hits
  • 17.09.2018, 19:04

LIVET MED BARE TYNNTARM-ANGST


Hvis man sker p definisjonen for angst er den lik de aller fleste steder. Hvordan angst oppstr og hvilke symptomer mennesker fr kan vre s forskjellige. Jeg inns faktisk ikke at jeg slet med angst fr i voksen alder da jeg fikk en ganske stor wakeup-call.

Jeg husker mor og far prvde hardt og f meg til snakke med noen utenforstende da det stormet som verst. Men hvem unge i en alder av 7-8 r vil snakke med en psykolog eller lignende. Mor og far var jo den trygge havnen. Ingen andre. Jeg lente meg nok ekstremt mye p de etter som rene gikk. S kom tenrene og tiden hvor man bekymret seg lite for helse generelt. Utrolig nok, etter alt jeg hadde vrt igjennom, bekymret jeg meg lite da. Jeg var jo frisk, og lik alle andre p min alder- trodde jeg. Nr 20-rene kom begynte ting snu. Tankegangen forandret seg og redselen for bli syk p ny- eller enda verre tanken av det kunne f noe annet oppe p toppen av det hele dukket opp ganske ofte. Det ble en ond sirkel. Jeg hadde selvflgelig gode og drlige dager, og de drlige dagene dukket opp i samhold med at formen og magen fungerte p halvt hold.

Da jeg fylte 25 hadde helsen hanglet en stund. Det er jo det den kan gjre nr man har en kronisk helse. At angsten var p sitt verste akkurat da er ikke til legge skjul p. Jeg var livredd for alt. Blod p papiret etter toalettbesk, urolig mage og ikke minst et lavt energiniv. Allikevel mtte det noen andre enn mor og far til fr jeg fikk opp ynene. Min kjre samboer sa til slutt klart ifra; ‘Du m ta tak i angsten din, hvis ikke kan vi ikke leve sammen’. Det var en hard, brutal og rlig beskjed, men ogs kjrlig. Fr den tid hadde jeg aldri tenkt at all redselen jeg satt inne med kunne g utover andre mennesker. Ei heller at den kunne defineres som angst. Jeg tenkte at dette var noe som fulgte med etter alt jeg hadde vrt igjennom, noe som for s vidt er sant, men... S uvitende kan man faktisk vre.

Jeg forstod da at dette var en jobb jeg mtte ta. En hard og lang jobb som idag etter X-antall timer med profesjonell hjelp ikke er p langt nr ferdig. Jeg har klart meg ganske bra de to siste rene. Eller mye bedre ihverfall. N er ikke angsten for sykdom det som tynger meg mest, men heller tanken p det skulle f barn. Hvordan vil helsen min takle det hele bde fr, under og etter et svangerskap? Jeg har i en periode tenkt p oppske hjelp igjen, uten helt vite hvilken vei jeg vil g. Jeg fr fundere litt til fr jeg m finne ut av dette. Det er jo faktisk bare meg selv som kan ta tak i dette. Ingen andre.

- Hvis jeg kan komme med en oppfording ut ifra det jeg har skrevet om n s mtte det vre oppske hjelp s fort man merker den onde sirkelen med vonde tenker. Jo lenger man venter, jo vanskeligere blir alt. Jeg skulle nske jeg hadde hrt p mor og far i ung alder. Jeg ser jo det s klart n. Heldigvis er det aldri for seint. Glem ikke det☺

  • 12.09.2018, 19:57

BILDENE SOM VISER ALT


- Bildene er lnt av Inviso AS / fotograf Jon Lundeby -

Da var det endelig p tide med litt blogg oppdatering igjen. Som jeg har sagt s mange ganger fr flyr dagene avgrde. Samtidig har den siste uken vrt superhektisk, og med et energinivet som ikke er helt p topp blir alt litt s som s. Det er vel typisk det, nr kroppen skal stille seg om fra sommer til hst. Regner med flere kjenner seg igjen der? ☺

Anyways, for litt siden nevnte jeg for dere at leiligheten vr skulle fotograferes fr salget i Februar. Det fltes nesten ut som himmel og jord ble satt i bevegelse fr denne shooten. At det skulle vre s mye gjre i forkant hadde jeg aldri trodd, men hva gjr man ikke for f de beste bildene. Jeg nevnte ogs at jeg hpet s inderlig vi fikk se bildene. vente til Februar hadde vrt veldig kjedelig. Heldigvis hadde vi en superhyggelig fotograf p besk som gjerne ville dele bildene sine med oss og dere. Gjett om jeg ble glad. De ble superfine, s vi kunne ikke vrt mer fornyde. Jeg har valgt ut de jeg liker best, s her kommer de!

Det var s gy flge med p hvordan han jobbet under den drye timen han var her. Og bildene viser p en mte alt. Han har jo et greit proffere kamerautstyr enn hva jeg har, s vinklene enkelte bildene har blitt tatt i hadde vrt umulig for meg og mitt kamera. Virkelig artig var det se leiligheten p denne mten.

N fr vi bare X fingrene for at all jobben som ble gjort i forkant gjr susen nr annonsen kommer ut. Hele prosessen er s spennende. Jeg velger se det p mten som at den markerer slutten p en epoke i livet, men samtidig starten p noe nytt. Jeg elsker det!

  • 04.09.2018, 16:09

LIVET MED BARE TYNNTARM-FAMILIE


Ja, hvor skal jeg starte... Vi var en familie p fire; mamma, pappa, storesster og meg. Livet var ganske s normalt fr jeg ble syk(sett bort ifra min mors helse som heller ikke var p topp). Til tross for dette gikk dagene sin gang fr det sa stopp. Sykehuset ble vrt andre hjem og i enkelte perioder det eneste. Siden mamma allerede var ufr, ble det automatisk hun som bodde mesteparten av tiden med meg. Pappa dro p jobb, mens sster fortsatte skolegangen. Livet som en gang gikk sin gang og var ganske s normalt skulle de neste rene vise seg bli det stikk motsatte.

Det tok lang tid fr de faktisk fant ut hva det feilte meg. Etter utallige prver og medisineringen fant de omsider svaret at det var Ulcers Collit. Jeg var p den tiden den frste norske unge jenta med pvist Ulcers Collit, noe som forklarer tiden de brukte p f stilt diagnosen. I 1997 ble sykdommen kalt for en ‘gammel-manns-sykdom’, s at ei ung jente skulle ha dette var nytt for alle. Leger og sykepleiere i Fredrikstad gjorde sitt beste, men mangel p ekspertise gjorde det hele ekstra tungt. Takk Gud for min mor som faktisk hadde jobbet som hjelpepleier p barneavdelingen der jeg l. Hun ga meg ekstra trygghet, og kampene jeg var for ung og syk til kjempe selv, kjempet hun. Jeg elsker hele min familie, men det min mor har gjort for meg, med tanke p sin egen helse, er unikt og stort. Jeg fr faktisk trer i ynene nr jeg skriver dette, og det sier alt.

Operasjon en og to ble begge utfrt p Haukeland Sykehus i Bergen - en kraftig lungebetennelse midt oppe i det hele, hvor jeg ble haste-fraktet til Ullevl, og for ikke glemme den forferdelige tarmslyng-episoden var bde mor og far med. De ofret alt, og stiller fortsatt opp i tykt og tynt. Jeg forstr det er slik det er vre en forelder. Da ofrer man alt. Jeg s det kanskje ikke s godt den gang da, men det er kanskje ikke s rart. Heldigvis ser jeg det krystallklart idag, og jeg kunne ikke vrt mer takknemlig. Det er nemlig ingen selvflge ha to foreldre som er sammen og som vil gjre alt for barnet sitt. Jeg fler meg veldig heldig der. Tenk at de fortsatt er sammen den dag idag. De er en gullmedalje verdig.

Idag ser jeg p oss som en sterk familie. Jeg tror vi str sterkere sammen etter alt vi har vrt igjennom. Allikevel har det krevd s utrolig mye av oss alle fire, noe som har gjort at vi fortsatt har ting vi jobber med alle sammen. Det er snn det blir nr man har gtt igjennom noe slik som vi har gjort. Det var en kamp da og vi har vre egne kamper n. Men det er vel snn livet er? Ingen ting er perfekt, og det er jeg igrunn ganske glad for.

- The love of a family, is life’s greatest blessing🖤

  • 29.08.2018, 20:44

VELKOMMEN HJEM TIL OSS!


Tenk at det snart er seks r siden vi flyttet inn i leiligheten vr. Vr frste leilighet i lag. Den var stor nok den gang da, for s vidt ny og helt perfekt. Tiden har flydd og n str vi snart i drstokken p vei videre til en ny bolig p et nytt sted. Det er snart p tide bygge et nytt hjem, men innen den tid skal vi nyte vr siste hst og jul her.

For brtt kommer hsten, vinteren og s jul, og allerede i februar skal leiligheten vr legges ut for salg. Det er nesten litt vemodig, men det er p tide ta ett steg videre i livet vrt. Et steg som uten tvil kommer til bli spennende. Vi ligger ikke p latsiden nr det kommer til salget, for allerede imorgen kommer fotografen og skal ta bilder til annonsen. Bedre lys gir bedre bilder, s derfor falt valget naturlig gjre dette n. Det er jo koseligere se helheten med blomster og grnt i stedet for sn og slafs. En hel uke med svette og en smule hye skuldre har gtt med i forberedelsen. Jeg m si meg overrasket over all jobben som ligger i forkant av en slik fotografering, men forstelsen er der s her har det bare vrt brette opp ermene. Hihi☺Heldigvis for oss har jeg en storesster som jobber med boligstyling, og hennes siste finish gjorde det hele perfekt. Vi er n klare. Velkommen inn til oss i vr fine leiligheten!

N ligger jeg her som slakt i sofaen, s spent p morgendagen. Er det vanlig f se litt bilder underveis? Noen som vet?

Hper dere har hatt en fin onsdag? Nyt resten av kvelden dere fine som titter innom☺

  • 27.08.2018, 20:27

LIVET MED BARE TYNNTARM-ALKOHOL


I en alder av 9-r og ‘ferdig’ operert for tredje gang var alkohol noe av det siste jeg tenkte p. For meg var alkohol en fjern ting. Noe de voksne koste seg med inni mellom som ikke vi barn kunne smake p. Allikevel ble jeg fortalt hvordan kroppen min kunne reagere ved inntak av denne drikken og hva jeg burde passe p. Tynntarmen suger visst nok opp alkohol raskere enn for de som har et vanlig fordyelsessystem, og nr tykktarmen da var borte kunne dette bety ekstra rask beruselse. Informasjonen la seg i en minneboks i hjernen, til den en dag flere r seinere skulle bli tatt frem igjen.

Jeg husker godt mitt frste mte med alkohol. Det var i en alder av 16 r at den frste rusbrusen ble pnet og drukket. Jeg drakk en, to, tre og fire fr jeg stoppet. Egentlig kan jeg ikke si jeg merket noe spesielt, noe som igrunn fltes deilig, for da visste jeg litt hva kroppen tlte. Etter hvert som tiden gikk og diverse sterkere saker kom p banen holdt jeg meg fortsatt til denne rusbrusen. Tanken p innta luguber hjemmebrent i et annerledes system fristet lite, og det var jo stort sett det som var lett f tak i en alder av 17. Jeg skal ikke juge og si jeg aldri har smakt, men det ble med det. Nr 18-rs dagen min nrmet seg smakte jeg p hvitvin for frste gang. Den var st og god, nesten som saft og ble en stor favoritt ganske raskt. Siden den gang har vin vrt min favoritt, men ikke s mye de ste variantene lenger.

S hvordan reagerer kroppen p dette med alkoholinntak? Hadde legene rett?

Jeg m rlig innrmme at jeg har hatt min tid p dansegulvet ute p byen med jentene. Jeg drakk vel aldri noe mindre enn de, men ble aldri noe mer beruset heller. Jeg har aldri mistet nkler, mobil eller bankkort, og i en alder av 30-r m jeg si meg fornyd med det. Uansett, dagen derp gikk alltid bort til sove, sove og atter sove. Energinivet var brukt opp natten fr, og slik har jeg det fortsatt idag. Det er sjelden jeg blir skikkelig drlig/fyllesyk, men jeg blir utladet. Hvis ikke magen hadde trengt mat dagen derp, er jeg sikker p jeg kunne sovet rundt. S det legge planer for oss her i heimen dagen etter en fest er egentlig umulig. Trist, men det er prisen betale hvis man absolutt m drikke og leke dronning av dansegulvet.

Jeg vet ikke om kroppen min tler alkohol noe bedre enn andre i min situasjon. Det blir litt det samme som dette med kosthold. Noen tler det ene bedre enn andre. Enkelte kan kanskje ikke konsumere alkohol i det hele tatt. Det finnes ingen fasit. Jeg tok uansett et valg nr jeg smakte for frste gang, deretter enda et siden jeg ikke lever et alkoholfritt liv, og det str jeg for.

- Dette innlegget er basert p mine erfaringer, og er derfor p ingen mte noen fasit. Ulcers Collit er en sykdom som agerer veldig ulikt fra person til person, noe jeg fler er veldig viktig poengtere.

  • 26.08.2018, 20:29

LIVET MED BARE TYNNTARM-KOSTHOLD


Jeg glemmer aldri hvordan livet mitt ble snudd p hode da jeg fikk diagnosen Ulcers Collit. (For dere som ikke kjenner til denne sykdommen er dette 'enkelt' forklart en betennelsessykdom som angriper hele eller deler av tykktarm samt endetarm). Jeg gikk fra vre en livsglad og aktiv jente til det stikk motsatte. Mat og kosthold hadde aldri vrt et problem helt til dette ble det store og eneste problemet. Sprsmlene om hva jeg kunne og ikke kunne spise var p den tiden noe leger hadde drlig kunnskap om. Hverdagen ble brtt en eneste stor utprvning av hva den betente tarmen kunne tle. En periode fltes det ut som jeg ikke kunne spise noe som helst, men det var selvflgelig enkelte produkter som var pesten selv for tarmsystemet.

NEI-mat med Ulcers Collit:

Pizza

Pasta

Taco

Plser

Kjtt

Melk

Flte

Gjrbakst

Etter et mislykket forsk p roe ned betennelsen i tarmen ved bruk av medisiner, kostholdsendring og utlagt tarm ble omsider hele tykk- og endetarm fjernet. Dette ble den eneste utveien for meg. Det ble dannet en beholder av tynntarmen min(Bekkenreservoar) som fyller seg opp og sier ifra nr den m tmmes. Jeg gr derfor n p toalettet som de fleste av dere andre gjr. Den 'vanlige' mten. Men igjen skulle kostholdet endre seg drastisk, for det som en gang hadde vrt pesten kunne n vise seg ikke vre det. Dette mtte selvflgelig prves ut med varsomhet. Til tross for dette dukket det opp andre produkter som virkelig var nei nei. Tykktarmen suger opp og fordyet det meste av hva en person spiser, og med den borte mtte nye hensyn taes. Dette er hva jeg absolutt ikke kan spise idag:

NEI-mat med Bekkenreservoar:

Popcorn

Appelsin

Klementin

Ananas

Banan

Naturtarm (p plser)

Seige skall som f.eks p epler

Trevlete fruktkjtt

Ellers som dere ser spiser jeg det meste n. Jeg fler meg ekstremt heldig som faktisk kan dette da det p ingen mte er noen selvflge. Jeg er uansett avhengig av punktlige mltider, fullkorn for konsistens og det tygge maten godt. Med andre ord s er jeg alltid sist ferdig med spise, men det gjr meg ingen ting nr jeg har friheten til innta omtrent hva jeg vil. Ja, jeg savner frukt, men det blir en liten pris betale for alt det andre jeg n slipper savne. Jeg kan fortsatt spise et godt variert kosthold, noe jeg ikke trodde jeg skulle f gjre igjen i en alder av 8-9 r.

- Dette innlegget er basert p mine erfaringer, og er derfor p ingen mte noen fasit. Ulcers Collit er en sykdom som agerer veldig ulikt fra person til person, noe jeg fler er veldig viktig poengtere. Jeg hper uansett dette innlegget kan vre til hjelp for noen der ute. Det hadde gjort meg veldig glad.

  • 21.08.2018, 11:09

LIVET MED BARE TYNNTARM


Jeg har lenge vrt i tenkeboksen om skrive litt pent og rlig igjen nr det kommer til min helse. Jeg planla faktisk gjre dette for en stund siden, men s falt det hele bort i hektisk hverdag, brtt kom sommeren og den gikk, og n sitter jeg her funderer igjen. Jeg har bestemt meg for hoppe i det!

Jeg vet det er mange med Ulcers Collit som fortsatt syns det drlig veiledning fra ekspertise. De sitter med sprsml de rett og slett ikke fr svar p. Eller de fr kanskje svar til slutt, men det mtte be om svar p sprsml i en slik situasjon hvor man egentlig bare skulle ftt all informasjon automatisk er bare vondt og ekstra belastende. Bare for noen dager siden dukket det opp en fortvilet melding fra en person i en forening vi begge er medlemmer i, som angr nettopp dette temaet. Jeg trodde ting hadde blitt bedre siden jeg ble operert for siste gang i 1999, noe det ogs sikkert har blitt. Men at det fortsatt skjer er bare veldig trist.

Min plan i ukene fremover er dele opp min historie, tips og informasjon i kategorier s det ikke blir for mye p en gang. For det er mye! Jeg hper jeg kan n ut og hjelpe noen som trenger det. Om det s bare kan hjelpe en person er mlet ndd og det hadde gjort meg s glad. Uansett blir deling av disse innleggene satt stor pris p. S hjelp meg gjerne dele slik at jeg kan n ut til s mange som mulig.

Jeg nsker dere alle en herlig tirsdag! Her str snart jobb p agendaen☺

  • 19.08.2018, 20:03

ER DET SLIK HIMMELEN SER UT?


Jeg har aldri hatt et nrt forhold nr det kommer til dette med religion og tro, men er det en ting jeg virkelig hper er sant s er det at det finnes et liv etter dden. At man faktisk kommer til himmelen.

Alle har vel sikkert en eller annen gang(eller kanskje flere) tenkt over hvordan det skalte himmelriket ville sett ut. Jeg personlig m si jeg s inderlig hper at alt er hvitt og rent, at havet eksisterer og selvflgelig at sola skinner hver dag. Litt snn som opplevelsen vi fikk i sommer da vi tilbrakte dagen p Puro Beach i Palma. Mens jeg l p solsengen tenkte jeg faktisk; n fler jeg at jeg er himmelen. Jeg har aldri fr opplevd en slik fantastisk plass, og av alle steder s fant vi det i Palma De Mallorca. Alt var hvitt og rent, sola skinte fra skyfri himmel, mat og drikke ble servert, det kom avslappende rytmer fra hyttalerene og selvflgelig fantes det havutsikt.

Skulle jeg ha s rett at dette eksisterer? At det faktisk finnes et slikt himmelrike?

Hva slags tanker har dere om dette temaet?

  • 16.08.2018, 19:22

Bryllups-planleggingen


- REKLAME -

Gudene vet hvor mange sprsml vi har ftt siden forlovelsen som omhandler dato, sted osv. Jeg forstr folk er nysgjerrige, spente og glade p vre vegne, noe som selvflgelig ogs gjr oss glade. Men nr er det egentlig riktig gifte seg etter en forlovelse? M man gifte seg etter et r som s mange velger gjre?

Denne veien passer uansett ikke for oss. Dessverre m bde familie, venner og vi smre oss litt lenger med tlmodighet fr den store dagen kan finne sted. Det hele handler egentlig litt om penger. Som jeg har fortalt dere tidligere har vi ganske nylig kjpt hus, med overtakelse psken neste r. Dette har vrt en spass stor investering for oss som m prioriteres fr et bryllup. Jeg tror vi begge er ganske enige om hvordan vi vil at denne dagen skal vre, s det er bare brette opp ermene og spare. Det er det verdt.

Selv om det ikke blir bryllup med det frste har jeg selvflgelig startet leke med alle mulige tanker. Jeg er en stor-planlegger som liker ha kontroll, og let?s face it; hvem jente vil ikke ha det i en slik anledning. Hihi! Venninnene mine er 100% sikker p jeg kommer til bli en liten bridezilla, noe jeg skal prve alt jeg kan unng. Er det ting jeg uansett har hatt klart lenge(vi snakket faktisk om det uken fr forlovelsen) s er det hvem som skal ordne negler, vipper og sminke. Jeg har lenge gtt til jentene som jobber i Sara?s Nailfashion og det gr ikke an legge skjul p at jeg har ftt en spesiell kjemi med Narmin. Hun er et unikt menneske som bde er pen, herlig og dnn rlig. Og ikke nok med det s er hun r i sitt fag. Jeg klarer nesten ikke vente til dagen kommer hvor hun skal utfre sin magi.

Det er godt ha noe p plass ihvertfall. S fr ting komme litt etterhvert. Vi har veldig god tid p oss, noe jeg er glad for. Bryllups-planlegging krever tid. Mye tid. Men det er det ogs verdt, for dette skal bli en av de strste dagene i livet vrt. Jeg gleder meg!

  • 13.08.2018, 20:14

HVOR GR GRENSEN?


Hei Mandag, og ny uke! Sommerferien er n over her i heimen, men jeg grter ikke av den grunn. Tre uker med ferie har vrt magisk, men jeg er ogs en av de som syntes det er like magisk komme tilbake til hverdagen igjen. Rutine-elsker; der har du meg. Som avslutning p sommeren 2018 tilbragte vi en dag i Oslo med fine venner, fr vi la oss godt til rette i en seng p selveste THE THIEF. Et av de flotteste hotellene jeg noen gang har vrt p.

Allikevel skulle jeg f en liten bi smak over det hele ut p dagen idag. Det kan hende jeg overreagerer, s jeg hper p litt tilbakemeldinger. For det har seg snn at jeg selvflgelig tok et par bilder og la ut p min Instagram konto. ta bilder er noe jeg elsker og legger mye tid i, s jeg hadde kanskje et rlite hp om at de skulle reposte. Men istedet har de brukt akkurat samme location og ‘lagd’ sin egen tolkning av mitt bilde og tar foto-creden selv. Dette gjr meg faktisk litt irritert. Er det bare fordi jeg ikke har flere tusen flgere p Instagram at mitt bilde ikke kunne repostes. Det er ihverfall flelsen jeg sitter igjen med. Under fr dere se en skjermdump av mitt bilde frst, og s deres.

Hvor gr egentlig grensen for plagiat? Jeg ser jo selvflgelig at bildene ikke er identiske, men det kan vel nesten ikke tenkes at dette er tilfeldig. Eller? Overreagerer jeg? Skal jeg bare ta det som et kompliment? Hva mener dere??

  • 08.08.2018, 19:23

BORTE BRA, MEN HJEMME BEST?


Sommeren nrmer seg slutten, eller ihvertfall virker det snn her i Fredrikstad med tanke p vret. Er det lov si det faktisk er litt deilig med regn n? Denne sommeren har vrt amazing, uten tvil, men det er noe med disse regnvrsdagene hvor man kan sitte inne med tente stearinlys uten drlig samvittighet. Bare senke skuldrene uten fle at man M ut benytte seg av finvret. Det er rart med det. Enten er det for kaldt og mye regn, eller for varmt og mye sol. Vi nordmenn blir aldri fornyde blir vi vel? Hihi!

Jeg tror grunnen for at jeg er litt fornyd med dette finvret er de siste dagene av ferien vr til Spania hvor gradestokken i solen viste nesten 40 grader. Da blir det faktisk for varmt for meg. Flere som fler det samme? Selv om den viser 40 grader i solen her hjemme er luftfuktigheten i Spania helt annerledes enn i Norge noe som gjr forskjellen ganske stor. Uansett, vi storkoste oss fra ende til en annen med gode venner i den lille byen S’illot. Smby ferie er uten tvil min store favoritt. Etter en uke med annerledes mat og uvant seng finnes det uansett ingen bedre flelse enn komme hjem. Ferie og det reise er magisk, men det ligger noe i dette med ‘borte bra, men hjemme best’.

N har vi heldigvis ftt landet litt etter bde reise og frieri. Den siste ferieuken nytes fortsatt til tross for drlig vr. Til fredag reiser en venninne og jeg til Oslo for oppleve Britney Spears p Telenor Arena(jeg gleder meg som en fjortis) og lrdag brer det avgrde til Oslo igjen for litt hockey og Summer Classic. En bedre avslutningen p rets sommerferie kunne jeg ikke bedt om.

Jeg hper dere har hatt en strlende sommer? Det fortjener dere alle sammen!

  • 06.08.2018, 18:30

EN DRM HAR GTT I OPPFYLLELSE


- Kjre vene! Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Siden sist gang jeg skrev og tok ferie har det gtt slag i slag her hjemme, s reiste vi til Spania p ferie med fine venner, men n er vi alts hjemme igjen. Og det som ventet meg hjemme var intet annet enn en STOR overraskelse -

En av mine strste drmmer har alltid vrt det finne en som vil dele livet sitt med meg. En som vil ta vare p meg, stille opp i tykt og tynt og elske meg akkurat for den jeg er. For jeg kommer med en baggasje som er veldig annerledes enn hos de fleste. En helse som ofte krever litt ekstra og annet. Det var en periode jeg ikke trodde denne personen fantes for meg, men for snart seks r siden dukket han opp, og det har ikke vrt noen tvil siden.

Vi ble sammen i August 2012, og lite ante jeg hva slags planer han hadde for August dette ret. Vi kom hjem fra Spania p lrdag, og s fort jeg kom innenfor dra etter ha tatt en ekstra farvel med vennene vre, str han der p kne med verdens vakreste ring. Jeg har ventet en stund n- det skal jeg rlig innrmme(hihi), men han klarte ta meg helt p senga noe som ikke kunne vrt mer gy. Da sprsmlet kom om jeg ville gifte meg med han klarte jeg bable frem masse andre sprsml fr jeg omsider sa ja. Er det mulig vre s klumsete! Det viktigste er at vi begge fler det samme og at svaret var ja! Det var det ingen tvil om, til tross for teite sprsml fra min side.

N lever jeg alts i lykkerus og tror nesten fortsatt ikke det er sant. Heldigvis har vi begge en uke til med ferie hvor vi kan nyte dette, fr jobb og hverdagen venter igjen.

  • 26.07.2018, 17:27

DA VAR DET OVER!


Tenke seg til hvor for tre uker gikk! Jeg vet jo fra fr av hvor raskt ukene forsvinner, men allikevel. De tre ukene som Sommer-butikksjef er over, og jeg er n p dag fire i rets sommerferie. Hvordan har det hele gtt? Joda, det har heldigvis gtt tipp topp. Det har vrt veldig gy kjenne p dette med skulle drifte en ‘egen’ butikk. Ja, rett og slett fle, lre og vokse med alt som flger med nr det kommer til dette store ansvaret. Jeg er glad og stolt over tilliten min sjef har vist meg, og da det tikket inn en melding om at hun var superfornyd med oss alle etter disse tre ukene ble jeg s glad. Det fles s godt f en bekreftelse at dette har jeg klart, og til og med ganske bra. S som dere sikkert skjnner har jeg tatt ferie med god samvittighet.

Aah! Ferie ja! Det var godt n. Det er lite som slr flelsen av kunne roe helt ned med god samvittighet. Disse ukene kommer, som alle andre uker, til forsvinne fort, men mange nye fine minner skal lages innen den tid. Familiehytte-tur er oversttt, n gjenstr en uke i Spania fr ferden gr til Oslo for bde Britney Spears konsert og Summer Games med Mats Zuccarello. Som jeg gleder meg! Det gjenstr bare krysse alt som kan krysses for at formen holder seg. Jeg banker ogs litt ekstra i bordet samtidig.

Jeg hper dere nyter sommeren uansett hvor dere befinner dere. Det er vel fortjent!

  • 17.07.2018, 18:47

DET FLES S UNDVENDIG


Da var det igang igjen da. Med tredje klagerunde. Midt i varmeste juli. Jeg hadde et hp om vre ferdig med hele denne prosessen denne sommeren, men den gang ei.

Hvorfor klage igjen nr det fles nyttelst og undvendig? Jo, fordi jeg har faktisk krav p dette. Det er bare det klare komme igjennom nlyet som skal vre s sabla vanskelig. Jeg fikk s mange stttende og gode ord fra alle mulige hold etter forrige innlegg. Disse ordene har lftet meg opp og gitt meg styrke- styrke til fortsette kjempe min kamp. For den som gir seg mot NAV, den har tapt. Og dette er en kamp jeg ikke absolutt ikke skal tape.

N skal jeg bruke kvelden nye. Lage ny klage i hp om at den denne gang gr igjennom. Jeg tviler, men hpet er der at noen skal hre meg. Se min sak og la meg slippe dette tunge ‘ekstra-arbeidet’.

  • 10.07.2018, 19:28

HVORFOR TROR DERE IKKE P MEG?


Kjre NAV

Jeg er midt i en tung prosess hvor jeg skal ske gradert ufr. En prosess jeg s virkelig skulle nske jeg slapp, men med tiden viste det seg at det fantes ingen annen vei for meg. Leger og kirurger hadde rett, jeg tok feil.

I en alder av 7-r fikk jeg diagnosen Ulcers Collit. Jeg var alvorlig syk, faktisk dden nr p et tidspunkt, frem til jeg hadde min siste store operasjon som 9-ring. Lite visste noen hvordan kroppen min ville reagere med et liv uten tykktarm og endetarm, men det var en sjanse ta siden utfallet hadde vrt s mye verre hvis ikke. Heldigvis hadde kirurgen min rett at jeg var en god kandidat, men det tok allikevel mange r fr ting stabiliserte seg. Livet som hadde blitt satt p vent begynte sakte, men sikkert taes i bruk igjen, men fremtidsutsiktene var uklare. Mtte jeg g et skoler om igjen, kunne jeg noen gang jobbe fult? Sprsmlene var mange, svarene var frre, men en ting var ganske klart; mitt energiniv kom til vre svekket for resten av livet med tanke p det mye annerledes tarmsystemet jeg skulle leve med, og for ikke glemme alt det den unge kroppen min hadde gtt igjennom.

Det er ingen som forstr hvordan man blir som person nr man har gtt igjennom noe slikt som jeg har gjort. Med mindre de ikke har opplevd noe liknende selv. Det gjr noe med en, og for meg spesielt kom viljen og pgangsmotet. Jeg skulle bevise at leger og kirurger tok feil, og strevde derfor i flere r for oppn noe som aldri kom til skje. Viljen og pgangsmotet mitt gjorde at jeg klarte fullfre skolen med samme rskull, jeg klarte jobbe, til og med fult i visse perioder. Det humpet og gikk helt til det virkelig sa stopp. For hva var det jeg gjorde? Jeg jobbet og sov. Det var det. Og i tillegg gjorde det meg syk. Fysisk syk, og for ikke glemme psykisk. Med en samboer og for ei jente som liker vre aktiv ble valget lett. Noe mtte skje for f en litt mer stabil hverdag og for f nok energi til gjre noe annet enn jobbe.

I 2015 var siste ret fr alt gikk som ‘spdd’, og dere kom p banen tidlig i 2016. Etter et r som deltids sykemeldt mtte jeg over p Arbeidsavklaringspenger, noe jeg fortsatt gr p den dag idag. Var det noe min saksbehandler var klar p s var det at jeg uten tvil hadde krav p Arbeidsavklaringspenger p samme grunnlag som de som er ung ufre, noe dere avslo til gangs tross for mitt lange brev da jeg mtte klage frste gang. Saken ble sendt videre og igr mottok jeg nok et avslag, hvor dere mener min arbeidsevne ikke ble nedsatt fr fylte 26? I et annet brev som omhandler min ufre sknad har jeg ftt godkjent nedsatt arbeidsevne, men dette gjaldt kanskje ogs fra etter fylte 26? Dere har ftt hele min leksikon-tykke journal, s hvordan kan dere begrunne at min arbeidsevne ikke alltid har vrt nedsatt? Forstr dere ikke hvor mye dette har gtt p min egen vilje og pgangsmot. Ingen vil vre syke. Ihvertfall ikke jeg! Men det er jeg, syk, men ‘frisk’. Flelsen av ikke bli trodd er vond og virkelig undvendig. Dere vil ha folk i jobb, mens jeg fr igjen for at jeg alltid har kjempet og prvd.

Jeg venter n p svar fra min saksbehandler om hva vi skal gjre videre. For meg virker det hele hplst. Jeg bare X fingrene for at min ufre sknad gr igjennom. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skal gjre.

- Linda

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign