• 21.08.2017, 16:52

- ET MØTE MED NAV


Ny uke, nye muligheter, nye avtaler og ikke minst nye gjøremål som skal gjennomføres.

Imorgen har jeg noe spennende på agendaen. Dessverre er det nok ikke noe sånn gøy spennende men... Jeg skal nemlig i nok et NAV møte. Eller denne gangen er det i regi av NAV(hvis jeg kan kalle det det), ikke med NAV. Jeg skal møte min saksbehandler som skal følge meg under min tiltaksperiode. Eller avklaringsperioden som jeg velger å kalle det. Yup, jeg skal nå tre inn i den skumle perioden hvor jeg skal teste ut min arbeidsevne. Egentlig er det noe stort tull at jeg må igjennom dette, for dette brukte jeg sykemldings-året mitt på å finne ut av. Men vi kjenner jo alle NAV, så dette er noe jeg MÅ igjennom(dessverre). Heldigvis har jeg en super saksbehandler, og de som holder til på jobbkonsulentene her i Fredrikstad virker veldig trivelige. Det er ihvertfall noe å ta meg seg på denne "reisen" jeg så inderlig skulle ønske jeg slapp.

Ja, jeg skulle så inderlig ønske jeg slapp alt dette med NAV og AAP, men nå er det nå sånn at jeg kommer ikke unna det. Det er noe jeg må igjennom, så sånn er det. Derfor prøver jeg å sette på smilet(det er ikke alltid det går) når det lar seg gjøre. Jeg stiller ihvertfall med et positivt sinn på møte imorgen. Det er alltid det beste utganspunktet. Hvor veien går videre nå og etter de fire tiltaksukene lurer jeg veldig på. En dag av gangen, så får jeg forhåpentligvis snart svar på det...

  • 20.08.2017, 14:43

- EN TUNG BELASTNING


I flere år har jeg sittet inne med en følelse. En følelse som til tider kommer mer frem enn andre ganger. Spørsmålet popper opp når jeg går igjennom tunge perioder, slik som jeg gjorde forrige uke. "Er jeg en belastning? En tung belastning for samboer og familie, og ekstra vanskelig belastning for arbeidsplass". Det dagligdagse livet er ikke som vanlig når man lever med en kronisk helsetilstand. Det kreves mer planlegging og og ikke minst tilrettelegging...

Jeg har aldri opplevd noe direkte som tilsier at mennesker rundt meg føler at jeg er en belastning, men jeg kan rett og slett ikke forstå om jeg ikke er det. Når jeg til tider føler jeg er det for meg selv, hadde det vært rart om jeg ikke var det for andre. Jeg vet at jeg er annerledes, og at jeg aldri kommer til å bli som en frisk person som kan gjøre akkurat hva den ønsker til en hver tid. Tanken er tung, og noe jeg jobber med hver dag, men hvordan må de rundt meg jobbe med dette? Inni mellom blir denne følelsen og tankegangen litt for tung å bære.

Er det normalt å føle det slik etter så mange år med sykdom? Har jeg noen lesere som kan svare meg på det? Som kanskje går igjennom og føler det samme? Dårlig samvittighet er både kjempetungt og unødvendig. Allikevel så dukker den opp når en minst ønsker det.

  • 17.08.2017, 18:03

- EN LITEN FORNYELSE


I desember er det allerede fem år siden min kjære og jeg flyttet inn i leiligheten vår. Det var ganske så spesielt å pakke ut flyttelasset i en leilighet som skulle bli vårt hjem, og ikke minst så var det stort med tanke på at det var mitt første kjøp.

Stilmessig var vi nok ganske ulike, helt til han innså at det bare var å kaste inn håndkle, noe som til slutt ga meg frie tøyler. Nesten ihvertfall. Vi beholdt hele spisegruppen hans siden han hadde en full serie, i tillegg til hans TV- og stuebord. Etter snart fem år er spisegruppe-serien solgt videre til nye eiere, så nå venter vi i spenning på noe vi faktisk har valgt ut sammen. Ikke dårlig at vi ble enige til slutt. Hihi! Bare 10 uker til med venting. Heldigvis raser ukene avgårde. I tillegg til salg av møbler har vi også kjøpt nye bilder til både stue og gang. Vi har nemlig hatt hengende oppe bilder jeg kjøpte da jeg var 18. De er fortsatt fine. Bare litt utdaterte kanskje... De nye bildene til stuen har nå kommet opp, og jeg ble så fornøyd. Det ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Heldigvis! Bildene i gangen avventer vi med å henge opp til den nye skjenken er på plass. Jeg klarer nesten ikke vente.

Hvis dere skulle lure, er både bildene og rammene kjøpt på Desenio. De har så mye fint så valget var ikke lett. Som sagt ble det akkurat slik jeg hadde håpet på. Lyst, rent og litt kult. Et friskt pust av en liten fornyelse. Hva syns dere?

  • 16.08.2017, 19:49

- MIN MOR KAN


De fleste syns sin mor er den klokeste, snilleste og beste moren i hele verden. Jeg er selvfølgelig intet unntak. Er det noe hun ikke kan eller har svar på har jeg ofret undres over. Selvfølgelig har jeg også irritert meg grønn over "alt maset", men i mer voksen alder har dette glidd over.

De som kjenner min mor vet at hun er det største omsorgsmenneske som finnes. Hun har så mye kjærlighet for andre at hun til tider kan glemme seg selv. Da jeg ble syk stod jeg alltid i fokus. Alt annet rundt ble irrelevant. Det er vel sånn det blir når man elsker noen betingelsesløst. At hun oppe i alt det tøffe kom på å skrive en syke-dagbok er for meg helt utrolig. Dagboken er med meg den dag idag, og tro meg når jeg sier at den fungerer litt som et leksikon. For hvem i voksen alder husker hva som skjedde når man var 7 år, eller hvordan kroppen min har reagert på ting i årene etter. Alt står der. Er det noe min mor ikke kan? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Skulle man gitt karakter i gjennomført morskap hadde hun stått med glans. Det er det ingen tvil om.

Dagboken ble overført til meg for noen år siden. Det var på tide jeg skrev inn resten av sykehistorien min selv" - fikk jeg beskjed om, noe jeg syns er helt greit. Idag har jeg tatt fatt i pennen og skrevet ned den siste ukens sykdom. Det er spesielt å se at alt stemmer overens med tidligere episoder av samme sort. Spesielt, men også beroligende. For da vet jeg at alt kommer til å gå bra.

Syke-dagbok? Smart? Definitivt ja! Jeg er evig takknemlig for at min mor kom på dette. Den har gitt meg mye og kommer til å fortsette å gi meg mye livet ut.

  • 15.08.2017, 15:17

- EN KRONIKERS HVERDAG


Min hverdag... En hverdag som byr på både det ene og det andre, noe jeg har vært åpen om fra dag en. Dagen imorgen kan se helt annerledes ut enn dagen idag. Normalt for alle tenker kanskje du? Og ja, egentlig så er det normalt for alle at hver dag er ulik. Men det er igrunn ikke dette jeg snakker om. Jeg snakker om hvordan dagene med plager er ulike fra dag til dag. Og dette er ikke noe alle går igjennom.

Sommeren går mot hell, og hverdagen har igjen innhentet de fleste av oss. Hvor ble dagene av? Den siste uken har jeg hatt tid til å virkelig gå igjennom alt som har skjedd, egentlig siden nyttår. Jeg har vært heldig å få oppleve utrolig mye fint, til tross for at jeg til tider har følt at det har stormet rundt meg. Sommeren kom, og den skulle bringe med seg så mye fint. Noe den gjorde, men når man får tid til å slappe av og koble ut etter en hektisk periode er det typisk at kroppen reagerer. Slik pleier det ihvertfall å være for meg. Forkjølelser i kø, blandet med allergi, feber, og for å toppe det hele fikk jeg forrige onsdag kraftig diaré. (Diarè og bekkenreservoar går ikke godt i lag, så skuffelsen var stor). Det å gå på halv tank hele ferien er ikke noe jeg så for meg. Å kjempe mot baselusker i tillegg til min kroniske helsetilstand krever mye ekstra krefter. Ihvertfall den siste sjauen jeg nå hadde, med diaré. Jeg var heldig som slapp unna sykehus denne gang, hvis jeg skal prøve å se det positive i det hele.

Akkurat nå føler jeg meg dessverre litt sliten og lei. Sliten etter ferie er ikke noe godt tegn. Jeg prøver å holde motet oppe, og gleder meg egentlig bare til å komme meg tilbake på jobb imorgen. En uke sengeliggende gjør noe med hode og kropp. Jobb får meg alltid i godt humør, så jeg tror dette skal bli godt. Foran meg har jeg i vente en tiltaksperiode via NAV, så jeg må bare stå i det. Gjøre det beste ut av det jeg har fått å jobbe med.

En kronikers hverdag krever gjerne litt ekstra. Ekstra tanker, ekstra utholdenhet. For min del har NAV, jobb, sommer, sykdom og hverdagsliv blitt litt for mye den siste tiden. Litt for tøft tror jeg. Jeg føler jeg nå har vært på bunnen en periode, så det kan vel egentlig bare gå en vei- og det er opp. Jeg er klar. Jeg lar meg aldri knekke. Ihvertfall ikke hundre prosent.

  • 31.07.2017, 20:28

- NÅR ALT STÅR PÅ HODE


Da trives ikke jeg så godt.... Her i heimen står nemlig alt på hode i disse dager. For snaut en uke siden la vi ut en del møbler for salg, og over helgen har alt blitt hentet. Igjen står et tomt kjøkken og en stusslig gang, og selvfølgelig masse "rot" etter tømming av skaper. Rot kaller jeg det, selv om det er nødvendig ting som absolutt ikke kan kastes. Går det an å ha en mild dose av OCD? Isåfall tror jeg at jeg har det, for sånn det er rundt meg nå, gjør meg lettere stresset.

Heldigvis har vi fått bestilt nye møbler idag. Heldigvis ja! For er vi heldige så kommer de sånn en måneds tid føre julen ringes inn. HJELPES! Ventetiden er dessverre lang når det kommer til håndlagde møbler, men når alt er på plass vil det hele være glemt. Da var det brått verdt det. Jeg gleder meg og tror det blir rå-stilig.

Enn så lenge får jeg prøve å pleie min milde OCD, slik at jeg ikke blir gal. Glasser og serviser over alt er ikke noe allright, men når man lider for skjønnheten(inni mellom), så må man tåle å lide litt for interiøret også.

Nyt kvelden videre dere fine som titter innom. Jeg håper dere har hatt en fin start på denne nye uken.

  • 27.07.2017, 20:08

- UNØDVENDIG STRESS


Hverdagen inntraff meg hardt idag, da jeg mottok en uventet telefonsamtale midt på et treningssenter. De siste ukene har jeg nesten glemt at jeg er inne under NAV sitt "regime", for AAPen har tikket avgårde i ro og orden. Telefonsamtalen var noe jeg ikke hadde ventet på en stund enda, så pulsen føk ganske raskt i været igjen etter nettopp endt treningsøkt.

Samtalen var fra konsulentfirmaet jeg skal være i tiltak hos, for å avklare arbeidsevne osv. Jeg hadde fått time hos de til tirsdag, noe som jeg fant utrolig merkelig med tanke på at jeg hadde fått innvilget ferie i uke 32. Engstelsen og stressnivået steg i takt med pulsen, for hvordan skulle jeg løse dette. Ferien var jo også innvilget hos min arbeidsgiver, så å bare dukke opp på jobb i uke 32 hadde blitt vanskelig. Saksbehandleren min i NAV var selvfølgelig ute fra kontoret frem til selve møtedagen, så her fant jeg raskt ut at jeg måtte ta saken i egne hender.

Tre kvarter og tre telefonsamtaler seinere skulle det til slutt ordne seg. Heldigvis! Firmaet var snille og lot meg ta ferien som planlagt, så oppstartsdatoen ble forskjøvet. Noe jeg ikke helt forstår er hvorfor de kontaktet meg i det hele tatt? Når ferien stod oppført og var innvilget. Noen som har opplevd det samme? Uansett, jeg er glad det løste seg, men for noe unødvendig stress. Noe sier meg at det ikke er siste gangen jeg opplever denne typen av stress.

  • 25.07.2017, 21:12

MIAMI - 3 MUST DO THINGS


Ja, jeg vet det har blitt mye Miami prat den siste tiden, men jeg lover dette innlegget blir det siste. Hihi! Jeg tenkte jeg ville vise dere tre severdigheter/utflykter som virkelig er verdt å få med seg. Selv er jeg egentlig ikke en sånn "gå å titte" type av person, men det er så mye å se og så mye å gjøre at det faktisk ikke er til å unngå på et slikt sted. Første dagen vår tok vi faktisk en "hop on-hop off buss", og bare det var en opplevelse. 

Jeg føler vi fikk sett mye bare på en uke, dog kunne vi sett mye mer om vi hadde vært der lenger, men jeg er uansett stor fornøyd. Top 3 must do things jeg føler virkelig er verdt å nevne er biltur til flotte Key West, alligatorsafari i Everglades og ikke minst helikoptertur over Miami. Minner for livet sier jeg bare.

KEY WEST

En kjøretur på drøye 4 timer fra South Beach(varierer veldig pga trafikk) finner man flotte Key West. Bare kjøreturen til var amazing(til tross for trang bil). Et tips: er dere flere enn 4 personer, lei noe annet enn en sporstbil. Veldig lite komfortabelt. Allikevel var det stas å kjøre cab for første gang, og stoppe på ulike steder langs veien for å utforske litt ekstra. Men ja, Key West da! For et sted. Gamle flotte hus som var ekstremt bra vedlikeholdt, små handlegater, flotte strender, et hav av restauranter og ikke minst havsutsikten fra hovedbryggen. Et sted vi skulle hatt mer enn en dag på utforske, men men. En dag er bedre enn ikke noe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ALLIGATORSAFARI

Før avreise var dette noe vi hadde bestemt oss for at måtte oppleves. Dere vet, kjøre i kanalene i Everglades med viftebåt og se på dyrelivet, akkurat slik man ser på film. Vel, det var vel ikke helt som i filmer, men gøy var det. Dessverre valgte himmelen å åpne seg(og da mener jeg åpne seg) i det vi var på vei ut med båten, så det ble dessverre lite bilder fra selve båtturen, men noen bilder ble det allikevel. I tillegg til båtturen fikk vi oppleve alligatorer på nært hold, noe som i seg selv var veldig spesielt og ikke minst veldig kult. Jeg sitter igjen med en følelse av at det var verdt besøket, så det anbefales virkelig. Et lite tips: ta med skift, for det kan brått bli en veldig fuktig affære, og bussen er ekstremt kald.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

HELIKOPTERTUR

Så var det endelig min tur til å oppleve en helikoptertur. Min kjære fikk nemlig smaken på dette når han var på guttetur til USA for noen år siden, så dere kan tro han var giret både før, under og etter det hele. Hvordan skal jeg beskrive en helikoptertur? Personlig var det utrolig gøy. Trangt og klamt ble det, da vi måtte dele helikopteret med to menn, men en opplevelse vil jeg si det var allikevel. For det var jo det. Jeg tror jeg koste meg mer enn jeg føler selv, for ifølge min kjære var jeg et eneste stort glis fra start til slutt. Hihi! Heldige var vi også, som fikk oppgradert turen til den beste pakken, uten ekstra kostnad. Et lite tips: "bli venn" med sjåføren som plukker dere opp på hotellet, så kanskje dere blir heldige dere å. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg håper dere fikk noen tips om Miami skulle bli et reisemål for dere i nærmeste fremtid. Stedet kan ihvertfall beskrives med et av mine favorittord: AMAZING! Jeg sier det igjen. Minner for livet. Og disse minnene skal lagres og leves lenge på.

 

Linda♥

  • 20.07.2017, 20:02

ET STED MAN KAN VÆRE SEG SELV


Hei fra solfylte Fredrikstad! Jeg håper dere som har finvær nyter det til det fulle? Selv har jeg måtte holde senga i noen dager. Den vonde halsen jeg nevnte på mandag utviklet seg selvfølgelig til en kraftig forkjølelse. Snakk om dårlig timing. Den store klimaforskjellen fra Miami til her hjemme, pluss mye heavy klimaanlegg skulle bli for hardt for kroppen min tydeligvis.

MEN, til tross for dette ville jeg ikke vært for uten denne opplevelsen jeg/vi nå har hatt. Til tross for store klimaforskjeller elsker jeg varmen. Den gjør så godt for kroppen. Jeg hadde faktisk ikke vondt i ryggen en eneste dag, men den største befrielsen av alle var faktisk hvor relaxed alt var. Jeg skal ærlig innrømme at jeg denne sommeren ikke har vært klar for bikinibruk, og hadde faktisk kviet meg litt til akkurat dette. Men allerede etter dag en(hvor vi brukte mye tid på å bli kjent) merket jeg raskt at her var alle mennesker som de var. Ingen lange blikk, ingen skulende blikk. De var rett og slett ikke interessert i annet enn seg selv og sitt, noe jeg fant veldig befriende. Halv-nakenhet var med andre ord helt vanlig uansett hvor man gikk, uansett størrelse. Så tro det eller ei: jeg har faktisk aldri følt meg mer komfortabel i bikini som jeg gjorde på stranden i South Beach Miami. Nordmenn, her har vi mye å lære!

Min konklusjon av Miami( og en ganske overraskende en sådan) er at det er et sted hvor man virkelig kan være seg selv. Fult og helt. Man skulle tro at menneskeheten hadde kommet så langt i disse dager at man kunne det uansett hvor man er, men dessverre viser det seg ofte, og gang på gang at dette ikke stemmer.

Jeg(som så mange andre) utfordrer meg selv ganske ofte til å bare være meg. For jeg vet innerst inne at jeg er mer enn god nok. Etterhvert håper jeg denne utfordringen forsvinner og at aksept for at vi alle er forskjellige og unike på hvert vårt sett overvinner alt av fordommer og at steder som Miami blomstrer opp over alt.

  • 17.07.2017, 19:55

BACK TO REALITY --> CHECK


Heia alle sammen! Da var jeg tilbake etter en uke i Miami. Hverdagen kom ganske så brått på for denne jenta, for jeg startet å jobbe allerede idag. Med både sår hals, jetlagged state of mind pluss jobbstart kan jeg krysse check på listen at hverdagen er tilbake.

MEN Miami da dere!! For et sted! Jeg har opplevd så mye uken som gikk, at jeg ganske så sikkert må gå igjennom alt tusen ganger før det vil gå helt opp for meg at jeg faktisk har vært der. Hvite strender, biltur til Key West, alligator-safari og helikoptertur. Kjære vene vi har rukket mye på en uke. Hotellet vårt lå bare 5 minutter fra stranden, og alt av fasiliteter like så. Bilder har jeg selvfølgelig tatt, men for at det ikke blir for mye på en gang tenkte jeg å dele opp litt. Skrive litt til hver av de "største" opplevelsene. Kanskje noen av dere skal til Miami i nærmeste fremtid? Da er det jo alltids kjekt med tips. Det syns ihvertfall jeg.

Hotellet vi bodde på het Astor Hotel, som ligger på Washington ave. Et helt okej hotell vil jeg si. Litt mangler her og der, men over all helt okej. Et tips: Er det viktig med god hotellfrokost, så bør dere dra et annet sted. Det var den største skuffelsen for min del(matelskeren som jeg er). Heldigvis var det bra renhold og som nevnt fin beliggenhet(noe som igrunn er det viktigste). Kun 5 minutters gange til berømte Ocean Drive og kritthvit strand så langt øye kan se. Virkelig et paradis på jord. Dette kommer jeg selvfølgelig tilbake til. Hihi!

Jeg håper dere har kost dere så langt denne sommeren? Nyt hvert sekund, for brått er den over.

  • 06.07.2017, 19:10

OG DEN HELDIGE VINNEREN BLE?


Torsdag allerede, og dagen før den store avreisedagen er her. Den første ferieuken min har gått så alt for fort, men ukene går jo så fort til hverdags også, så det hadde vært rart om den brått skulle gått saktere. Uansett, nå har jeg pakket og pakket, og ordnet alt som ord ordens kan før man skal ut på reise. Det kiler i magen, og jeg spent på det vi har i vente.

Over til noe helt annet. Jeg har nemlig trukket en heldig vinner av min sommer giveaway. Og den heldige ble:

-Nina Cecilie, jenta bak bloggen Livetmitt93. Denne jenta har fulgt meg lenge nå, så virkelig gøy at det ble akkurat henne som ble trukket. Gratulerer Nina!

Nei, nå må siste rest klargjøres her. Jeg tar faktisk helt bloggferie i en uke nå. Så vet dere det. MEN jeg skal selvfølgelig ta masse bilder fra alle opplevelser Miami har å by på som dere får se når vi er hjemme igjen. Hvis dere vil kan dere følge meg på min Instagram. Der blir det garantert oppdatert bilder underveis.

Ønsker dere fortsatt god sommer så lenge, så blogges vi!

  • 03.07.2017, 14:17

BLIR DU DEN HELDIGE?


Det er min første feriedag, og siden jeg føler meg i det glade hjørnet er jeg også i det gavmilde hjørnet. SMILE! IT'S GIVEAWAY TIME. Endelig har jeg fått samlet sammen litt godsaker igjen som jeg ønsker å glede en heldig vinner med. Blir du den heldige vinneren?

Produktene du kan vinne er L'ORÉAL COLO RISTA(i fargen rosa), L'ORÉAL INFALLIBLE FIXING MIST og MATTIFYING BASE, L'ORÉAL FALSE LASH SUPERSTAR MASCARA, L'ORÉAL TRUE MATCH HIGHLIGHTER, MAYBELLINE COLOG ELIXIR LIP GLOSS i fargen Fucshia Flourish og til sist en liten DEPEND NAILPOLISH i en nydelig dus rosa farge. Samlet verdi for alt ca. 700,-.

- Alt du trenger å gjøre for å delta er å like min Facebook side og følge meg på Instagram.

Selvfølgelig må du også legge igjen en kommentar med navn og e-Mail slik at jeg får tak i deg. Jeg trekker en vinner førstkommende torsdag, så følg med her inne da. Du tenker kanskje at du ikke har noen sjanse, men husk: den som ikke melder seg på, vinner ihvertfall ikke. Lykke til!

  • 02.07.2017, 16:19

- KJÆRE VAKRE CHRISTINA


Ja, tenk! Nå er du gift. Du har trådd inn i en ny epoke i livet ditt. Nå er du ikke lenger "bare" mamma og samboer, men også kone. Konemateriale har det aldri vært noe tvil om at du er, for maken til pågangsmot og evnen til å elske skal man lete lenge etter.

Pågangsmot ja! Du var fast bestemt på å få din utkårede fra første stund. Det gikk, så ble det litt bumper på veien(noe de aller fleste opplever), men du ga deg aldri. Du kjempet og som jeg alltid sier og tror sterkt på: "det ordner seg for snille jenter", og så snill som du er så skulle det selvfølgelig ordne seg til slutt. Gårsdagens feiring av deres kjærlighet var perfekt fra start til slutt, og jeg er helt satt ut over alt dere har fått til i deres hektiske hverdag. Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi storkoste oss. Ingen ting kunne vært gjort annerledes eller bedre.

Jeg vil bare si at jeg er ufattelig glad i deg kjære vakre. Vi har kjent hverandre i mange år nå. Opplevd både opp og nedturer, vokst og blitt klokere og ikke minst mer voksne. Jeg ser frem imot flere år og flere minner. For det er det ingen tvil om at det blir.

Takk for at min kjære og jeg fikk ta del i deres store dag❤

  • 27.06.2017, 20:45

UT Å REISE MED ULCERØS COLLIT?


Da var den tiden på året her igjen. Den store reise-perioden er over oss, og for de som lever med en trøblete mage kan utenlandsferie og fremmede bakterier være med på å ødelegge noe som ellers kunne vært så herlig og flott.

Etter at jeg fikk dannet bekkenreservoar var jeg ganske spent på hvordan det hele ville fungere i det store utland. Før min første utenlandsreise ble jeg tipset om noe som jeg er 100% sikker på har gjort at jeg aldri har hatt trøblete mage når jeg har vært ute på reise. Skulle jeg blitt akutt syk pga. fremmede bakterier hadde sykehus vært den eneste alternativet da et liv med bare tynntarm gjør at jeg er ganske så tom i magen generelt. Dehydrering kommer veldig raskt med andre ord. Tenkte å dele mitt tips videre til dere idag. Sharing is caring heter det jo. Hihi!

På bilde over ser dere tre forskjellige pilleglass med ekstra tarmbakterier, eller melkesyrebakterier som dere kanskje er kjent med. Melkesyrebakterier hjelper til å ruste magen mot ukjente bakterier fra både mat og andre ting. Ja, den hjelper rett og slett hele kroppen med å stå sterkere imot alt det ukjente. Jeg har f.eks. blitt frarådet å spise is og grønnsaker når jeg er på reise. Jeg har våget meg utpå tynn is og prøvd, og heldigvis har dette aldri vært noe problem. Jeg er ganske overbevist om at disse pillene har noe med dette å gjøre, og det gjør meg sjeleglad at jeg faktisk kan spise disse matvarene som jeg ellers er så glad i her hjemme.

Det finnes utallige forskjellige merker når det kommer til piller med ekstra melkesyrebakterier. Den mest kjente er nok IDO-form. IDO-form inneholder faktisk ganske lite melkesyrebakterier, så om du vet at magen er ekstra ømfintlig, vil jeg anbefale deg en tur til helsekosten hvor de har et bredt utvalg. Bio-Acidophilus er vel den typen jeg har funnet på markedet som inneholder mest melkesyrebakterier. Tett innpå den kommer PROBIOTIKA. Pris å dømme og effekt har jeg faktisk de siste årene gått for sistnevnte, heldigvis uten problem. Skulle du være så uheldig å glemme og kjøpe her hjemme før avreise, så fortvil ikke. Vitality Synbiotic Premium fungerer også. Jeg fikk fatt på dette merket i Croatia, så jeg må ærlig innrømme at jeg er usikker på om det finnes i andre land. Uansett, så finnes det garantert andre alternativer.

Jeg håper dere lærte noe nytt? Jeg vet jeg har nevnt dette tidligere, men brått så titter det innom noen som ikke var klar over dette, og da er hensikten oppnådd. Og forresten! Disse tablettene kan brukes av de med normalt tarmsystem lik som de som ikke har det. Feriemage kan slå ut hvem som helst, så hvorfor ikke være litt føre var? Et ekstra tips: start en uke før avreise. Så er du garantert på den sikre siden.

  • 26.06.2017, 21:25

NAVERE TRENGER OGSÅ FERIE!


Mandagen er snart over. Jeg er igang med siste innspurt før jeg tar to uker ferie, noe som rett og slett skal bli magisk. Jeg har ikke lagt skjul på at den siste tiden har vært tung, for det å få alt slik man ønsker når det kommer til NAV og arbeidsplass krever tid, en stor klype med tålmodighet og selvfølgelig en dæsj med tårer.

Jeg ser tilbake på perioden fra nyttår og frem til nå, og tenker jeg er glad jeg har klart å holde meg "frisk". Frisk i den forstand at magen har klart seg. Stress er en skikkelig nei-faktor og jeg har mildt sagt vært stresset både i kropp og til sinns. Jeg vet jo aldri på forhånd,når tunge ting oppstår, hvordan magen vil reagere. Så det å se at den fortsatt fungerer som den skal er utrolig deilig. Sett bort ifra dette skal jeg ærlig innrømme at jeg er en smule sliten nå. Brylluper, utdrikningslag, sammenkomster, litt mer jobb og ikke minst sommer(når man gjerne vil være med på alt) fungerer ikke så mye lenger nå merker jeg. Jeg føler meg litt utladet, men det er jo typisk det når ting stabiliserer seg, og livet på en måte skal starte å gå sin gang igjen. Og i tillegg da at det har skjedd mye sosialt de siste ukene, så smaker ferie-karamellen ekstra godt.

Ut ifra alt dette er det ingen tvil om at denne "NAVEREN" trenger ferie, og jeg vet det er mange flere der ute som sitter i samme båt som meg. Nyt ferien sier jeg til dere. Dere har fortjent det! For det å sjonglere en vanskelig helsesituasjon med NAV, jobb og hverdagsliv er jammen ikke bare bare. Som jeg har sagt før: "En ska væra frisk for å være syk".

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her på bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits