hits
  • 10.07.2018, 19:28

HVORFOR TROR DERE IKKE P MEG?


Kjre NAV

Jeg er midt i en tung prosess hvor jeg skal ske gradert ufr. En prosess jeg s virkelig skulle nske jeg slapp, men med tiden viste det seg at det fantes ingen annen vei for meg. Leger og kirurger hadde rett, jeg tok feil.

I en alder av 7-r fikk jeg diagnosen Ulcers Collit. Jeg var alvorlig syk, faktisk dden nr p et tidspunkt, frem til jeg hadde min siste store operasjon som 9-ring. Lite visste noen hvordan kroppen min ville reagere med et liv uten tykktarm og endetarm, men det var en sjanse ta siden utfallet hadde vrt s mye verre hvis ikke. Heldigvis hadde kirurgen min rett at jeg var en god kandidat, men det tok allikevel mange r fr ting stabiliserte seg. Livet som hadde blitt satt p vent begynte sakte, men sikkert taes i bruk igjen, men fremtidsutsiktene var uklare. Mtte jeg g et skoler om igjen, kunne jeg noen gang jobbe fult? Sprsmlene var mange, svarene var frre, men en ting var ganske klart; mitt energiniv kom til vre svekket for resten av livet med tanke p det mye annerledes tarmsystemet jeg skulle leve med, og for ikke glemme alt det den unge kroppen min hadde gtt igjennom.

Det er ingen som forstr hvordan man blir som person nr man har gtt igjennom noe slikt som jeg har gjort. Med mindre de ikke har opplevd noe liknende selv. Det gjr noe med en, og for meg spesielt kom viljen og pgangsmotet. Jeg skulle bevise at leger og kirurger tok feil, og strevde derfor i flere r for oppn noe som aldri kom til skje. Viljen og pgangsmotet mitt gjorde at jeg klarte fullfre skolen med samme rskull, jeg klarte jobbe, til og med fult i visse perioder. Det humpet og gikk helt til det virkelig sa stopp. For hva var det jeg gjorde? Jeg jobbet og sov. Det var det. Og i tillegg gjorde det meg syk. Fysisk syk, og for ikke glemme psykisk. Med en samboer og for ei jente som liker vre aktiv ble valget lett. Noe mtte skje for f en litt mer stabil hverdag og for f nok energi til gjre noe annet enn jobbe.

I 2015 var siste ret fr alt gikk som ‘spdd’, og dere kom p banen tidlig i 2016. Etter et r som deltids sykemeldt mtte jeg over p Arbeidsavklaringspenger, noe jeg fortsatt gr p den dag idag. Var det noe min saksbehandler var klar p s var det at jeg uten tvil hadde krav p Arbeidsavklaringspenger p samme grunnlag som de som er ung ufre, noe dere avslo til gangs tross for mitt lange brev da jeg mtte klage frste gang. Saken ble sendt videre og igr mottok jeg nok et avslag, hvor dere mener min arbeidsevne ikke ble nedsatt fr fylte 26? I et annet brev som omhandler min ufre sknad har jeg ftt godkjent nedsatt arbeidsevne, men dette gjaldt kanskje ogs fra etter fylte 26? Dere har ftt hele min leksikon-tykke journal, s hvordan kan dere begrunne at min arbeidsevne ikke alltid har vrt nedsatt? Forstr dere ikke hvor mye dette har gtt p min egen vilje og pgangsmot. Ingen vil vre syke. Ihvertfall ikke jeg! Men det er jeg, syk, men ‘frisk’. Flelsen av ikke bli trodd er vond og virkelig undvendig. Dere vil ha folk i jobb, mens jeg fr igjen for at jeg alltid har kjempet og prvd.

Jeg venter n p svar fra min saksbehandler om hva vi skal gjre videre. For meg virker det hele hplst. Jeg bare X fingrene for at min ufre sknad gr igjennom. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skal gjre.

- Linda

Nina Cecilie

10.07.2018 kl. 20:02
Det er nav;(

lindahansen

10.07.2018 kl. 20:09
Nina Cecilie: ja, dessverre:/

hektapainterior

11.07.2018 kl. 22:03
S shipt :/ Du fr ha masse lykke til <3

lindahansen

11.07.2018 kl. 22:17
hektapainterior: Tusen takk:)
lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign