hits
  • 17.09.2018, 19:04

LIVET MED BARE TYNNTARM-ANGST


Hvis man sker p definisjonen for angst er den lik de aller fleste steder. Hvordan angst oppstr og hvilke symptomer mennesker fr kan vre s forskjellige. Jeg inns faktisk ikke at jeg slet med angst fr i voksen alder da jeg fikk en ganske stor wakeup-call.

Jeg husker mor og far prvde hardt og f meg til snakke med noen utenforstende da det stormet som verst. Men hvem unge i en alder av 7-8 r vil snakke med en psykolog eller lignende. Mor og far var jo den trygge havnen. Ingen andre. Jeg lente meg nok ekstremt mye p de etter som rene gikk. S kom tenrene og tiden hvor man bekymret seg lite for helse generelt. Utrolig nok, etter alt jeg hadde vrt igjennom, bekymret jeg meg lite da. Jeg var jo frisk, og lik alle andre p min alder- trodde jeg. Nr 20-rene kom begynte ting snu. Tankegangen forandret seg og redselen for bli syk p ny- eller enda verre tanken av det kunne f noe annet oppe p toppen av det hele dukket opp ganske ofte. Det ble en ond sirkel. Jeg hadde selvflgelig gode og drlige dager, og de drlige dagene dukket opp i samhold med at formen og magen fungerte p halvt hold.

Da jeg fylte 25 hadde helsen hanglet en stund. Det er jo det den kan gjre nr man har en kronisk helse. At angsten var p sitt verste akkurat da er ikke til legge skjul p. Jeg var livredd for alt. Blod p papiret etter toalettbesk, urolig mage og ikke minst et lavt energiniv. Allikevel mtte det noen andre enn mor og far til fr jeg fikk opp ynene. Min kjre samboer sa til slutt klart ifra; ‘Du m ta tak i angsten din, hvis ikke kan vi ikke leve sammen’. Det var en hard, brutal og rlig beskjed, men ogs kjrlig. Fr den tid hadde jeg aldri tenkt at all redselen jeg satt inne med kunne g utover andre mennesker. Ei heller at den kunne defineres som angst. Jeg tenkte at dette var noe som fulgte med etter alt jeg hadde vrt igjennom, noe som for s vidt er sant, men... S uvitende kan man faktisk vre.

Jeg forstod da at dette var en jobb jeg mtte ta. En hard og lang jobb som idag etter X-antall timer med profesjonell hjelp ikke er p langt nr ferdig. Jeg har klart meg ganske bra de to siste rene. Eller mye bedre ihverfall. N er ikke angsten for sykdom det som tynger meg mest, men heller tanken p det skulle f barn. Hvordan vil helsen min takle det hele bde fr, under og etter et svangerskap? Jeg har i en periode tenkt p oppske hjelp igjen, uten helt vite hvilken vei jeg vil g. Jeg fr fundere litt til fr jeg m finne ut av dette. Det er jo faktisk bare meg selv som kan ta tak i dette. Ingen andre.

- Hvis jeg kan komme med en oppfording ut ifra det jeg har skrevet om n s mtte det vre oppske hjelp s fort man merker den onde sirkelen med vonde tenker. Jo lenger man venter, jo vanskeligere blir alt. Jeg skulle nske jeg hadde hrt p mor og far i ung alder. Jeg ser jo det s klart n. Heldigvis er det aldri for seint. Glem ikke det☺

deveny

17.09.2018 kl. 19:22
Du har hatt det tft, og ja det er viktigt oppske hjelp.

lindahansen

17.09.2018 kl. 19:38
deveny: <3

isabellebk

17.09.2018 kl. 19:51
Godt skrevet<3 kjenner meg veldig igjen angsten for bli drligere (ogs kronisk syk) og for at andre ting skal dukke opp. Heier p deg! Det er ikke lett kjempe mot angsten bestandig. Men det er verdt det :D god kveld <3

lindahansen

17.09.2018 kl. 19:58
isabellebk: Ja, det er nok mange som kjenner seg igjen, og derfor er det s viktig vre pen:) da fler man seg mindre alene. Heier p deg ogs<3 St p!! Ha en fortsatt fin kveld:)

Nina cecilie

17.09.2018 kl. 20:45
Godt skrevet :)

lindahansen

17.09.2018 kl. 21:51
Nina cecilie: Tusen takk<3

isabellebk

18.09.2018 kl. 14:15
Ikke sant! Det er kjempeviktig! <3 tusen takk!
lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign