hits
  • 16.10.2018, 13:32

ALT FLES MER VIRKELIG N


N har startskuddet virkelig gtt av. Eller, egentlig s gjorde det vel allerede det i sommer da vi tok valget om kjpe ny bolig, men med den fine sommeren vi hadde ir ble alt p en mte s fjernt. Man glemte litt bde tid og sted. N derimot er ting blitt annerledes. Ting fles mye mer virkelig n, og det er fordi vi hadde vrt frste mte forrige uke med utbygger og de ‘in charge’ for hele prosjektet.

Lite viste vi i forveien av dette mte hva vi kom til f vite. Spenningen var derfor til ta og fle p her i heimen, og sommerfuglene i magen var veldig tilstede(ihverfall hos meg) Hihi! Vi hadde noen nsker som vi virkelig hpet p f vite mer om, og heldigvis fikk vi vite alt det vi trengte og nsket og litt til. Mitt store nske var at kjkkenya som var tegnet inn p kjkkenet faktisk fulgte med, og det gjorde den. Hurra! Tenk, et kjkken med kjkkeny! Jeg drmmer meg bort allerede.

Valg av kjkken, farger, knotter, kran osv. m dessverre vent litt. Det frste vi m ta tak i er valg av ALT som skal p baderommene vre. Det er dette som haster mest f p plass, noe som sikkert blir minst like spennende som kjkkenprosessen. Min kjre snille far har heldigvis tilbydd seg hjelpe til med alt han kan. Etter mange rs erfaring innenfor faget er jeg sikker p at dette kommer veldig godt med for to som ikke kan fult s mye.

N er vi ihverfall endelig igang, og vi gleder oss mer og mer for hver dag som gr til flytte inn i vrt nye hjem. Dere skal selvflgelig ogs f vre med p reisen. Jeg gleder meg til vise alt som vises kan, noe jeg hper dere syntes er litt gy. Bloggen min kan ikke bare handle om Ulcers Collit og helse, for jeg er s mye mer enn bare det☺

  • 09.10.2018, 18:54

LIVET MED BARE TYNNTARM-TRENING


Det skulle trene har igrunn aldri vrt noe som har ligget i min natur fra ung alder. Det er kanskje ikke s rart nr sykdommen brt ut da jeg var 7-r. P den tiden var de fleste allerede godt igang med hndball- og fotballskole, mens jeg var en av de som mtte droppe ut. Etter tre store operasjoner begrenset det seg i lang tid hva kroppen klarte utfre av fysisk aktivitet. Det var bare snn det mtte vre til kroppen hadde restituert, noe som tok r. Da tiden var moden var det ikke vanskelig forst at kroppen trengte styrke etter r som sengeliggende. Valget falt seg derfor naturlig p rette fokuset mot nettopp styrketrening. Interessen startet vel i 17-rs alderen og har idag blitt min favoritt type nr det kommer til mosjonere.    

- HVOR OFTE TRENER JEG? :

Jeg har alltid et nske nr en ny uke starter om f trent to dager. Dessverre lar deg seg ikke alltid gjre. Det kommer helt an p hvor mye annet som skjer i lpet av uken som avgjr hvor mye energi som kan brukes p nettopp trening. Det sies at man fr mer energi av trene. I mitt tilfelle med det jeg har vrt igjennom har jeg aldri opplevd dette. Selvflgelig fler jeg meg bedre og kroppen fr det bedre, men kt energiniv m jeg lete lenge etter.

- HVA SLAGS STYRKETRENING? :

Med tanke p om tre operasjoner har satt en stopper for om det er noen form for styrketrening jeg ikke kan utfr m jeg konkludere med et nei. Dette med tanke p hvor jeg str idag. Selvflgelig, om jeg hadde vrt nyoperert hadde ting stilt seg annerledes. Siden ryggen min begynte hangle for noen r siden(noe som henger sammen med hvordan jeg er bygd opp innvendig) har jeg ftt erfare hvor viktig det er styrke kjernemusklene. Jeg har fulgt programmer som er satt opp av faglrte, uten noen form for komplikasjoner. Ellers er styrketrening utenom maskiner blitt noe jeg liker mer og mer. Det er frst da jeg fr kjenne p hva kroppen virkelig kan utfre.

- HVOR LANGE KTER? :

Jeg har blitt fortalt at en time er mer enn nok, s det er sjelden jeg bruker mer tid enn det. Man fr gjort s mye p en time, og for en kropp som aldri har fult energiniv er dette mer enn nok. Jeg slenger alltid p et kvarter med uttying. Det sies av mange at dette er bortkastet, men for min del har det blitt helt ndvendig.

I disse dager er kroppen min inne i en litt drlig periode. Magen fungerer som den skal, heldigvis, men jeg er bare s forferdelig trtt. Jeg tror faktisk jeg kunne sovet dgnet rundt uten problem. Det merkes p kropp og rygg at trening har blitt satt litt til side, men jeg er heldig at jeg fr bevegd meg spass mye p jobb. Samtidig har jeg funnet ut at lette gturer er en fin erstatning hvis styrketrening blir for hardt. Man rr ikke over helsen dessverre, og nr den forteller at n m det roes ned, ja da m ting roes ned.

Nr det kommer til trening og Ulcers Collit mener jeg at det ikke finnes noen fasit p hva som er rett og galt. Selv om styrketrening passer best for meg, behver ikke det bety at det passer best for deg. Det som gjelder er finne din egen greie. Man m kanskje tillate seg feile litt underveis, men det er jo snn man lrer ikke sant?

  • 04.10.2018, 17:53

EN ENORM LETTELSE!


- Snart to r har gtt siden jeg startet min kamp for mine rettigheter som kronisk syk. En kamp ingen forstr som ikke har vrt eller er i samme situasjon selv. Jeg har kjempet, grtt og ledd i ren frustrasjon nr ting har sttt p som verst. Idag har ting endelig tatt et vendepunkt. En gledelig nyhet jeg aldri hadde trodd skulle komme ‘s fort’.

Jeg snakker selvflgelig om min reise innenfor NAV-systemet. Tenk, idag fikk jeg endelig brev i innboksen p mitt NAV hvor det stod at sknaden min om gradert ufr var blitt godkjent. Jeg ble helt tatt p sengen da jeg ikke hadde trodd dette ble klart fr ut p nyret. At sknaden har ligget inne til utregning har gitt meg bekreftelse p at ting har gtt i riktig retning, allikevel har jeg ikke turt senke skuldrene fr det hele stod svart p hvitt foran meg. Akkurat n fler jeg en enorm lettelse. Etter ha sttt p arbeidsavklaringspenger i over ett r er ting endelig der de skal vre. Ja, det har vrt en kamp, og man skal vre frisk for vre syk, men nr man vet man har krav p noe s kan man aldri gi seg. Den som gir seg har tapt, s det tape var aldri i en valgmulighet nr det kommer til noe s viktig som min egen fremtid som kronisk syk med nedsatt arbeidsevne.

I skrivende stund sitter jeg med tusen sprsml i hode. Vedtaksbrevet var ikke mindre enn 10 sider langt, s dere kan skjnne det var mye informasjon ta for seg p en gang. Jeg har allerede lest det flere ganger og konkludert med at her m jeg ha hjelp. En e-mail er sendt til min saksbehandler, s jeg hper p svar s raskt som mulig siden oppstartsdatoen er allerede 1. November.

Til deg der ute som er i samme situasjon; Gi aldri opp! Har du en kronisk helsetilstand s st p ditt og det du vet du har krav p. Det kan ofte fles ut som systemet jobber imot deg og det du sier(tro meg, jeg vet). Selv om veien g fles uendelig lang, s er mlstreken innenfor rekkevidde. Du m bare ha troen p deg selv. Aldri gi opp troen p deg selv! Du vet nemlig best

  • 30.09.2018, 15:19

LIVET MED BARE TYNNTARM-SAMBOERSKAP


Jeg har mange ganger opp igjennom tenkt at jeg aldri ville komme til finne en som vil ta p seg det bli sammen med ei som lever med en kronisk helsetilstand. En som virkelig ville stille opp i tykt og tynt, med en forstelse for hvordan det hele er og kan bli. Brtt en dag stod han der, og en ny epoke i livet startet for oss begge.

Det startet tungt. Kroppen min skulle ikke gjre lett for oss i begynnelsen av forholdet. Jeg var i en veldig drlig periode som varte omtrent et halvt r fr ting roet seg. Legebesk og sykehus-underskelser er ikke akkurat hverdagskost for et ‘vanlig’ par. Det ble en reality-check. Spesielt for han. Var dette noe han nsket i sin fremtid. Heldigvis for meg har jeg aldri opplevd en eneste dag med tvil. Ihverfall ikke utad. Han har stilt opp i tykt og tynt og vrt en klippe jeg aldri trodde jeg skulle f.

Etter en stund tok vi steget videre. Det store steget hvor vi kjpte leilighet i lag og startet p et samboerskap. Etter manges mening skjedde det hele raskt, men vi tenkte som s at fungerer det ikke n, hadde det ikke fungert seinere heller. Vi hadde troen, og idag seks r seinere str vi her som ganske s nyforlovede. I sommer fikk jeg endelig sprsmlet jeg har ventet p en stund. Ringen er p plass og jeg kunne ikke vrt mer glad(og ikke minst klar) for det som kommer. Hihi!

Hvis jeg skal komme med mitt beste tips til dette med vre i et parforhold/samboerskap s m det vre penhet. Det er s viktig med gode dialoger for f ting til fungere. Jeg skal ikke skryte p meg at dette alltid har falt meg naturlig. Det er rart med det nr man har bodd for seg selv i mange r og kun har hatt seg selv ta hensyn til, s brtt m man tenke p andre enn seg selv. Med hard jobb har ting heldigvis idag blitt mye bedre. Min andre halvdel har selvflgelig mttet jobbe med sitt, og jeg med mitt. Det m jo alle som er i parforhold uansett, s det er ikke noe vi ser p som ‘unormalt’.

Oppsummert vil jeg si vi lever som samboere flest, med et forbehold om at jeg trenger mye hvile og svn. Vi har klart finne vr greie, og det hper jeg inderlig dere i liknende situasjon ogs gjr/har gjort. Vi fortjener nemlig oppleve ubetinget kjrlighet p lik linje som alle andre♥

  • 26.09.2018, 19:07

-EN SPENNENDE TID IMTE


Herlighet! Tenk, n er det allerede en stund siden vi var gale kjpte oss ny bolig. Det fles faktisk ut som en evighet siden, men det er jo fordi dagene og ukene suser avgrde. Vi har ventet og ventet i spenning(mest jeg) p vrt frste mte med eiendomsmegler og entreprenr, og idag tidlig tikket det inn en mail som virkelig setter startskuddet for det hele.

Om to uker skal vi endelig p vrt frste mte hvor all informasjon blir gitt. Jeg er s spent, og litt redd. Tenk p alle valg som skal taes. Fra farger, kjkken, fliser, ja helt ned til den minste lille detalj som valg av knotter. Heldigvis for oss har vi flinke venner som har litt mer greie p alt dette enn hva vi har som har tilbydd seg hjelpe. Dette taes selvflgelig imot med stor glede, men aller frst skal vi planlegge litt selv s fr vi se hvor langt vi kommer. Jeg har forsttt p vennepar av oss som har gtt igjennom samme prosess at det ikke er bare bare med alle disse valgene, s det er bare krysse fingrene for at det hele gr ‘smertefritt’. En ting er ihvertfall sikkert; det kommer til bli kjempespennede, og ikke minst lrerikt. Jeg regner med erfaringer som kommer ut av dette blir perfekt ta med seg videre inn i fremtiden hvor planen er bygge enebolig.

S n gjenstr det bare lade opp fr prosessen starter. Formen har heldigvis vrt litt lettere idag, s jeg hper den er p vei oppover igjen.

nsker dere en fin lille-lrdag videre, dere fine som stikker innom☺

  • 25.09.2018, 14:41

DET FLES S URETTFERDIG...


P et blunk var sommeren over. Den som var s etterlengtet etter en lang vinter. Hsten har meldt sin ankomst igjen. En rstid jeg egentlig liker veldig godt. Den sier til meg at det er okej roe helt ned. At det er lov til sitte inne i sofaen og se p TV-serier etter ha lpt rundt for f med seg alt man vil f med seg i cirka tre mneder. Indirekte sier den at det faktisk er lov vre litt ubrukelig n. Men hva er det som skjer da? Noe jeg igrunn liker svrt drlig, men som er s viktig ta p alvor.

De siste ukene har nemlig vrt veldig tunge. Kroppen er tung, hodet er tungt- ja igrunn fles alt litt trtt. Vret har forandret seg, noe kroppen fr fle p, og nr den tiden kommer hvor man roer alt ned kommer etterreaksjoner. Jeg er sliten. Det f med seg alt det sosiale, jobb, familie, samboer, trene... Det vre pliktoppfyllende og ekstremt glad i vre p farten varer kun s lenge fr en kronikers kropp sier stopp. Kommer jeg noen gang til lre meg en balansegang mellom alt for f en best mulig levemte eller er det bare snn det m vre fra en tid til en annen?

Jeg fler ofte p det at jeg har ftt udelt kun ett liv jeg skal leve, og etter alt jeg har vrt igjennom s vil jeg leve det p best mulig mte. Oppleve mest mulig. Det fles til tider litt urettferdig. Urettferdig at det ble meg som fikk kroppen som skal sette en stopper for ting, nr hode og hjertet s gjerne vil. Denne tanken tror jeg alle kronikere fr fra en tid til en annen. Noe annet ville igrunn vrt ganske rart. Det betyr uansett ikke at jeg nsker problemene mine over p noen andre. Jeg nsker ikke en gang min strste fiende(om jeg har noen) f en kronisk helsetilstand

Jeg m bare st i det hele. Lytte etter hva kroppen sier, smile og ta en dag av gangen. En ting er ihvertfall sikkert, og det er at jeg kommer meg ovenp igjen. Det gjr jeg alltid♥

  • 17.09.2018, 19:04

LIVET MED BARE TYNNTARM-ANGST


Hvis man sker p definisjonen for angst er den lik de aller fleste steder. Hvordan angst oppstr og hvilke symptomer mennesker fr kan vre s forskjellige. Jeg inns faktisk ikke at jeg slet med angst fr i voksen alder da jeg fikk en ganske stor wakeup-call.

Jeg husker mor og far prvde hardt og f meg til snakke med noen utenforstende da det stormet som verst. Men hvem unge i en alder av 7-8 r vil snakke med en psykolog eller lignende. Mor og far var jo den trygge havnen. Ingen andre. Jeg lente meg nok ekstremt mye p de etter som rene gikk. S kom tenrene og tiden hvor man bekymret seg lite for helse generelt. Utrolig nok, etter alt jeg hadde vrt igjennom, bekymret jeg meg lite da. Jeg var jo frisk, og lik alle andre p min alder- trodde jeg. Nr 20-rene kom begynte ting snu. Tankegangen forandret seg og redselen for bli syk p ny- eller enda verre tanken av det kunne f noe annet oppe p toppen av det hele dukket opp ganske ofte. Det ble en ond sirkel. Jeg hadde selvflgelig gode og drlige dager, og de drlige dagene dukket opp i samhold med at formen og magen fungerte p halvt hold.

Da jeg fylte 25 hadde helsen hanglet en stund. Det er jo det den kan gjre nr man har en kronisk helse. At angsten var p sitt verste akkurat da er ikke til legge skjul p. Jeg var livredd for alt. Blod p papiret etter toalettbesk, urolig mage og ikke minst et lavt energiniv. Allikevel mtte det noen andre enn mor og far til fr jeg fikk opp ynene. Min kjre samboer sa til slutt klart ifra; ‘Du m ta tak i angsten din, hvis ikke kan vi ikke leve sammen’. Det var en hard, brutal og rlig beskjed, men ogs kjrlig. Fr den tid hadde jeg aldri tenkt at all redselen jeg satt inne med kunne g utover andre mennesker. Ei heller at den kunne defineres som angst. Jeg tenkte at dette var noe som fulgte med etter alt jeg hadde vrt igjennom, noe som for s vidt er sant, men... S uvitende kan man faktisk vre.

Jeg forstod da at dette var en jobb jeg mtte ta. En hard og lang jobb som idag etter X-antall timer med profesjonell hjelp ikke er p langt nr ferdig. Jeg har klart meg ganske bra de to siste rene. Eller mye bedre ihverfall. N er ikke angsten for sykdom det som tynger meg mest, men heller tanken p det skulle f barn. Hvordan vil helsen min takle det hele bde fr, under og etter et svangerskap? Jeg har i en periode tenkt p oppske hjelp igjen, uten helt vite hvilken vei jeg vil g. Jeg fr fundere litt til fr jeg m finne ut av dette. Det er jo faktisk bare meg selv som kan ta tak i dette. Ingen andre.

- Hvis jeg kan komme med en oppfording ut ifra det jeg har skrevet om n s mtte det vre oppske hjelp s fort man merker den onde sirkelen med vonde tenker. Jo lenger man venter, jo vanskeligere blir alt. Jeg skulle nske jeg hadde hrt p mor og far i ung alder. Jeg ser jo det s klart n. Heldigvis er det aldri for seint. Glem ikke det☺

  • 12.09.2018, 19:57

BILDENE SOM VISER ALT


- Bildene er lnt av Inviso AS / fotograf Jon Lundeby -

Da var det endelig p tide med litt blogg oppdatering igjen. Som jeg har sagt s mange ganger fr flyr dagene avgrde. Samtidig har den siste uken vrt superhektisk, og med et energinivet som ikke er helt p topp blir alt litt s som s. Det er vel typisk det, nr kroppen skal stille seg om fra sommer til hst. Regner med flere kjenner seg igjen der? ☺

Anyways, for litt siden nevnte jeg for dere at leiligheten vr skulle fotograferes fr salget i Februar. Det fltes nesten ut som himmel og jord ble satt i bevegelse fr denne shooten. At det skulle vre s mye gjre i forkant hadde jeg aldri trodd, men hva gjr man ikke for f de beste bildene. Jeg nevnte ogs at jeg hpet s inderlig vi fikk se bildene. vente til Februar hadde vrt veldig kjedelig. Heldigvis hadde vi en superhyggelig fotograf p besk som gjerne ville dele bildene sine med oss og dere. Gjett om jeg ble glad. De ble superfine, s vi kunne ikke vrt mer fornyde. Jeg har valgt ut de jeg liker best, s her kommer de!

Det var s gy flge med p hvordan han jobbet under den drye timen han var her. Og bildene viser p en mte alt. Han har jo et greit proffere kamerautstyr enn hva jeg har, s vinklene enkelte bildene har blitt tatt i hadde vrt umulig for meg og mitt kamera. Virkelig artig var det se leiligheten p denne mten.

N fr vi bare X fingrene for at all jobben som ble gjort i forkant gjr susen nr annonsen kommer ut. Hele prosessen er s spennende. Jeg velger se det p mten som at den markerer slutten p en epoke i livet, men samtidig starten p noe nytt. Jeg elsker det!

  • 04.09.2018, 16:09

LIVET MED BARE TYNNTARM-FAMILIE


Ja, hvor skal jeg starte... Vi var en familie p fire; mamma, pappa, storesster og meg. Livet var ganske s normalt fr jeg ble syk(sett bort ifra min mors helse som heller ikke var p topp). Til tross for dette gikk dagene sin gang fr det sa stopp. Sykehuset ble vrt andre hjem og i enkelte perioder det eneste. Siden mamma allerede var ufr, ble det automatisk hun som bodde mesteparten av tiden med meg. Pappa dro p jobb, mens sster fortsatte skolegangen. Livet som en gang gikk sin gang og var ganske s normalt skulle de neste rene vise seg bli det stikk motsatte.

Det tok lang tid fr de faktisk fant ut hva det feilte meg. Etter utallige prver og medisineringen fant de omsider svaret at det var Ulcers Collit. Jeg var p den tiden den frste norske unge jenta med pvist Ulcers Collit, noe som forklarer tiden de brukte p f stilt diagnosen. I 1997 ble sykdommen kalt for en ‘gammel-manns-sykdom’, s at ei ung jente skulle ha dette var nytt for alle. Leger og sykepleiere i Fredrikstad gjorde sitt beste, men mangel p ekspertise gjorde det hele ekstra tungt. Takk Gud for min mor som faktisk hadde jobbet som hjelpepleier p barneavdelingen der jeg l. Hun ga meg ekstra trygghet, og kampene jeg var for ung og syk til kjempe selv, kjempet hun. Jeg elsker hele min familie, men det min mor har gjort for meg, med tanke p sin egen helse, er unikt og stort. Jeg fr faktisk trer i ynene nr jeg skriver dette, og det sier alt.

Operasjon en og to ble begge utfrt p Haukeland Sykehus i Bergen - en kraftig lungebetennelse midt oppe i det hele, hvor jeg ble haste-fraktet til Ullevl, og for ikke glemme den forferdelige tarmslyng-episoden var bde mor og far med. De ofret alt, og stiller fortsatt opp i tykt og tynt. Jeg forstr det er slik det er vre en forelder. Da ofrer man alt. Jeg s det kanskje ikke s godt den gang da, men det er kanskje ikke s rart. Heldigvis ser jeg det krystallklart idag, og jeg kunne ikke vrt mer takknemlig. Det er nemlig ingen selvflge ha to foreldre som er sammen og som vil gjre alt for barnet sitt. Jeg fler meg veldig heldig der. Tenk at de fortsatt er sammen den dag idag. De er en gullmedalje verdig.

Idag ser jeg p oss som en sterk familie. Jeg tror vi str sterkere sammen etter alt vi har vrt igjennom. Allikevel har det krevd s utrolig mye av oss alle fire, noe som har gjort at vi fortsatt har ting vi jobber med alle sammen. Det er snn det blir nr man har gtt igjennom noe slik som vi har gjort. Det var en kamp da og vi har vre egne kamper n. Men det er vel snn livet er? Ingen ting er perfekt, og det er jeg igrunn ganske glad for.

- The love of a family, is life’s greatest blessing🖤

  • 29.08.2018, 20:44

VELKOMMEN HJEM TIL OSS!


Tenk at det snart er seks r siden vi flyttet inn i leiligheten vr. Vr frste leilighet i lag. Den var stor nok den gang da, for s vidt ny og helt perfekt. Tiden har flydd og n str vi snart i drstokken p vei videre til en ny bolig p et nytt sted. Det er snart p tide bygge et nytt hjem, men innen den tid skal vi nyte vr siste hst og jul her.

For brtt kommer hsten, vinteren og s jul, og allerede i februar skal leiligheten vr legges ut for salg. Det er nesten litt vemodig, men det er p tide ta ett steg videre i livet vrt. Et steg som uten tvil kommer til bli spennende. Vi ligger ikke p latsiden nr det kommer til salget, for allerede imorgen kommer fotografen og skal ta bilder til annonsen. Bedre lys gir bedre bilder, s derfor falt valget naturlig gjre dette n. Det er jo koseligere se helheten med blomster og grnt i stedet for sn og slafs. En hel uke med svette og en smule hye skuldre har gtt med i forberedelsen. Jeg m si meg overrasket over all jobben som ligger i forkant av en slik fotografering, men forstelsen er der s her har det bare vrt brette opp ermene. Hihi☺Heldigvis for oss har jeg en storesster som jobber med boligstyling, og hennes siste finish gjorde det hele perfekt. Vi er n klare. Velkommen inn til oss i vr fine leiligheten!

N ligger jeg her som slakt i sofaen, s spent p morgendagen. Er det vanlig f se litt bilder underveis? Noen som vet?

Hper dere har hatt en fin onsdag? Nyt resten av kvelden dere fine som titter innom☺

  • 27.08.2018, 20:27

LIVET MED BARE TYNNTARM-ALKOHOL


I en alder av 9-r og ‘ferdig’ operert for tredje gang var alkohol noe av det siste jeg tenkte p. For meg var alkohol en fjern ting. Noe de voksne koste seg med inni mellom som ikke vi barn kunne smake p. Allikevel ble jeg fortalt hvordan kroppen min kunne reagere ved inntak av denne drikken og hva jeg burde passe p. Tynntarmen suger visst nok opp alkohol raskere enn for de som har et vanlig fordyelsessystem, og nr tykktarmen da var borte kunne dette bety ekstra rask beruselse. Informasjonen la seg i en minneboks i hjernen, til den en dag flere r seinere skulle bli tatt frem igjen.

Jeg husker godt mitt frste mte med alkohol. Det var i en alder av 16 r at den frste rusbrusen ble pnet og drukket. Jeg drakk en, to, tre og fire fr jeg stoppet. Egentlig kan jeg ikke si jeg merket noe spesielt, noe som igrunn fltes deilig, for da visste jeg litt hva kroppen tlte. Etter hvert som tiden gikk og diverse sterkere saker kom p banen holdt jeg meg fortsatt til denne rusbrusen. Tanken p innta luguber hjemmebrent i et annerledes system fristet lite, og det var jo stort sett det som var lett f tak i en alder av 17. Jeg skal ikke juge og si jeg aldri har smakt, men det ble med det. Nr 18-rs dagen min nrmet seg smakte jeg p hvitvin for frste gang. Den var st og god, nesten som saft og ble en stor favoritt ganske raskt. Siden den gang har vin vrt min favoritt, men ikke s mye de ste variantene lenger.

S hvordan reagerer kroppen p dette med alkoholinntak? Hadde legene rett?

Jeg m rlig innrmme at jeg har hatt min tid p dansegulvet ute p byen med jentene. Jeg drakk vel aldri noe mindre enn de, men ble aldri noe mer beruset heller. Jeg har aldri mistet nkler, mobil eller bankkort, og i en alder av 30-r m jeg si meg fornyd med det. Uansett, dagen derp gikk alltid bort til sove, sove og atter sove. Energinivet var brukt opp natten fr, og slik har jeg det fortsatt idag. Det er sjelden jeg blir skikkelig drlig/fyllesyk, men jeg blir utladet. Hvis ikke magen hadde trengt mat dagen derp, er jeg sikker p jeg kunne sovet rundt. S det legge planer for oss her i heimen dagen etter en fest er egentlig umulig. Trist, men det er prisen betale hvis man absolutt m drikke og leke dronning av dansegulvet.

Jeg vet ikke om kroppen min tler alkohol noe bedre enn andre i min situasjon. Det blir litt det samme som dette med kosthold. Noen tler det ene bedre enn andre. Enkelte kan kanskje ikke konsumere alkohol i det hele tatt. Det finnes ingen fasit. Jeg tok uansett et valg nr jeg smakte for frste gang, deretter enda et siden jeg ikke lever et alkoholfritt liv, og det str jeg for.

- Dette innlegget er basert p mine erfaringer, og er derfor p ingen mte noen fasit. Ulcers Collit er en sykdom som agerer veldig ulikt fra person til person, noe jeg fler er veldig viktig poengtere.

  • 26.08.2018, 20:29

LIVET MED BARE TYNNTARM-KOSTHOLD


Jeg glemmer aldri hvordan livet mitt ble snudd p hode da jeg fikk diagnosen Ulcers Collit. (For dere som ikke kjenner til denne sykdommen er dette 'enkelt' forklart en betennelsessykdom som angriper hele eller deler av tykktarm samt endetarm). Jeg gikk fra vre en livsglad og aktiv jente til det stikk motsatte. Mat og kosthold hadde aldri vrt et problem helt til dette ble det store og eneste problemet. Sprsmlene om hva jeg kunne og ikke kunne spise var p den tiden noe leger hadde drlig kunnskap om. Hverdagen ble brtt en eneste stor utprvning av hva den betente tarmen kunne tle. En periode fltes det ut som jeg ikke kunne spise noe som helst, men det var selvflgelig enkelte produkter som var pesten selv for tarmsystemet.

NEI-mat med Ulcers Collit:

Pizza

Pasta

Taco

Plser

Kjtt

Melk

Flte

Gjrbakst

Etter et mislykket forsk p roe ned betennelsen i tarmen ved bruk av medisiner, kostholdsendring og utlagt tarm ble omsider hele tykk- og endetarm fjernet. Dette ble den eneste utveien for meg. Det ble dannet en beholder av tynntarmen min(Bekkenreservoar) som fyller seg opp og sier ifra nr den m tmmes. Jeg gr derfor n p toalettet som de fleste av dere andre gjr. Den 'vanlige' mten. Men igjen skulle kostholdet endre seg drastisk, for det som en gang hadde vrt pesten kunne n vise seg ikke vre det. Dette mtte selvflgelig prves ut med varsomhet. Til tross for dette dukket det opp andre produkter som virkelig var nei nei. Tykktarmen suger opp og fordyet det meste av hva en person spiser, og med den borte mtte nye hensyn taes. Dette er hva jeg absolutt ikke kan spise idag:

NEI-mat med Bekkenreservoar:

Popcorn

Appelsin

Klementin

Ananas

Banan

Naturtarm (p plser)

Seige skall som f.eks p epler

Trevlete fruktkjtt

Ellers som dere ser spiser jeg det meste n. Jeg fler meg ekstremt heldig som faktisk kan dette da det p ingen mte er noen selvflge. Jeg er uansett avhengig av punktlige mltider, fullkorn for konsistens og det tygge maten godt. Med andre ord s er jeg alltid sist ferdig med spise, men det gjr meg ingen ting nr jeg har friheten til innta omtrent hva jeg vil. Ja, jeg savner frukt, men det blir en liten pris betale for alt det andre jeg n slipper savne. Jeg kan fortsatt spise et godt variert kosthold, noe jeg ikke trodde jeg skulle f gjre igjen i en alder av 8-9 r.

- Dette innlegget er basert p mine erfaringer, og er derfor p ingen mte noen fasit. Ulcers Collit er en sykdom som agerer veldig ulikt fra person til person, noe jeg fler er veldig viktig poengtere. Jeg hper uansett dette innlegget kan vre til hjelp for noen der ute. Det hadde gjort meg veldig glad.

  • 21.08.2018, 11:09

LIVET MED BARE TYNNTARM


Jeg har lenge vrt i tenkeboksen om skrive litt pent og rlig igjen nr det kommer til min helse. Jeg planla faktisk gjre dette for en stund siden, men s falt det hele bort i hektisk hverdag, brtt kom sommeren og den gikk, og n sitter jeg her funderer igjen. Jeg har bestemt meg for hoppe i det!

Jeg vet det er mange med Ulcers Collit som fortsatt syns det drlig veiledning fra ekspertise. De sitter med sprsml de rett og slett ikke fr svar p. Eller de fr kanskje svar til slutt, men det mtte be om svar p sprsml i en slik situasjon hvor man egentlig bare skulle ftt all informasjon automatisk er bare vondt og ekstra belastende. Bare for noen dager siden dukket det opp en fortvilet melding fra en person i en forening vi begge er medlemmer i, som angr nettopp dette temaet. Jeg trodde ting hadde blitt bedre siden jeg ble operert for siste gang i 1999, noe det ogs sikkert har blitt. Men at det fortsatt skjer er bare veldig trist.

Min plan i ukene fremover er dele opp min historie, tips og informasjon i kategorier s det ikke blir for mye p en gang. For det er mye! Jeg hper jeg kan n ut og hjelpe noen som trenger det. Om det s bare kan hjelpe en person er mlet ndd og det hadde gjort meg s glad. Uansett blir deling av disse innleggene satt stor pris p. S hjelp meg gjerne dele slik at jeg kan n ut til s mange som mulig.

Jeg nsker dere alle en herlig tirsdag! Her str snart jobb p agendaen☺

  • 19.08.2018, 20:03

ER DET SLIK HIMMELEN SER UT?


Jeg har aldri hatt et nrt forhold nr det kommer til dette med religion og tro, men er det en ting jeg virkelig hper er sant s er det at det finnes et liv etter dden. At man faktisk kommer til himmelen.

Alle har vel sikkert en eller annen gang(eller kanskje flere) tenkt over hvordan det skalte himmelriket ville sett ut. Jeg personlig m si jeg s inderlig hper at alt er hvitt og rent, at havet eksisterer og selvflgelig at sola skinner hver dag. Litt snn som opplevelsen vi fikk i sommer da vi tilbrakte dagen p Puro Beach i Palma. Mens jeg l p solsengen tenkte jeg faktisk; n fler jeg at jeg er himmelen. Jeg har aldri fr opplevd en slik fantastisk plass, og av alle steder s fant vi det i Palma De Mallorca. Alt var hvitt og rent, sola skinte fra skyfri himmel, mat og drikke ble servert, det kom avslappende rytmer fra hyttalerene og selvflgelig fantes det havutsikt.

Skulle jeg ha s rett at dette eksisterer? At det faktisk finnes et slikt himmelrike?

Hva slags tanker har dere om dette temaet?

  • 16.08.2018, 19:22

Bryllups-planleggingen


- REKLAME -

Gudene vet hvor mange sprsml vi har ftt siden forlovelsen som omhandler dato, sted osv. Jeg forstr folk er nysgjerrige, spente og glade p vre vegne, noe som selvflgelig ogs gjr oss glade. Men nr er det egentlig riktig gifte seg etter en forlovelse? M man gifte seg etter et r som s mange velger gjre?

Denne veien passer uansett ikke for oss. Dessverre m bde familie, venner og vi smre oss litt lenger med tlmodighet fr den store dagen kan finne sted. Det hele handler egentlig litt om penger. Som jeg har fortalt dere tidligere har vi ganske nylig kjpt hus, med overtakelse psken neste r. Dette har vrt en spass stor investering for oss som m prioriteres fr et bryllup. Jeg tror vi begge er ganske enige om hvordan vi vil at denne dagen skal vre, s det er bare brette opp ermene og spare. Det er det verdt.

Selv om det ikke blir bryllup med det frste har jeg selvflgelig startet leke med alle mulige tanker. Jeg er en stor-planlegger som liker ha kontroll, og let?s face it; hvem jente vil ikke ha det i en slik anledning. Hihi! Venninnene mine er 100% sikker p jeg kommer til bli en liten bridezilla, noe jeg skal prve alt jeg kan unng. Er det ting jeg uansett har hatt klart lenge(vi snakket faktisk om det uken fr forlovelsen) s er det hvem som skal ordne negler, vipper og sminke. Jeg har lenge gtt til jentene som jobber i Sara?s Nailfashion og det gr ikke an legge skjul p at jeg har ftt en spesiell kjemi med Narmin. Hun er et unikt menneske som bde er pen, herlig og dnn rlig. Og ikke nok med det s er hun r i sitt fag. Jeg klarer nesten ikke vente til dagen kommer hvor hun skal utfre sin magi.

Det er godt ha noe p plass ihvertfall. S fr ting komme litt etterhvert. Vi har veldig god tid p oss, noe jeg er glad for. Bryllups-planlegging krever tid. Mye tid. Men det er det ogs verdt, for dette skal bli en av de strste dagene i livet vrt. Jeg gleder meg!

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign