hits
  • 08.01.2018, 19:54

2017 - DE BESTE MINNENE II


De beste minnene fra 2017 frem til juni tilhører nå historiebøkene. Snart vil de resterende seks månedene gjøre det samme. Jeg fortsetter der jeg slapp sist, og måneden er da selvfølgelig Juli.

- Juli 2017 -

Dette var en måned jeg følte ikke kunne komme fort nok. Sommerferie stod for dør, og vi skulle ut å reise. Destinasjon - Miami Beach. Etter en lang flytur kunne vi endelig sette føttene på utenlandsk jord. Utforskningen av et nytt sted kunne begynne. Det var varmt og klamt, men for sted! Jeg er uendelig glad for at jeg har fått oppleve noe så stort som dette.

- August 2017 -

Tenk at vi klarte å få til en jentetur ned på hytten til mor og far i Sverige. Siden vi nå har trådd inn i de mer voksne rekker, er det ikke alltid like lett å få det til å klaffe, men det gjorde vi altså til slutt. Denne turen er uten tvil det beste minnet fra August.

- September 2017 -

September var en rolig måned, noe som egentlig passet meg veldig greit. Som jeg har nevnt tidligere er det ikke alltid de store hendelsene som bør bety mest, men også de små. Som for eksempel da vi begynte pakke opp flotte høstnyheter på jobb. Jeg fikk meg en ny favoritt genser og var strålende fornøyd med det.

- Oktober 2017 -

Dette var en fin måned. Høstens farger strålte seg ofte i solen, og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har vært i så godt humør når været har blitt kaldere og man vet at vinteren lurer rundt neste sving. Jeg fikk opplevd bursdagen til en venninne i Oslo. Dessverre tok jeg bilde- og bloggfri(noe jeg angrer på nå) Jeg fikk være med på NSI Nail Awards hvor jeg fikk ha med meg en venninne og sist men ikke minst så lekte min kjære og jeg + et vennepar turister for en dag i Fredrikstad sin egen old town, nemlig Gamlebyen.

- November 2017 -

Førjulstiden for min del(og sikkert mange andre) starter allerede i November. Juleforberedelser og julebord med jobben er to av høydepunktene denne måneden. Men det største av de alle var da jeg valgte å stripe håret mørkt. En total forandring, noe jeg trengte.

- Desember 2017 -

Her sitter jeg igjen med masse gode minner, så jeg har bare måtte velge ut noen. Julebord med jentene er et av årets største høydepunkt, julaften med familien og selvfølgelig nyttårsaften som min kjære og jeg arrangerer her hjemme.

Og vips, så var var året 2017 over. Det nye året har så vidt begynt. Jeg gleder meg til å dele nye opplevelser, erfaringer, og opp- og nedturer med dere.

To be continued....

  • 04.01.2018, 19:53

2017 - DE BESTE MINNENE


Igår skrev jeg kanskje litt tankefullt og grovt om hvordan året 2017 har vært. Idag tenkte jeg å fokusere på det positive. Det er trods alt de positive tingene her i livet som som gjør at man kommer seg igjennom perioder hvor ting kan virke ganske mørkt. Dette kan være alt fra små opplevelser til de litt større, men de er begge så viktige og absolutt nødvendige.

Siden fokuset idag ligger på det positive, tenkte jeg å dele med dere en aldri så liten bilde-års-kavalkade av de opplevelsene som betydde mye for meg i 2017. Dette har jeg aldri gjort før her på bloggen, så jeg tenkte det kunne være litt artig. Jeg starter selvfølgelig med Januar og avslutter med Juni. Resten kommer seinere. Hihi!

- Januar 2017 -

De første bildene jeg vil dele med dere er fra Norges første Winter Classic. For ei hockey glad jente var det stor stas at min hjemby fikk være den første byen i landet som noen gang har arrangert noe slikt. Kampen var dessverre forferdelig dårlig, men alt i alt en fantastisk opplevelse jeg ikke ville vært for uten. Bursdagshelgen jeg hadde i Oslo lever jeg på fortsatt. En hel helg med gode venninner var akkurat det jeg trengte i en litt tung periode.

- Februar 2017 -

Denne måneden er for mange veldig trist og grå, men ikke for meg. Dette er min måned, nemlig den måneden på året hvor jeg kom til verden. Det betyr bursdagsfest. Jeg elsker å ordne istand og invitere venner. En ekstra god unnskyldning er det jo når man har bursdag for å gjøre nettopp dette.

- Mars 2017 -

Mars var en ganske rolig måned. Den største oppturen var uten tvil da jeg fikk ønske velkommen til nok en LV-veske i samlingen min. Denne gangen en rød vintage skatt som jeg hadde siklet på veeeeldig lenge. Jeg tror jeg har en ting for røde vesker??

- April 2017 -

Denne måneden var ganske tung, derfor var det ekstra godt når påsken kom å rømme til hytta for litt hygge med familien. Hver påske arrangerer mamma og pappa grill på verandaen for familie og venner. At vi var 30 personer på plass den dagen er jeg nesten sikker på. Utrolig hyggelig var det.

- Mai 2017 -

Her ble ting hektisk igjen. Veldig hektisk, men sååå gøy! Jeg klarte å få med meg to utdrikningslag, et bryllup og 17. Mai feiring. Fantastiske minner jeg er så glad jeg har fått oppleve, og ikke minst så glad for at helsen min tillot det og bestod i etterkant.

- Juni 2017 -

Nok en hektisk måned stod for dør. Et flott bryllup, en gøyal festival(Idyll Festivalen) og en fantastisk sommerdag hvor vi lånte leiligheten til moren av ei venninne. Den sommerdagen var uten tvil en av de beste dagene hele sommeren for min del. Ingen plager i hverken mage eller rygg er sjeldent, så jeg takket og bukket, og NØT.

To be continued....

  • 03.01.2018, 20:38

HVOR BLE TIDEN AV?


Datoer lyver aldri, og det skremmer meg nesten litt at idag står det 03.01.18 i kalenderen. Hvor ble de siste 365 dagene av? Det sies at jo eldre en blir jo fortere går både dager, uker og måneder, noe jeg det siste året har kjent veldig på.

2017 bydde på mye. NAV, jobb og helse tok opp mye av min tid. Heldigvis med mindre jobb klarte helsen alle disse utfordringene som ble kastet dens vei. Mindre jobb førte også til at jeg fikk med meg alt jeg ønsket å få med meg. Bursdager, brylluper, ferier og konserter. Jeg klarte utrolig nok å finne en balanse for meg selv og min helse oppe i det hele, noe jeg faktisk er ganske stolt over. Brått så befant jeg meg i en pynte-nyttårsbord-situasjon. Et nytt år var på vei. Hvor ble tiden av? Jo, i en haug med oppturer, nedturer, utfordringer og mestring.

Idag står det som sagt 03.01.18 i kalenderen. Det skremmer meg litt, men samtidig er jeg klar for et nytt år. Nye opp- og nedturer, utfordringer og mestring. Minner skal lages og lagres for resten av livet. For det er sånn livet går....

MED ØNSKER OM ET GODT NYTT ÅR FOR DERE ALLE.2018; BRING IT ON!

  • 24.12.2017, 11:31

OG DEN HELDIGE VINNEREN ER


-Samarbeid-

God morgen og god jul alle sammen! Jeg håper dere har hatt en fin og rolig start? Selv har vi vært våkne siden 08.00 her i heimen. Julefrokost og Astrid Lindgren?s Jul er allerede unnagjort. Det blir ingen jul uten Astrid for min del, og i skrivende stund ruller Tre nøtter til Askepott som også selvfølgelig er et must.

MEN det jeg uten tvil har gledet meg mest til idag er å trekke den heldige vinneren av et fantastisk nytt neglsett hos Sara?s Nailfashion. Hvor gøy er det ikke å få dele ut en ekstra julegave til noen. Giveawayen ble dessverre ingen hit her på bloggen da en del av dere bor for langt avgårde. Veldig synd(det skal taes til etterretning). Derfor kjørte jeg igang giveawayen på min Instagram, som heldigvis ga flere påmeldte.

Anyway, vinneren er nå trukket. Gratulerer så mye til:

Takk til dere alle som meldte dere på. Jeg skulle gjerne gitt dere alle et neglsett, men det går dessverre ikke. Det jeg kan gjøre er å sende varme ønsker om en fredfull jul. Ta vare på familie og venner, og sist men ikke minst nyt. God jul alle sammen!

  • 21.12.2017, 17:22

- SLIK UNNGÅR DU STRESS I JULESTRIA


For en stressa person som meg selv skal det ikke mye til før det bikker over. Jobb, vasking, handling, familietid, ja alt skal igrunn sjongleres i disse førjulsdagene. Spør du meg virker det umulig å ikke la seg stresse...

Så lenge jeg kan huske har julen vært en hektisk tid. Jeg har ‘alltid’ jobbet i butikk, og butikkarbeid før jul er veldig krevende. Jeg har i alle år tatt på meg for mye. Jobbet for mye, og har bare bare skullet alt annet i tillegg.

Det siste året har jeg jobbet mye mindre enn jeg noen gang har gjort, med tanke på prosessen jeg er i med gradert uføre søkingen. Iår har jeg derfor sagt til meg selv at førjulsstria(som mange kallet tiden vi er inne i), den skal ikke vinne. Jeg skal ikke la meg stresse, for egentlig har jeg ingen grunn til det. Før den mest hektiske tiden startet hadde jeg derfor gjort meg opp en mening om hvordan ting burde være for meg og min helse. Ulcerøs Collit og stress går nemlig svært dårlig sammen. Og med mindre jobb har jeg følt at jeg har hatt en god mulighet til å prøve noe nytt. En ny rutine rett og slett.

Den nye rutinen har etter min egen mening vært en suksess. Min samboer hevder han ikke har merket noe særlig forskjell på meg generelt, men jeg merker det selv. Hva jeg har gjort er egentlig ganske enkelt. Så jeg tenkte å dele mine 6 beste tips til hvordan en kan stresse ned. Selv om jeg jobber mindre enn mange, mener jeg nemlig at dette kan fungere like bra for alle man alle.

1. Planlegg julegaver i god tid før det verste rushet setter igang. Jeg lovet meg selv å være ferdig med alle gaver før 1. Desember, noe jeg klarte. Dette er veldig lett å faktisk gjennomføre, og så føles det ikke så drastisk for lommeboken som når alt kommer på en gang.

2. Ta dere god tid til å slappe av. Man må ikke nødvendigvis få med seg alle julebord, familiesammenkomster, fester osv. Det er lov å si nei om kroppen sier at nok er nok.

3. Legg inn lette treningsøkter der det skulle passe. Det blir mye god mat og ekstra hygge for de fleste, og litt lett trening hjelper så mye både for det fysiske og psykiske. Det skal gjerne ikke mere til enn en god gå-tur.

4. Pust med magen. Vi nordmenn er generelt ekstremt dårlig til å puste med magen, noe som ikke er bra i det hele tatt. Hvis stress er på vei til å ta helt overhånd, stopp opp i fem minutter og bare pust. Hold på magen og kjenn at den fyller seg med luft og slipp den sakte ut etterpå. Dette er noe jeg faktisk bruker daglig og er ekstremt effektivt.

5. Sov nok. Er nattesøvnen dårlig, så sov heller når trangen er der. Dette er selvfølgelig ikke optimalt, men det er bedre enn å ikke sove i det hele tatt mener nå jeg.

6. Sist men ikke minst senk skuldrene. Skuldre oppe under ørene er absolutt ikke bra for kroppen. Dette skaper spenninger som kan gi langvarig plager i form av muskelspenninger eller låsninger.

Dette er enkle ting å utføre ikke sant?

Til tross for at jeg veldig ofte stresser har dette fungert som bare den. Imorgen er det siste dag på jobb for min del, før julestria er over og julefreden kan snike seg inn i kropp og sjel. Jeg har faktisk mer overskudd igjen, noe som gjør at jeg er litt ekstra klar for julen dette året.

  • 20.12.2017, 20:30

- ET ØNSKE OPPFYLLES


Jul... - Har du noen gang tenkt på hva julen betyr for deg? Sånn innerst inne?

Da jeg var ung var det selvfølgelig gavene under juletreet som var det ‘ultimate klimaks’. Det å pakke opp gave etter gave. Line de opp langs stueveggen i håp om at jeg fikk mer enn min storesøster. Den gang da var jeg utvidende. Uvitende når det kommer til hva julen egentlig betyr. For den betyr jo så mye mer. Både på godt og vondt.

Dessverre er dette en tid som både er elsket og hatet. For julen er ikke bare gaver, god mat, familietid, hjerterom og varme. Denne tiden betyr for så mange ensomhet, vonde minner og det å ikke føle at en strekker til. I voksen alder er dette noe jeg har blitt veldig opptatt av. Det har faktisk skjedd flere julaftener på rad at jeg sittet å følt på hvor heldig jeg er. At hvorfor skal jeg være så heldig når det er så mange som ikke har noe eller noen. Heldigvis har jeg en mor som brenner for å hjelpe mennesker. Mennesker som som ellers i året ikke har det så greit, og som gruer seg ekstra til julen av forskjellige årsaker. Jeg ble fortalt ganske enkelt at jeg måtte glede meg over det jeg hadde - fordi jeg fortjente det, men at jeg fikk gjøre noe. Bidra rett og slett til at andre kanskje kunne få det litt bedre. Dette er nå noen år siden nå, og siden den gang da har jeg alltid passet på å gjøre en god gjerning. En gjerning som for meg ‘koster’ så lite, men som for en annen kan bety så mye.

På det digre juletreet som står på senteret der jeg jobber henger det masse hjerter med ønsker fra barn som gruer seg til jul. De siste årene har jeg donert bort vinterklær, men iår var jeg ikke i tvil da jeg fikk vite hva disse hjertene betydde. Når det største ønske til ei jente på 14-år er sminke, ja da skal hun selvfølgelig få sminke. Jeg smilte i det jeg handlet, betalte og leverte gaven for innsamling. Uten tvil den beste julegaven jeg har kjøpt iår. Noe som hadde vært enda bedre er å få kunne levert gaven selv, men jeg får nøye meg med at et sted her i Fredrikstad så oppfyller jeg et ønske som mest sannsynlig ikke hadde blitt oppfylt hadde det ikke vært for dette røde hjerte og organisasjonen Hjelp oss å hjelpe.

  • 11.12.2017, 19:04

EN STOR SKUFFELSE...


- For nesten 6 måneder siden ble klagebrevet sendt avgårde til NAV. Et klagebrev som den gang da føltes helt unødvendig å måtte sende inn. Allikevel var avslaget på søknaden en faktum, så det måtte gjøres.

Søknaden omhandlet at jeg skulle fått arbeidsavklaringspenger på samme grunnlag som de som er unge uføre. Det var min saksbehandler som mente dette uten tvil var noe jeg hadde krav på, og sendte derfor en søknad uten at jeg visste det(absolutt i beste mening). Dessverre skulle det vise seg at hans kollegaer i nord ikke var være enige. På det tidspunktet var jeg faktisk ikke klar over at dette var mulig før jeg satt med et brev hendene hvor avslaget stod der svart på hvitt.

Skuffelsen ble stor på lørdag da jeg åpnet et brev med nok et avslag. De mener fortsatt at arbeidsevnen min ikke ble nedsatt før fylte 26år og at den kanskje ikke er livsvarig. HALLO!! Hva er det som må til for å nå igjennom? De har all sykdomshistorikk. En blekke så tykk som et leksikon. Ja, jeg har prøvd å jobbe fult lenge og vel, men jeg har levd på lånt tid akkurat der. Min kropp er ikke medisinsk sett kapable til å klare dette(noe jeg fikk beskjed om i ung alder, men som jeg så hardt har prøvd å motbevise). Det var dømt til å si stopp, noe det de siste årene har gjort.

Jeg ble kronisk syk i en alder av syv. Jeg har kanskje operert bort alt som var betent i kroppen, men det betyr ikke at jeg sitter igjen som 100% frisk. En kronisk sykdom byr på så mye annet i tillegg. Den forsvinner ikke bare av seg selv. Det er noe jeg må leve med livet ut. Hvis ikke dette kvalifiserer meg som en ‘kandidat’ til å ha krav på arbeidsavklaringspenger på samme grunnlag som de som er unge uføre, hva gjør det da?

  • 04.12.2017, 19:19

INSPO - ENKEL OG FLOTT JULEBORDDEKORASJON


Om lørdagen var det duket for en av årets store begivenheter for min del. Jeg gleder meg alltid like mye til denne dagen nesten før den er over året tidligere. Jeg snakker selvfølgelig om årets julebord med mine vakre venninner. I en ellers hektisk hverdag, hvor mange har begynt stifte familie, mens andre bor langt avgårde, er det så godt å få en kveld sammen i førjulstiden som bare er vår. Det er uten tvil veldig viktig etter min mening.

De siste årene har jeg tatt på meg ansvaret og arrangert julebordet her hjemme. Jeg elsker å stille istand, og når maten blir levert på døren, får jeg alltid mer enn nok tid til andre ting. Som for eksempel dette med borddekorasjon. Lukten av granbar er noe jeg forbinder med jul, og så er det jo så dekorativt, så selvfølgelig blir dette utganspunktet i dekorasjonen. Med litt livlig fantasi kan man igrunn bruke det man selv ønsker tenker jeg. Iår valgte jeg det veldig enkelt. Grønt, hvitt, brunt, kongler og roser. Ganske organisk kan man si, men det beste av alt klassisk og flott.

Jentene syns det var så flott da de kom. Faktisk må jeg innrømme jeg var ganske så fornøyd selv. Granbar fåes kjøpt på Plantasjen, samme med de brune greinene. Roser kjøpte jeg på REMA 1000, som alltid er flotte. Disse har jeg puttet i små vannbeholdere som fåes i blomsterforretninger. Konglene plukket jeg ute ifjor. Hvorfor bruke penger på dette når de ligger gratis på bakken å venter. Skulle du finne på å gjøre dette i nærmeste fremtid, pass på å legge de tørt et par dager så de får sprunget ut skikkelig. Da er de finest.

Jeg håper jeg kanskje fikk gitt dere noen nye tips og inspirasjon til dette med borddekorasjon. Og ikke glem at less is more. Keep it simple. Hvem vil vel sitte med krims krams oppe i fanget når de spiser. Hihi!

  • 03.12.2017, 19:10

- ÅRETS ADVENTSKALENDER


-Samarbeid-

Endelig er den tiden på året igjen! Den tiden hvor jeg kan få gitt noe tilbake til dere som trofast følger meg her inne. Jeg elsker å kunne glede andre, og idag som det er 1. Advent kunne det ikke passet bedre å starte årets adventskalender.

Eller adventskalender og adventskalender. Ifjor kjørte jeg fire vinnere. En for hver adventssøndag. Dette kunne kanskje kalles en slags adventskalender. Iår har jeg valgt å gjøre det litt annerledes, men jeg kaller det adventskalender allikevel. Jeg er så heldig å ha et godt samarbeid med Sara?s Nailfashion(som uten tvil har de beste negldesignerene), så det falt seg ganske naturlig å kjøre en liten jule-giveaway med de.

Det gleder meg å kunne si at jeg deler ut et helt nytt sett med negler til en verdi av hele 1190,-. Vinneren må dog komme seg til Sarpsborg sentrum, men skulle den heldige vinneren bo litt unna kan jeg garantere topp service og fantastiske negler. Uten tvil verdt en liten bil/buss tur.

Slik deltar du:

Følg Sara?s Nailfashion på Instagram, og min Instagram. Dere må også selvfølgelig legge igjen navn og e-mail i kommentarfeltet mitt. Hihi! Enklere enn det kan det vel ikke gjøres? Jeg trekker den heldige vinneren på julaften(altså 24. Desember) som vil få tilsendt et gavekort i posten så fort det lar seg gjøre etter litt jule-stengt.

Nå bare gleder jeg meg til julaften og det å kunne få gi noen en ekstra julegave. Lykke til alle sammen!

  • 27.11.2017, 20:07

JULEGAVER-INNPAKNINGSINSPIRASJON


Juleforberedelsene er i full gang for de aller fleste, og her i heimen er det intet inntakt. Samboeren min og jeg har de siste årene prøvd å gjøre unna alle julegaver før de travleste ukene av året gjenstår. Jeg har aldri fått det helt til, men denne gangen ser det ut som at alt skal klaffe.

Selv om julen handler om så mye mer enn gavene som ligger under juletreet, er det ikke til å komme bort ifra at mange(både store og små) føler den kriblende følelsen i magen når det kommer til akkurat dette. I voksen alder har jeg måtte lære meg å sette pris på det jeg mottar. Rett og slett fordi gavene blir «overflødige». Misforstå meg rett. Jeg blir alltid glad, men tankene mine har lett for å vandre avgårde til de som ikke har så mye. De som gruer seg til julehøytiden. Jeg liker derfor bedre å gi enn å motta gaver selv. Følelsen av å glede andre- det er det som betyr noe.

Nå bablet jeg veldig avgårde her. Jeg har lett for det, når det kommer til temaer som er betyr noe for meg. Det jeg egentlige skulle vise dere er hvordan jeg har pakket inn årets julegaver. Jeg pleier nemlig alltid å pakke inn alle gaver selv(en desperat søkning på den forsvunnede julefølelsen tror jeg). Og ja, det hjelper. Hihi! Iår har jeg vært på Nille å handlet julepapir og tilbehør. De har så mye fint utvalg. Gråpapir har vært en trend lenge, mens jeg fant en litt annen variant enn jeg har sett tidligere.

Ble det ikke fint? Jeg er ihvertfall veldig fornøyd. Enda godt det ikke kostet så mye, siden det forsvinner til papirgjenvinning i løpet av kvelden.

Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å glede familien med det jeg har kjøpt(noe som heldigvis aldri er noe problem). Nå har jeg bare en gave til jeg må finne ut av før julen kan ringes inn for min del. Og det er hvordan jeg skal få gledet noen som virkelig trenger det.

- Har dere noen forslag til hva jeg kan gjøre?

  • 22.11.2017, 17:18

- EN UBEHAGELIG OVERRASKELSE


Helt siden fredag forrige uke har jeg gått med en skikkelig dott i øret. En sånn dott som gjør at det føles ut som om hjernemassen er løs. Jeg regner med flere av dere skjønner hva jeg mener. Det er så ubehagelig, men allikevel helt ufarlig. Jeg tenkte derfor som så at dette får gå over av seg selv, noe som skulle vise seg at ikke skjedde.

Igår kveld følte jeg denne dotten var verre. Det hjalp lite å være på konsert/foredrag med masse mennesker og støy. Jeg følte meg rett og slett som en gammel huggærn dame(på godt Fredrikstadspråk). Natten kom og på mitt nattlige toalettbesøk fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse. Jeg følte nemlig at noe rant ifra øret. En helt merkelig følelse. Papiret løy ikke. Jeg så riktig. Det var blod! Det første som slo meg var at trommehinnen hadde sprukket, men jeg hadde ikke vondt så jeg fikk det ikke til å stemme. Jeg ble faktisk litt engstelig. Det er kanskje ikke så rart.

Jeg klarte å skaffe meg en legetime idag tidlig. Heldigvis! Det å gå med engstelse i kroppen er ikke noe særlig. Å joda, det skulle vise seg at trommehinnen hadde sprukket på grunn av en ørebetennelse, og at jeg var en av de heldige som ikke opplevde smerte. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig at dette var smertefritt? Visste dere at det gikk an? Jeg har ihvertfall alltid hørt det stikk imotsatte. At smerten er rett og slett grusom. Men så er det nå sånn da, at når det kommer til min helse og kropp så er det ingen ting som overrasker meg. Uansett, jeg får tenke at jeg hadde hell i "uhellet" og at dette er noe som leger seg selv til slutt. Det tar bare litt tid. Ca. 14 dager for å være eksakt....

  • 19.11.2017, 19:15

- EN STOR FORANDRING


Helt siden jeg var ei lita jente har hår og frisører vært noe jeg har hatt stor interesse for. Det sier vel sitt da jeg tok saksen frem en dag min mor og far var på jobb og klippet av alle de fine korketrekkerne mine. Jeg trodde vel kanskje jeg kunne frisere meg selv, noe jeg absolutt ikke kunne. Hihi!

Jeg valgte frisørlinja andre året på V.G.S. Frisørdrømmen hadde ikke gått over, selv mange år seinere. Dessverre fikk jeg aldri noen lærlingplass, så drømmen brast til tross for at jeg fikk godkjent yrkeskompetanse. Idag er jeg glad ting ble som det ble. Alt har en mening. Det er bare ikke så lett å skjønne det der og da.

Selv om frisørdrømmen brast har ikke interessen for hår forsvunnet. Jeg elsker å være hos frisøren, og på torsdag var det klart for årets juleklipp og selvfølgelig striping. Jeg føler jeg gikk all in denne gangen. Forandringen er stor. Jeg har faktisk ikke vært så mørk siden jeg gikk på frisørlinja, som i en alder av snart 30 er maaange år siden.

Jeg har endelig begynt å vende meg til mitt nye speilbilde(for jeg må ærlig innrømme at det har tatt tid). Fra ganske lys til veldig mørk er store kontraster, så det er kanskje ikke så rart. Heldigvis har jeg fått masse positive tilbakemeldinger og det hjelper jo også. Det er det ingen tvil om. Det beste med hår er at mulighetene er endeløse, og det gror jo ut. Dere skal ikke se bort ifra at jeg blir lysere igjen når våren kommer, men før den tid skal jeg leve livet som brunette.

- Hva syns dere? Yey or ney?

  • 07.11.2017, 18:23

- HVA BETYR TRENING FOR MEG?


Jeg har alltid vært en aktiv jente. Da jeg var liten slet min mor og far med å få barnepass for jeg var overalt på en gang. Jeg startet på håndballskole ganske tidlig og for ikke å glemme musikkorps, men da sykdommen inntraff i en alder av 7 år sa det brått stopp. Alt det hverdagslige ble satt på vent. Det var bare sånn det måtte være for en stund.

Etter første operasjon hadde jeg falt helt ut av håndballen. Den fysiske aktiviteten ble for "hard" siden kroppen hadde vært helt på bunn. Jeg måtte starte fra scratch. Å delta i musikkorpset ble også vanskelig da mitt valg av instrument før sykdommen var klokkespill. Med utlagt tarm gikk det selvfølgelig ikke å bære klokkespillet foran på magen. Midt i den store fortvilelsen ble jeg spurt om delta i drilltroppen til korpset, noe jeg etterhvert prøvde meg i. Jeg merket raskt at dette var noe jeg mestret, og som for barn flest når de mestrer noe, så fortsetter de. Jeg fortsatte.

 

Jeg ble bare bedre og bedre, og til slutt gikk jeg som tamburmajor foran "mitt eget" korps. Jeg var stolt, men sikkert ikke like stolt som mor og far. For på veien dit hadde jeg rukket operasjon nummer to, uten å falle ut. Det var som om drillingen var ment for meg.

 

I mange år var drill min lidenskap og hobby. Da jeg fylte 18 tok det brått slutt, noe som føltes veldig tungt der og da. Jeg valgte å starte på et treningssenter som en erstatning, noe som etter hvert føltes godt. Det var gøy! Gøy å trene styrke på en måte kroppen min aldri før hadde gjort. Gøy å se resultater. Allikevel ble jeg aldri ferdig med drillen, og bare et par år seinere var jeg tilbake med drillstaven i hendene. I full jobb ble dette mer en nok for en kroniker å håndtere, så treningssenteret måtte vike. Slik ble det i fire år før jeg til slutt takket for meg og la drillstaven på hylla. For godt denne gang. Jeg var nok bare på det stadiet i livet hvor det føltes riktig å gi slipp. Det føles fortsatt riktig idag, fire år seinere.

Dessverre skulle det vise seg at jeg kom midt i et veiskille på den tiden. Jobb, helse, ja rett og slett så var livet ganske tungt. Magen fungerte ikke som den skulle, og har egentlig vært frem og tilbake helt frem til ifjor. Ifjor tok jeg steget om å få et bedre liv. En bedre livskvalitet som gjør at man får lysten. For ikke nok med at magen har hanglet. Ryggen startet også på en tidspunkt der. Et resultat av hvordan jeg er bygd opp innvendig etter operasjonene har jeg blitt fortalt. Trening og behandling ble en nødvendighet. Det var ikke til å komme bort ifra.

 

 

Idag har jeg klart å finne en balansegang som har gjort min mage stabil igjen. Den har faktisk vært fin ganske så lenge nå(bank i bordet). Dessverre er ryggen min største utfordring akkurat nå. Trening har blitt mer viktig enn noen gang tidligere. Ikke fordi jeg nødvendigvis vil se og føle meg bra, men fordi jeg må. En sterkere rygg vil gi meg mindre plager. Jeg blir nok kanskje ikke kvitt plagene helt, men jeg satser på en bedring. Det må jeg jo!

 

Idag startet jeg på et nytt treningsprogram. Det føltes bra. Imorgen kanskje ikke fult så mye, men sånn må det bare være. No pain, no gain sies det.

  • 06.11.2017, 18:32

I AMMETÅKA?


Det sies at eldre mennesker blir vimsete og lett kan glemme ting, men jeg har virkelig fått bevist ovenfor meg selv(og de rundt meg) at en trenger ikke være gammel for å glemme. Jeg har vel kanskje visst dette hele tiden, men at jeg har klart å glemme det jeg har glemt, det er bare helt utrolig. Ja, nå skal dere få høre!

Jeg har de siste årene prøvd å bli litt mer kreativ når det kommer til julegaver. Isteden for klær eller ting syns jeg det er hyggeligere å gi en opplevelse. Iår trodde jeg virkelig jeg hadde skutt gullfuglen da det skal gå et show her i Fredrikstad i februar hvor ABBA skal hylles. Jeg klikket hjem to billetter uten å tenke mer over det. Min far elsker nemlig ABBA, så dette måtte jo bare bli bra. Trodde jeg!

Igår var familien samlet, hvor jeg fortalte min søster om årets julegave til min mor og far. Hun visste ikke om hun skulle le eller grine da hun raskt skøyt inn; "Linda, jeg kjøpte jo to billetter som jeg ga i bursdagsgave til pappa". Jeg trodde hun tullet, men det gjorde hun altså ikke! Bursdagen til min far var i September, men dette er allerede helt glemt. Jeg husket det ikke da hun fortalte det, og jeg husker det fortsatt ikke. En skulle tro jeg hadde vært i ammetåka eller noe i september, men dessverre har jeg ingen gyldig grunn "å skylde på".

Så nå sitter jeg her da. Med to billetter jeg ikke får brukt. Svigerforeldrene mine har allerede fått pakket inn andre gaver, hvis ikke kunne jo de fått dem. Er det mulig sier jeg bare. Jeg får bare håpe noen sjeler der ute vil kjøpe dem, hvis ikke blir det kanskje brått ABBA-show på oss også!

- Opplever dere ofte glemskhet? (Jeg håper det er flere enn meg der ute) Hehe!

  • 05.11.2017, 20:55

- DET TAR TID Å SKAPE ET HJEM


Interiør er absolutt ikke min sterkeste side. Allikevel har jeg alltid likt å ha en viss kontroll på hvordan ting ser ut i heimen. Har jeg det fint rundt meg så trives jeg jo bedre, sånn tipper jeg det er for de fleste?

Det er nå snart fem år siden min kjære og jeg tok over leiligheten vår. Det tar tid å bo seg inn i en ny bolig. Det tar tid å skape et hjem. I sommer bestille vi nye møbler. Et ønske jeg egentlig har hatt i snart fem år. Vi valgte nemlig å ta med oss min samboers møbler da vi flyttet sammen(etter mye om og men). Hehe! For litt siden kom møblene som vi har valgt ut sammen, noe som var kronen på verket. Det høres kanskje rart ut, men nå føler jeg på en måte at alt er vårt? Skjønner dere hva jeg mener?

Igår fikk jeg endelig kjøpt nye pledd og puter til sofaen, noe som med en gang ga meg den helhetsfølelsen jeg har savnet siden møblene kom på plass. Den siste brikken i puslespillet kan man kanskje kalle det. Tilbehør til heimen får jeg heldigvis styre litt som jeg ønsker, noe jeg ærlig skal innrømme at jeg syns er helt greit. Hehe!

Det rare nå er at selv om jeg føler vi kunne bodd her i mange mange år til, ser vi faktisk etter ny bolig. Noe litt større om vi to blir til tre om ikke så mange år. Møblene har vi ihvertfall heldigvis klare om noe nytt skulle dukke opp. Vi flytter uansett ikke på oss før vi finner drømmeboligen. Det er vi begge enige om.

- Hvordan er deres forhold til interiør?

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her på bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign