hits
  • 17.07.2018, 18:47

DET FLES S UNDVENDIG


Da var det igang igjen da. Med tredje klagerunde. Midt i varmeste juli. Jeg hadde et hp om vre ferdig med hele denne prosessen denne sommeren, men den gang ei.

Hvorfor klage igjen nr det fles nyttelst og undvendig? Jo, fordi jeg har faktisk krav p dette. Det er bare det klare komme igjennom nlyet som skal vre s sabla vanskelig. Jeg fikk s mange stttende og gode ord fra alle mulige hold etter forrige innlegg. Disse ordene har lftet meg opp og gitt meg styrke- styrke til fortsette kjempe min kamp. For den som gir seg mot NAV, den har tapt. Og dette er en kamp jeg ikke absolutt ikke skal tape.

N skal jeg bruke kvelden nye. Lage ny klage i hp om at den denne gang gr igjennom. Jeg tviler, men hpet er der at noen skal hre meg. Se min sak og la meg slippe dette tunge ‘ekstra-arbeidet’.

  • 10.07.2018, 19:28

HVORFOR TROR DERE IKKE P MEG?


Kjre NAV

Jeg er midt i en tung prosess hvor jeg skal ske gradert ufr. En prosess jeg s virkelig skulle nske jeg slapp, men med tiden viste det seg at det fantes ingen annen vei for meg. Leger og kirurger hadde rett, jeg tok feil.

I en alder av 7-r fikk jeg diagnosen Ulcers Collit. Jeg var alvorlig syk, faktisk dden nr p et tidspunkt, frem til jeg hadde min siste store operasjon som 9-ring. Lite visste noen hvordan kroppen min ville reagere med et liv uten tykktarm og endetarm, men det var en sjanse ta siden utfallet hadde vrt s mye verre hvis ikke. Heldigvis hadde kirurgen min rett at jeg var en god kandidat, men det tok allikevel mange r fr ting stabiliserte seg. Livet som hadde blitt satt p vent begynte sakte, men sikkert taes i bruk igjen, men fremtidsutsiktene var uklare. Mtte jeg g et skoler om igjen, kunne jeg noen gang jobbe fult? Sprsmlene var mange, svarene var frre, men en ting var ganske klart; mitt energiniv kom til vre svekket for resten av livet med tanke p det mye annerledes tarmsystemet jeg skulle leve med, og for ikke glemme alt det den unge kroppen min hadde gtt igjennom.

Det er ingen som forstr hvordan man blir som person nr man har gtt igjennom noe slikt som jeg har gjort. Med mindre de ikke har opplevd noe liknende selv. Det gjr noe med en, og for meg spesielt kom viljen og pgangsmotet. Jeg skulle bevise at leger og kirurger tok feil, og strevde derfor i flere r for oppn noe som aldri kom til skje. Viljen og pgangsmotet mitt gjorde at jeg klarte fullfre skolen med samme rskull, jeg klarte jobbe, til og med fult i visse perioder. Det humpet og gikk helt til det virkelig sa stopp. For hva var det jeg gjorde? Jeg jobbet og sov. Det var det. Og i tillegg gjorde det meg syk. Fysisk syk, og for ikke glemme psykisk. Med en samboer og for ei jente som liker vre aktiv ble valget lett. Noe mtte skje for f en litt mer stabil hverdag og for f nok energi til gjre noe annet enn jobbe.

I 2015 var siste ret fr alt gikk som ‘spdd’, og dere kom p banen tidlig i 2016. Etter et r som deltids sykemeldt mtte jeg over p Arbeidsavklaringspenger, noe jeg fortsatt gr p den dag idag. Var det noe min saksbehandler var klar p s var det at jeg uten tvil hadde krav p Arbeidsavklaringspenger p samme grunnlag som de som er ung ufre, noe dere avslo til gangs tross for mitt lange brev da jeg mtte klage frste gang. Saken ble sendt videre og igr mottok jeg nok et avslag, hvor dere mener min arbeidsevne ikke ble nedsatt fr fylte 26? I et annet brev som omhandler min ufre sknad har jeg ftt godkjent nedsatt arbeidsevne, men dette gjaldt kanskje ogs fra etter fylte 26? Dere har ftt hele min leksikon-tykke journal, s hvordan kan dere begrunne at min arbeidsevne ikke alltid har vrt nedsatt? Forstr dere ikke hvor mye dette har gtt p min egen vilje og pgangsmot. Ingen vil vre syke. Ihvertfall ikke jeg! Men det er jeg, syk, men ‘frisk’. Flelsen av ikke bli trodd er vond og virkelig undvendig. Dere vil ha folk i jobb, mens jeg fr igjen for at jeg alltid har kjempet og prvd.

Jeg venter n p svar fra min saksbehandler om hva vi skal gjre videre. For meg virker det hele hplst. Jeg bare X fingrene for at min ufre sknad gr igjennom. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skal gjre.

- Linda

  • 08.07.2018, 12:16

- EN NAV OPPDATERING


Hvor skal jeg starte?! Hmmm. Som flere av dere sikkert har ftt med dere gr jeg p Arbeidsavklaringspenger samtidig som jeg er i jobb. Hele tiden har planen vrt ske gradert ufr, en tung prosess som ikke er gjort p en, to, tre. For det er ikke bare ske gradert ufr. Frst m legene i NAV vedta om jeg har varig nedsatt arbeidsevne, noe jeg har lurt p om de faktisk er kompetente til vedta. Jeg fikk nemlig avslag p noe annet hvor de mente jeg ikke hadde dette, og da blir man jo sittende som et sprsmlstegn. Alle leger jeg noen gang har vrt borte i p sykehuset sier jo det motsatte. Uansett, lettelsen var stor da brevet som jeg har ventet p siden desember ifjor kom n i juni, hvor de faktisk hadde vedtatt at jeg har varig nedsatt arbeidsevne. f dette p plass har vrt vesentlig viktig med tanke p prosessen videre mot gradert ufr. Den store sknaden kunne endelig fylles ut og sendes inn.

De siste ukene har som dere sikkert skjnner gtt med i mye grubling og en del telefon-samtaler til bde den ene og den andre parten som har med NAV gjre. Det sende inn en sknad om ufr var vanskelig. Spesielt dette med inntektsopplysninger. Viktig var det jo f alt riktig for ingen hadde fortalt meg om noe var feil. Etter mye om og men fikk jeg ‘good to go’ fra saksbehandleren min, s n er brevet sendt. Jeg har til og med dobbeltsjekket at alt har kommet vel frem, s n gjenstr bare den lange ventetiden p 8 mneder fr jeg fr svar p hva som skjer videre.

Heldigvis, mens behandlingstiden pgr, har jeg verdens beste jobb og kollegaer som gjr ventetiden kortere. Jeg er s takknemlig for all tillit min sjef gir meg selv om alt dette str p. Det ha en trygg og god arbeidsplass under en slik prosess har vrt og er alfa omega. Det gjr det hele litt lettere. Uten tvil.

  • 02.07.2018, 19:08

- TRE UTFORDRINGSUKER


Da var det brtt klart for den store prven min. Neeei da! Eller joda! Det fles faktisk snn. Natt til idag har jeg rotet i drmmeland, og da jeg vknet var jeg kvalm. Sikkert litt fordi jeg var sulten, men garantert fordi jeg var spent . Spent p hvordan jeg kommer til klare dette bde med tanke p helse og kompetansemessig.

Som dere sikkert skjnner er uken her, den uken hvor jeg skal leke meg som ‘The Big Boss Lady’. P fredag gikk nemlig min sjef ut i tre ukers ferie, s n skal jeg virkelig f kjenne p alt fra personalansvar til butikkdrift. Selv om jeg fler jeg kan mye, er det ikke lenge siden jeg ble assisterende og satt i trening for lre bde det ene og det andre. Heldigvis elsker jeg utfordringer(spesielt de jeg fler jeg mestrer. Haha!) s jeg er klar for hva enn disse tre ukene hiver min vei. Samtidig er det ekstra godt vite at hjelp aldri er langt unna om jeg skulle trenge det. Har lrt at det er bedre sprre en gang for mye, enn en gang for lite.

S i mens flere av dere sikkert nyter sommerferie i vakre sommer Norge, skal jeg holde ut i tre uker til. Uansett jobb eller ei; ut nyt dette fin vret! Selv sitter jeg i skrivende stund ute. Helt nydelig! Ha en strlende mandag og ny uke.

  • 24.06.2018, 17:07

SKIKKELIG ETTERLENGTET


Idag er sofaen min beste venn, for gosh hvilken kveld vi hadde igr. Idyllfestivalen gikk av stabelen p fredag, og igr var det endelig min tur til svinge meg til alle mulige rytmer. Jeg elsker nemlig danse!

For anledningen hadde jeg bedt inn jentene til et lite vorse med pizza, kake og hygge fr ferden gikk videre til Fredrikstad sentrum. Det var s koselig endelig f hatt en helaften med jentene. Skikkelig etterlengtet faktisk. Det er aldri s hyggelig vre samme samboere og kjrester, men noen ganger m vi jenter bare f vre jenter, og da tror jeg gutta faktisk er glad de slipper vre tilstede. Hihi...

Heldige meg som har s fine venninner<3 Vet ikke hva jeg hadde gjort uten de.

Hper dere har hatt en fin helg? Nyt resten av sndagen, om du ligger p sofaen slik som meg eller er ute p noe hyggelig.

  • 19.06.2018, 18:26

- ET STORT ANSVAR


Jeg m bare starte med si at jeg hper ikke jeg fornrmet noen da jeg skrev i forrige innlegg at jeg ikke forstr meg p folk som ikke vil feire fdselsdagen sin. Jeg fikk nemlig en kommentar fra en person som skrev rett ut hvorfor den ikke flte for feire sin dag. Jeg vet det finnes s mange forskjellige rsaker til hvorfor enkelte ikke nsker feire seg selv, noe jeg syns er ufattelig trist. Men jeg forstr og har har selvflgelig full respekt for dette. Uansett, jeg beklager og ser jeg kunne ordlagt meg annerledes.

Over til noe helt annet. For idag har jeg nemlig virkelig ftt smake p dette med vre assisterende butikksjef. Sommeren er igang, og rets ferie for min og flere andre butikksjefer i CUBUS stfold nrmer seg med stormskritt. Idag ble det derfor holdt et telefonmte for oss sommer-butikksjefer. Rett og slett et lite attack-mte for gjre oss litt ekstra gira p dette store ansvaret vi har ftt. Jeg har tidligere vrt vane med holde alt det visuelle i butikken on point(selvflgelig med hjelp fra andre kollegaer), men ir blir ansvaret s mye strre. Det blir min jobb motivere, delegere og ta meg av alt det administrative. Herregud! Er det lov si jeg gruer meg litt?

Jeg hper inderlig jeg klarer gjre min sjef stolt. Som sagt fler jeg heldigvis jeg har ganske stor kontroll p det ute i butikk, men det administrative ikke fult s mye. Enda godt det er litt tid igjen lre og ve seg p, fr jeg m brette opp ermene vre sjef ‘alene’.

  • 17.06.2018, 18:26

-EN STOR BEGIVENHET


Er det noe min mor har lrt meg, s er det at bursdager skal feires. Jeg husker godt feiringene fra da jeg var yngre hvor det aldri manglet noe. Plser, brus, boller, kaker og leker. Da jeg ble eldre fortsatte denne ‘tradisjonen’, og i voksen alder har jeg automatisk frt dette videre. Jeg forstr liksom ikke helt de som ikke vil feire sin fdselsdag. Det er jo en stor dag! Men selvflgelig, det fr jo vre opp til hver enkelt.

Ir har vi flere store begivenheter i vr familie. Denne gangen var jubilanten min mor. Forrige helg var vi p Marstrand for feire min hennes 60-rs dag, og igr stod damelaget hennes for tur. 22 flotte damer var samlet til bords for god mat og drikke. Jeg lyver ikke nr jeg sier at det ikke var spart p noe som helst. Alt var absolutt helt perfekt. Ikke overraskende heller med tanke p at min mor er en liten perfeksjonist nr det kommer til arrangere festligheter.

Tenk at denne flotte damen har blitt 60-r. Uten tvil en stor begivenhet som trengte to feiringer. Hihi! Idag ligger kroppen i sofaen, for to store feiringer to helger tar p. Men det er det verdt.

Jeg hper dere har hatt en fin helg? Har dere gjort noe gy?

  • 13.06.2018, 20:16

DEN HALVNAKNE PERIODEN


Ir har tankene flydd litt avgrde nr det kommer til dette med kropp. Kroppspress og kroppsfokus er et utrolig viktig, men ogs srbart tema som br behandles med varsomhet og respekt. Forholdet mitt til kropp har dukket opp i hode flere ganger den siste tiden? Sikkert fordi vi befinner oss i den ‘halvnakne perioden’ av ret. Hva fler jeg nr det kommer til dette temaet? Jeg som har en annerledes kropp enn den vanlige ‘Ola Nordmann’, men som samtidig jobber i klesbutikk som fremmer mye av dette som blir sett p som feil.

Hva er egentlig feil og riktig nr det kommer til kropp? Finnes det noen fasitsvar? Er det ikke snn at s lenge man har det godt med seg selv s spiller det ingen rolle om man er tykk, tynn, hy eller lav. At det er det som er det riktige??

Selv har jeg aldri kunnet defineres som smal. Jeg var ganske ung da jeg fant ut at kroppen min var bygd annerledes enn storessteren min. Hun var slank og hy, mens jeg var bredere og lavere. Da hye doser med kortison inntok kroppen min s jeg ut som en vandrende ballong full av hr over alt. Da kortisonen var ute av kroppen ble jeg tynn som en strek, i samhold med hvor drlig jeg var. Seinere, etter to operasjoner begynte kroppen sakte men sikkert og normalisere seg til slik jeg regnet med den kom til bli. Jeg husker fortsatt skuffelsen over at jeg ikke kunne beholde den smale kroppen, og hele tankegangen gjr meg idag faktisk ganske kvalm. Og det som egentlig er det verste av alt er at jeg fortsatt skulle nske jeg var smal. Eller ihvertfall smalere. Hvorfor kan ikke jeg bare vre fornyd med meg selv slik jeg er n? Jeg har en relativ god helse(til tross min kroniske helsetilstand) og det at man har en god helse er igrunn det viktigste av ALT. Det burde jeg jo ha lrt etter alt jeg har vrt igjennom. Eller jeg har jo lrt det, men det er s annerledes skulle tro og fle det inni seg.

S, med tanke p alt det jeg har skrevet n har jeg ir kommet frem til at jeg vil utfordre meg selv. For litt siden tok jeg p meg min nye bikini og solhatt og poserte litt awkward foran kameraet. Jeg klarte dessverre ikke poste hele meg, og kom frem til at overkroppen var mer enn godt nok for denne gang. Kanskje jeg neste r tr legge ut av hele meg.

Videre har jeg utfordret meg til sprade rundt i bikini, bde p hjemmebane og p de mange offentlige badesteder. Jeg har nye valgt ut bikinier som gjr at jeg fler meg vel, noe jeg tror er utrolig viktig. Fler man seg vel, blir alt s mye bedre.

Jeg utfordrer dere alle til ta p badety og nyt sommeren i den kroppen Gud har gitt deg. Dere er mer enn bra nok akkurat slik dere er(uansett hvor klisje det hres ut som). Det er sannheten! Og jeg tror det er viktig at vi minner hverandre p dette og ikke gr oss helt vill i negative tanker. Jeg skal ihvertfall fortsette jobbe med meg selv og mine tanker. Det er et lfte jeg har gitt meg selv. Et lfte jeg m og skal holde.

  • 11.06.2018, 19:14

- FEM R SEINERE


Nok en helg er over, og for en feiring vi har hatt. For denne helgen har ikke vrt en hvilken som helst helg. Min mor fylte nemlig 60-r igr, og som jeg nevnte skulle ferden g til idylliske Marstrand for anledningen. Hvem hadde trodd vi skulle befinne oss p samme sted, samme hotell og de samme restaurantene fem r seinere som om det hele skulle vrt igr. Ingen ting var forandret, og godt er det, for hvorfor forandre p noe som allerede er perfekt.

Vret var heldigvis ogs p topp, og jeg vet nesten ikke hvem som strlte mest; min mor eller solen. Helgen fly forbi i bare hygge. Nye minner for minneboken ble lagd og bevares for alltid. Jeg fler meg heldig som har en s fin familie.

N str en travel uke for dr med nok henge fingrene i for denne jenta. Jeg nsker dere en strlende mandag kveld videre og selvflgelig en god uke.

  • 07.06.2018, 17:59

UT P TUR, IGJEN!


Ja, n pakker vi jaggu kofferten igjen. Denne helgen er destinasjonen Sverige og idylliske Marstrand. Noen som kjenner til denne ya? Vi var der for noen r siden og det er s utrolig koselig der. En liten bil-fri y ved havet med gamle hus og masse historie kan igrunn ikke bli bedre. Jeg gleder meg veldig til dra tilbake kjenner jeg.

MEN det jeg gleder meg aller mest til er feire min vakre mor og hennes store dag. Hun fyller nemlig 60-r p sndag, s denne helgen- den er hennes. Valg av destinasjon er selvflgelig ogs jubilantens, og om vrgudene holder det de lover ser dette ut til bli en fantastisk bursdagshelg.

Antrekkene for helgen er allerede ferdig planlagt i hode, og den nye hatten min skal selvflgelig f vre med p tur. Er den ikke fin? Jeg elsker hodeplagg og fr rett og slett ikke nok av dem.

Jeg nsker dere en god helg i finvret som er meldt, s hrer dere fra meg nr vi er hjemme igjen.

  • 06.06.2018, 19:47

- GANSKE FRUSTRERENDE


Er det noe jeg aldri blir klok p s er det den kroniske helsetilstanden min. Den svinger fra dag til dag, og som jeg har fortalt tidligere s er ingen like. Jeg kjenner raskt om kroppen er i ulaget, men selv om den er i ulaget betyr det ikke ndvendigvis at noe er galt. Jeg kan jo bli vanlig syk som alle andre...

Nr diverse symptomer som lukt, kvalme og trtthet melder sin ankomst har jeg lett for tenke at n er det en betennelse i systemet. Dette er en slags defekt tankegang man utvikler etter mange r med sykdom vil jeg pst. Et sprsml jeg fortsatt stiller meg selv er hvordan alle blodprver kan vre fine? De er stort sett alltid fine, selv nr en betennelse er pvist. Hvorfor har det seg slik? Etter forrige ukes nedtur hvor jeg hadde alle symptomene nevnt over, dro jeg til fastlegen for sjekke blodet. Og som jeg nesten allerede visste; de var fine. Eller til tross for mangel p D-vitamin(som jeg alltid har) var de fine. Det hele er faktisk ganske frustrerende. Jeg skulle nske blodprver ga klare svar med en gang- hver gang, men den gang ei.

Som dere ser p bildene er heldigvis smilet p plass igjen, og jeg fler meg ganske s okej i disse dager. Om jeg denne gangen har sluppet unna en mulig betennelse eller om jeg bare hadde litt rusk i kroppen som en hvilken som helst annet frisk person vet jeg fortsatt ikke. Men det er n snn da; det er ikke alt man skal f svar p her i livet.

  • 31.05.2018, 13:08

- BAK FASADEN


Det er akkurat en uke siden idag hvor jeg delte vre planer for helgen. Vi skulle reise til Budapest med jobben til min kjre, noe jeg hadde gledet meg veldig lenge til. Etter en hektisk periode s jeg frem imot ‘ legge denne tiden bak oss’ og starte sommeren p en fantastisk mte med fine mennesker p tur.

Dessverre gr ikke ting alltid som planlagt nr man lever med en kronisk helse, og det skulle vise seg at denne turen skulle bli en av disse gangene hvor ting absolutt ikke ble slik som jeg hadde hpet. Allerede fr vi reiste fredag morgen hadde kvalmen meldt sin ankomst, noe som satt et utrolig drlig utganspunkt for det hele. En lang dag ble til tidlig kveld, i hp om en bedre morgendag. Jeg hadde rett og fikk heldigvis en kjempefin lrdag i Budapest’s gater, bttur og flott middag, men etter det var det stopp. Sndagen var helt grusomt. Kroppen var rett og slett i ulaget. Kvalm og trtt. Utbrent? Jeg ble liksom aldri sikker der og da, og er det fortsatt ikke. Det hjalp heller ikke at flyet s ut til bli kansellert, men som omsider fly allikevel og resulterte i at vi ankom hjemmet vrt klokka fire p mandag morning. Idag ligger jeg p sofaen #dag4. Kvalmen har heldigvis gitt seg, s det gr fremover.

Jeg fikk ett sprsml p sndagen av ei jente p turen om det hele var verdt det for den fine opplevelsen jeg hadde lrdag. Der og da var jeg tvilsom, men idag er jeg glad. Glad og takknemlig for det fine jeg faktisk fikk oppleve. Jeg tror det er snn man m tenke nr man lever med en helse som meg.

Etter bildene dmme ser det hele ut som en perfekt weekend, men det er mye som kan skjule seg bak fasaden og et bilde. Glem aldri det...

  • 24.05.2018, 17:34

ALT ER PAKKET OG KLART


Eller nei, det ville vrt ‘lgn’ om jeg sa det. En liten en ihvertfall. Ting er ikke pakket og klart riktig enda, men om noen timer er det sikkert det. Klrne ligger fremme, s det som gjenstr er f brettet det pent ned i kofferten.

Vi skal nemlig ut reise denne helgen. Og det er ikke en hvilken som helst reise. Jeg har gledet meg ekstremt mye i flere mneder n, og endelig s er tiden kommet. Destinasjonen er Budapest og etter omdmmet er vi in for a treat.. Sammen med ca 40 kollegaer av min kjre(og respektive) kommer dette uten tvil til bli en opplevelse. Sist vi var p en slik reise er for noen r siden, men den ligger friskt i minnet enda. Gode minner glemmer man nemlig ikke s lett.

Timeplanen er ganske full med bde middager, bttur og guidet tour, s jeg regner med vi skal f nytt litt av bde det kulinariske og kulturelle. En perfekt kombinasjon.

I skrivende stund har kroppen landet p sofaen etter en hektisk morgen og ettermiddag. N str snart middag for tur, fr pakking M skje. Gardermoen str nemlig som frste destinasjon 05.00 imorgen tidlig. Er det ikke rart det der at man elsker reise, men ikke pakke. Flere som kjenner seg igjen?

  • 21.05.2018, 11:55

N ER DET INGEN VEI TILBAKE


Eller det har vel egentlig ikke vrt det p en stund. Da vi sendte vrt ja til eiendomsmegleren var det hele avgjort, men det ble allikevel mer virkelig p fredag da vi signerte kontrakten. N er alt signed and sealed, og leiligheten er vr. Sommerfuglene flyr fortsatt i magen. Tenk at vi i disse dager neste r skal nyte vr frste sommer sammen i en splitter ny bolig.

N svirrer tusen tanker i hode. Valg av fliser, gulv, kjkken og hvitevarer. Farger har vi vrt enige om fra starten. Der er vi kanskje kjedelige i flge mange, men etter snart seks r med all white vegger har vi funnet ut at dette er noe vi liker, og kommer til ville fortsette ha. Det gjr det ogs s mye lettere om fristelsen skulle komme seinere for male en vegg eller to.

Beregnet byggestart er rett rundt hjrnet. De har allerede startet p tremannsboligen, og n som vi har kjpt den ene halvparten av tomannsboligen skulle de ogs starte p denne. Jeg tror det blir mange omveier hjem fra jobb fremover, bare for sjekke hvordan det str til med tomten og om det har skjedd noe nytt. Det hele kommer til bli litt av en prosess for en som er generelt ganske utlmodig og ikke liker vente, men dette blir uten tvil verdt vente p. S det fr bare ta den tiden det m.

Jeg hper dere har hatt en fin pinse? Her har vi nytt rolige dager i solen med gode venner og god mat. P fredag feiret vi selvflgelig litt ekstra bare oss to. nsker dere en fortsatt herlig fridag dere som titter innom.

  • 18.05.2018, 21:22

EN STOR FAVORITT


Da var 17. Mai over for ir. Dagen kom like fort som den gikk syns jeg, men snn er det med alt annet ogs. Dagene og tiden bare flyr avgrde. Dessverre alt for raskt etter min mening...

Her startet dagen allerede 06.30. 17. Mai er nemlig en av mine favoritt-dager. Jeg elsker st opp tidlig og ordne det som skal ordnes fr feiringen kan starte. Allerede klokken 09.00 startet vi feiringen hos et vennepar, fr ferden gikk videre til byen, barnetog, korps, familiemiddag og helt til slutt grilling sammen med fine venner. Kroppen skrek etter sofaen, og klokken 21.00 fikk den endelig viljen sin. Det er heldigvis lov vre sliten etter en slik feiring. Noe annet hadde egentlig vrt ganske trist.

Bildene er som dere sikkert skjnner fra frokosten. Vi hadde en fantastisk start p dagen i lag med fine venner. Tenk kunne vre s heldig. Jeg fler meg veldig takknemlig. Idag var det derimot tilbake til hverdagen for min del. Men bare for seks timer. Litt jobb mtte til fr pinsen kunne starte, og n har jeg fri frem til onsdag. Det skal bli nydelig for en kropp som har hatt en hektisk uke bde p jobb og p privaten.

Jeg hper dere hadde en fantastisk feiring igr? S nsker jeg dere alle en strlende pinse!

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign