hits
  • 30.01.2017, 18:48

JEG HAR EN DRM


- Har dere noen gang hatt en drm som dere aldri helt har klart gi slipp p? En drm som kanskje virker utrolig fjern, men allikevel ikke uoppnelig.

I ganske mange r n har jeg sittet inne med en drm. Akkurat en slik drm jeg beskrev over. Den forteller meg at jeg aldri m slutte kjempe, for brtt en dag s kanskje jeg er heldig. Jeg har nemlig i mange r nsket skrive en bok. En bok som handler om sykdomshistorien min og livet slik det er idag. Boken hadde blitt personlig, men den tabu-belagte sykdommen Ulcers Collit trenger mer "oppslagsverk". Bde for de som har hatt denne sykdommen en stund og ikke minst for de som nylig har ftt den. Jeg ville derfor ogs lagt vekt p rd og tips som hadde vrt lette finne, isteden for mtte Google p nett. For tro meg, der str kun det mest basice, og det er lite til hjelp.

Tenk om jeg en dag kunne f vre s heldig f oppleve dette. Det hadde uten tvil vrt noe jeg hadde tatt kjempeserist, og som jeg hadde jobbet hardt for f til bra. Hvem vet hva fremtiden bringer. Det gjenstr se. Never stop dreaming sies det, og det skal jeg aldri. ALDRI....

Linda❤

  • 29.01.2017, 20:31

DEN BESTE MEDISINEN JEG KUNNE FTT


Etter noen tunge uker, som flere av dere sikkert har ftt med dere, var det klart for nok en helg. En helg jeg har sett frem imot lenge. Nr livet fles tft er det godt ha positive ting se frem imot. Jeg er faktisk ekstremt glad for at jeg fortsatt klarer leve litt i nuet og nyte de gode dagene som ikke omhandler sykdom.

Anyway, helgen og fredagen kom. Oslo var destinasjonen. Anledningen var bursdagen til en venninne. En annen venninne og jeg duret innover for f en hel helg borte fra Fredrikstad. En hel helg med latter, god mat og drikke og null bekymringer har vrt srt etterlengtet. Uten tvil den beste medisinen jeg kunne ftt akkurat n. Vi har kost oss fra "start" til "slutt". En superfin helg med nye fine minner jeg kommer til leve p lenge.

- Friendship isn't about who you've known the longest. It's about who walked into your life, said "I'm here for you" and proved it.

Takk for en fantastisk fin helg jenter. Jeg hper dere har kost dere like mye som meg.

Linda❤

  • 25.01.2017, 19:21

JEG SKAMMER MEG IKKE!


- Det oute seg selv i medier er uten tvil i vinden om dagen. Omtrent daglig kan man lese nye tekster om mennesker som har slitt, eller sliter psykisk. Er det feil vise offentligheten den srbare siden av seg selv?

Enkelte mener nok at det blir for mye av det hele, mens andre syntes det er flott at erfaringer blir delt. Ja, det kan faktisk oppleves som inspirerende.

Det blir to r siden i juni at jeg startet blogge om min historie og min hverdag som kronisk syk. Jeg angrer for at jeg ikke startet for mange r siden, men alt til sin tid er det noe som heter. Det kommer nok derfor ikke som noe sjokk for dere hva jeg mener om oute seg selv. For tankene i hodet mitt surrer ofte, egentlig hver eneste dag, selv om enkelte dager er bedre enn andre. Angsten ligger der ogs p lur og bare venter p " hoppe frem", s hva er vel bedre enn dele. Dele det man sitter inne med for f litt sttte. Vi mennesker trenger sttte. Det er slik vi er bygd. Og sttten fra kjente er faktisk like godt som sttten fra ukjente. Det har jeg ftt erfare.

S hvorfor m enkelte rette pekefingeren mot oss som velger dele vre innerste personlige problemer. akseptere at problemet er der og det kunne prate pent om det er jo frste steget til f en bedre hverdag. Jeg skammer meg ikke for at jeg velger dele, og jeg hper heller ingen andre gjr det.

Det kreves mot st frem i den verden vi lever i idag. Jeg er glad jeg fant frem mitt mot for snart to r siden, og s hper jeg at jeg kanskje kan inspirere flere til gjre det samme.

Linda❤

  • 24.01.2017, 17:46

- EN DAG JEG ALDRI VIL GLEMME


- Det f oppleve nye ting er ingen selvflge. Jeg ser p meg selv som heldig som faktisk fr dette fra en tid til en annen.

P fredag fortalte jeg dere om om en opplevelse jeg skulle f ta del i her i Fredrikstad. Et arrangement kalt Winter Classic - bedre forklart en hockeykamp utendrs. Lrdagen var den store dagen hvor omtrent hele Fredrikstad og Sarpsborg var klare for hockeyfest, meg inkludert. Et slikt arrangment har aldri fr vrt arrangert i Norge, og at jeg fikk oppleve dette p nrt hold er stort for meg. Jeg fikk knipset noen bilder til dere. Ikke den letteste settingen f tatt gode bilder, men alle bilder er bedre enn ingen bilder.

(Dette bilde er lnt av Dagsavisen)

Fredrikstad Stadio'n var fylt til randen med folk, s stemningen var til ta og fle p. Dessverre mtte ikke Stjernen opp til kamp, s de ble fra Sarpsborg hadde det lett ute p isen. Sett bort ifra en drlig kamp var det hele en opplevelse for livet. En dag jeg aldri vil glemme. Kanskje noen av dere ogs var der?

Jeg vet jeg er litt seint ute med dette innlegget. Det skulle blitt lagt ut for to dager siden, men noen tunge dager forrige uke har gjort meg litt utladet. All blogging har derfor blitt satt litt p vent. Heldigvis s gr hverdagen videre, og idag er jeg tilbake.

 

Linda❤

  • 20.01.2017, 19:10

- EN TUNG UKE


Jeg skal ikke legge skjul p at denne uken har vrt tung. Tyngre enn jeg hadde hpet p. Veien for komme dit jeg skal kommer til bli lang og kronglete, uten at jeg vil g noe mer inn p dette. Det viktigste n er at jeg klarer se det positive og at jeg er p riktig vei. En dag om gangen er det som gjelder n.

Heldigvis nrmer den tunge uken seg slutten, og smilet er endelig tilbake p plass. Det er helg, og denne helgen skjer det noe spesielt. Her i Fredrikstad arrangeres nemlig Norges frste Winter Classic. Hva er det? Jo, det er et stort arrangement hvor hovedattraksjonen er en hockeykamp ute i friluft. Det er ventet 12.000 mennesker klare for derby, s dette blir gy. Tenk at lille Fredrikstad har klart f til dette. For en hockey-glad jente som meg passer dette perfekt, s morgendagen kan nesten ikke komme fort nok.

Lagene som mtes til kamp er ingen ringere enn erkerivalene Stjernen og Sparta. Ivrig Stjernensupporter som jeg er liker jeg ikke helt at jeg m st iblant Spartasupportere, men snn gr det nr samboeren holder med feil lag og fikk i ansvar bestille billettene. Hehe! Uansett, dette blir en opplevelse for livet, s det fr bare vre. Kameraet blir selvflgelig med, s jeg hper jeg fr noen blinkskudd dele med dere.

nsker dere en herlig fredagskveld videre. Her str biff og noe godt i glasset p menyen, fr jeg tar tidlig kvelden. Jobb fr gy imorgen.

Linda❤

  • 18.01.2017, 20:58

- FA** TA MIN KRONISKE HELSE!


Det er dagen fr dagen. Dagen som skal forme veien videre for min jobbkarriere. Flelsene har igrunn tatt overhnd idag. Jeg sliter litt med skrive, men jeg fler jeg trenger f tmt meg litt, s jeg prver.

For, det skulle ikke vre nok grue seg til morgendagens mte idag. Idag tidlig kom nemlig nyheter om at ting forandres p jobb. Egentlig var det bare kjempefine glad-nyheter, men for min egen del kom det som et slag i ansiktet med hilsenen om at: "Du kommer aldri til komme dit". (Mine egne tanker). S samtidig som jeg ble glad, ble alt s overveldende at jeg brtt ble veldig trist. Jeg har jo visst lenge at mulighetene mine er begrenset nr det kommer til jobb, s at det fortsatt svir s ille som det gjorde kom overraskende p.

Jeg prver si til meg selv: "Vr takknemlig Linda. Tenk p alt du har". Det hjelper svrt lite nr en har ambisjoner langt strre enn hva helsen tillater. Ihvertfall akkurat her og n, og ihvertfall nr mulighetene er der, men istedet skal jeg p NAV for la de "bestemme" min jobbfremtid. Fa** ta min kroniske helse og Ulcers Collit! Hvis jeg fikk velge en eneste ting fritt her i livet, s hadde det vrt f vre frisk. Frisk til kunne gjre hva enn jeg mtte nske.

Imorgen er en ny dag. Jeg satser p at en god natts svn hjelper litt. Selv om jeg vet hele denne jobbgreien blir en tung prosess jobbe med, som med alt mulig annet som har med helsen min gjre. Ting fr heller bare vre litt tungt akkurat n, s kommer jeg meg ovenp igjen. Det gjr jeg heldigvis alltid.

Linda❤

  • 16.01.2017, 19:24

- NR ANDRE SKAL BESTEMMME FREMTIDEN DIN


En ny uke betyr nye muligheter. Nye muligheter til gjre noe man kanskje ikke rakk forrige uke eller rett og slett ta fatt p noe man ikke har s lyst til, men m.

Jeg m denne uken ta fatt p noe jeg har kviet meg til lenge. Som jeg skrev forrige uke har jeg i april gtt deltidssykemeldt et r, og skal derfor snart ske om arbeidsavklaringspenger. Fr alt dette har jeg et mte med NAV. Et mte som finner sted n p torsdag. Jeg kvier meg. Ikke bare litt, men veldig mye. Det fle p at noen andre skal bestemme over fremtiden din er tungt og ikke minst frustrerende. Spesielt nr jeg har vrt independent siden jeg fylte 18. Jeg klarte meg selv. En slik mestringsflelse er god. S god at den er vanskelig gi slipp p.

Jeg skulle s gjerne nske jeg var frisk slik at jeg slapp tenke p NAV, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det eneste jeg kan gjre n er prve og snu det hele over til noe positivt. Prve tenke at jeg faktisk er heldig som lever i et land som har en ordning for snne som meg. "En ordning som sier at kronisk syke har krav p full lnn nr de ikke klarer jobbe fult".

Hvordan det hele gr m jeg bare smre meg med tlmodighet for f svar p. Det er fortsatt noen dager igjen til torsdag, og etter endt mte har jeg bare begynt skrape i overflaten av noe jeg vet kommer til bli en lang prosess.

Fremtiden min jobbmessig ligger kanskje i noen andres hender akkurat n, men det er fortsatt min oppgave gi meg selv en s bra hverdag (p alle plan)som mulig. Dette er en oppgave jeg jobber med hver dag, og som jeg mest sannsynlig kommer til jobbe med til den dagen jeg dr.

Linda❤

  • 15.01.2017, 16:15

- NR NOE GY OG UVENTET SKJER


Ganske raskt etter jeg startet blogge kom jeg over bloggen til ei jente som heter Lisa. Hun skriver om sitt liv med anoreksi. En hverdag som byr p mange opp og nedturer. Det var nok derfor hennes blogg fenget meg fra frste stund. Rett og slett fordi jeg flte vi satt litt i samme bt. Ikke at jeg relaterer meg med anorektikere, men at vi begge lever et liv hvor ingen dag er lik. Den ene dagen fler man seg bra, mens dagen etter ikke fult s bra.

Vi har begge fulgt hverandres liv via blogginnlegg i ca. et og et halvt r n, og er det noe jeg har funnet ut s er det at vi har en egenskap til felles. Vi elsker glede andre. Vi kjrer begge ganske hyppig giveaway's, noe som jeg tipper fles like bra for henne som for meg.

Fr jul hadde hun nok en giveaway. En jule-giveaway, og gjett hvem som var s heldig og vant. Jo, det var meg! HURRA! Jeg ble s glad. Posten har tydeligvis vrt treig etter julen for pakken kom frst igr, men pakker kommer aldri ubeleilig uansett nr.

Se p alt det fine jeg vant. Hvor heldig er ikke jeg. Og hvor st er hun ikke som faktisk har brukt tid p pakke inn i sm gaver selv om jeg allerede visste hva jeg hadde vunnet. Det fltes nesten ut som julekvelden all over again. Hihi!

Hvis dere har lyst til vinne noe av det samme har hun kjrt igang en ny giveaway idag. S mye fint! Jeg har meldt meg p igjen. Den som ikke melder seg p, vinner ihvertfall ikke noe. S kommer det s uventet p nr man frst vinner, og gud s gy det er.

Linda❤

  • 11.01.2017, 16:55

JEG TRENGER HJELP!


- Deltidssykemeldings-tiden min er snart over. 5. April har jeg brtt gtt ett r som deltidssykemeldt. Hvor har tiden blitt av? Jeg syns ikke det er lenge siden jeg slet med ta det vanskelige valget som ville komme til totalforandre min hverdag.

Det er kanskje en liten stund til April mned enda, men som sagt tiden flyr, og brtt er den der. Veien videre blir spennende. Planen n er ske om arbeidsavklaringspenger, for deretter ske om ufretrygd. Uansett hvem jeg har snakket med fr jeg samme flelse. Flelsen av at dette kommer til bli vanskelig og kronglete. Jeg gruer meg egentlig veldig, men som jeg har nevnt tidligere er dette noe jeg bare m igjennom(fr eller seinere), s det fr koste hva det koste vil av krefter.

Jeg har ftt et dialogmte med NAV neste torsdag. Et mte som omhandler veien videre, og det er her jeg trenger hjelp. Deres hjelp. Jeg har oppfattet at jeg har flere lesere som har vrt igjennom denne prosessen jeg n skal igjennom.

- Har dere noen tips komme med? Hva br jeg si? Hva br fastlegen og jeg snakke om p forhnd for f NAV-konsulenten til forst? Er det noe vi kan gjre?

Jeg har ftt en time hos fastlegen min p tirsdag, hvor jeg tenkte vi skulle legge en liten "strategi". Jeg hadde derfor satt stor pris p alt dere kan gi meg av informasjon. Hvis dere ikke vil legge igjen en kommentar i kommentarfeltet er det bare sende en E-Mail til: hansen.linda88@gmail.com. P forhnd takk.

Linda❤

  • 10.01.2017, 16:41

TENK GRUE SEG S ILLE


- at man blir kvalm. Da mener jeg en snn kvalme som kommer av engstelse. En engstelse nr man skal gjre noe som er skikkelig utenfor komfortsonen.

Slik hadde jeg det idag tidlig. Jeg vknet nemlig til en dag jeg har kviet meg for en god stund. Nemlig "tannlege-dagen"! Det er over to r siden sist jeg var p et tannlegebesk, og da fikk jeg de to nedre visdomstennene mine fjernet. Dette var to forferdelige "inngrep" hvor den stakkars tannlegen slet med f de ut. Det frste forsket endte i fiasko med et stort munnsr og sykemelding p kjpet. Heldigvis gikk det bra til slutt(etter tre besk), men etter det fikk jeg liksom litt nok. Tannhelsetjenesten ble dermed satt p vent.

Etter to r mtte jeg bare manne meg opp, noe jeg da klarte til slutt. Klokken 10.30 idag satt jeg i tannlegestolen mer spent enn spenning selv. Jeg fikk heldigvis raskt positive tilbakemeldinger, der alt s bra ut. Et lite pbegynnende hull var alt tannlegen kunne se(faktisk mitt frste hull EVER), men det var s lite at det fikk vente. Kvalmen forsvant raskt, og all den spenningen jeg hadde lagd for meg selv virket s undvendig.

S n har jeg startet det nye ret med gode svar p tarmsystemet mitt og gode svar p tennene mine. Det kjennes virkelig deilig. Det gir liksom en kickstart og en ekstra giv til ta fatt p hverdagen. I like it!

Linda❤

  • 09.01.2017, 20:01

HVORDAN BLIR DETTE RET SEENDE UT?


- Fjorrets start var ganske tff for min del. Jeg var utbrent, noe jeg kanskje var klar over innerst inne, men allikevel ikke helt ville innse.

Jeg holdt p fra januar til april fr jeg kastet inn hndkle og ble deltidssykemeldt. Etter ha tatt en og en dag av gangen, begynte kroppen vende seg til den nye hverdagen, men det tok lang tid. Etter ha kjrt kroppen p det maksimale i X antall r, var det ikke gjort p en mned eller to komme seg ovenp igjen. Jeg ble rastls, irritert og frustrert. I tillegg til dette mtte jeg hndtere NAV. Ja, jeg befant meg selv i flelsesladd berg- og dalbane tur.

Ting falt p plass sakte, men sikkert. Jeg flte jeg endelig hadde litt overskudd, og nr sommerferien startet for min del i midten av juli var det deilig vite at ting var p stell. Nr det er ryddig rundt meg fr jeg automatisk en bedre hverdag(noe jeg regner med flere kjenner seg igjen i). Ferien gikk like fort som den kom, og nr hverdagen igjen kalte ble dessverre ikke formen helt slik jeg hadde hpet p. Den varierte fra dag til dag i hstmnedene, og var slettes ikke like fin som den var i sommermnedene.

Frustrasjonen ble igjen stor, og da jeg fant blod i avfringen i November svartnet det litt. Alt ble s ufattelig tungt. Valget jeg hadde tatt om deltidssykemelde meg virket brtt helt meningslst siden formen var som den var.

En stor og tung nedtur fikk jeg igjen nr jeg dro til Collosseum klinikken i Oslo for sjekke tarmsystemet, hvor legen ikke visste hvorfor jeg var der, i tillegg til bli underskt med feil utstyr. Denne timen jobbet jeg fr finne(for slippe ventetiden i det offentlige helsevesenet), noe jeg absolutt skulle latt vre, men det er jo lett vre etterpklok.

I midten av Desember ble tarmsystemet mitt p ny underskt(denne gangen med riktig utstyr og faste lege ved sykehuset). Til min store overraskelse hadde tarmen min aldri sett bedre ut, noe som tok tid fordye. Jeg var rett og slett s innstilt p et annet svar, et negativt svar, at gleden over de gode nyhetene satt alt for langt inne. Den kom til slutt, heldigvis.

Nr det nye ret nrmet seg oppsummerte min samboer og jeg at jeg hadde hatt mer overskudd i den hektiske fr- og romjulstiden enn p noen av de fire rene vi har bodd sammen. For frste gang s jeg klart hvor godt jeg egentlig har hatt av denne deltidssykemeldingen, at den slettes ikke har vrt meningsls. Det har vrt riktig. Helt riktig.

Jeg startet fjorret med vre utbrent, det gjr jeg ikke dette ret. En bedre flelse enn det skal man lete lenge etter. Jeg trenger dette overskuddet for ta fatt p nye utfordringer som jeg vet vil komme. Jeg skal ske om arbeidsavklaringspenger, deretter ufretrygd. Dette har jeg forsttt at ikke er bare bare. Jeg gruer meg, men samtidig s er det en prosess jeg m igjennom for f den optimale hverdagen for min helse. Dette skal jeg klare. Det m jeg bare!

Jeg legger det gamle ret bak meg, og nsker det nye velkommen. Hvordan det blir seende ut er det ingen som vet(noe som er like greit). Jeg tar imot gleder og sorger, ja alt det har by p. Jeg skal vokse og lre. Dette blir spennende, og jeg gleder meg til dele det hele med dere.

Linda❤

  • 06.01.2017, 13:58

- NKKELEN TIL ET GODT LIV


Jeg sitter her i stillheten. Jeg har nettopp sett to episoder av TV'serien Helene sjekker inn, noe som virkelig fikk tankene mine til surre. Serien omhandler Helene som sjekker inn p forskjellige institusjoner og fr se det hele innenfra. Bak fasaden. Det er kanskje flere av dere som allerede har sett alle episodene?

Livet. Har dere noen gang tenkt over hva livet har by p? Hvordan ting kanskje ville sett ut om enkelte valg hadde blitt gjort annerledes? Det har ihvertfall jeg, og etter ha sett de to episodene jeg n nettopp har sett(Anoreksi og Rus), er jeg glad for valgene jeg har tatt. Jeg har i mange r flt p kroppspresset hvor jeg skulle nske jeg var noen kilo lettere, og rus var i mine ungdomsr skremmende nrt. Heldigvis var det hele tiden noe i meg som sa nei, og som fortsatt sier nei.

Jeg kan vel egentlig si at jeg lot fornuften seiere. Seiere over en nysgjerrighet som absolutt har vrt der, men som ikke fikk viljen sin. Jeg tror faktisk at jeg kan takke min egen helse for valgene jeg har tatt. At jeg i ung alder ble kronisk syk, noe som har gjort meg sterk og klartenkt, om dere skjnner hva jeg mener. Jeg har p en mte klart skille mellom rett og galt fordi kroppen min har gtt igjennom det den har gjort. Den fortjente ikke flere belastninger.

Dessverre er det mange mennesker som ikke har klart motst fristelser. Fristelsen til rus eller det behovet for kontrollere sin egen kropp. Det var veldig sterkt for meg se disse to episodene. Selv om jeg ikke har vrt i liknende sko, fler jeg allikevel at jeg kan relatere meg til hvordan de har det. Det hres kanskje merkelig ut, men snn er det. Jeg kunne tatt helt andre valg her i livet etter alt jeg har vrt igjennom. Kanskje et "lettere" valg, rett og slett for glemme. Rmme bort fra alt det som har vrt vondt.

Nr alt kommer til alt er det kun en selv som har ansvar for sitt eget liv. Noe som gikk igjen i de to episode jeg n har sett er at disse menneskene ikke har kjrlighet til seg selv. Det elske seg selv tror jeg er nkkelen til et godt liv. Elsker du deg selv?

Linda❤

  • 05.01.2017, 15:28

SNAKK OM BLI SKJEMT BORT!


Se for deg en dag hvor du har all verdens med tid til gjre akkurat det du nsker. Kanskje du vil trene, gjre husarbeid eller rett og slett ligge p sofaen oppdatere deg p favorittseriene dine. Valgene er igrunn mange. Idag har jeg hatt en snn dag hvor jeg har kunnet gjre akkurat hva jeg vil, og gjett om jeg har blitt skjemt bort.

Idag tidlig hadde jeg nemlig bde vippe- og negltime hos verdens flinkeste Narmin hos Sara's Nailfashion (sponset behandling). Det har aldri skjedd tidligere at vi har tatt bde vipper og negler samtidig, men idag ble det slik, noe som var utrolig avslappende. Nesten som en liten "spa-dag" har det vrt. N er vippene like flotte som de alltid pleier vre, men neglene, de er noe for seg selv. Med en splitter ny glitter- og fargelakk skal jeg skinne inn i de frste ukene av det nye ret. Narmin, u did soooo good girl!

Herlighet sier jeg bare! Er de ikke fine? De ser faktisk enda finere ut in real life, og ja, det er faktisk mulig. Det er nesten synd det ikke skjer noe i helgen, men heldigvis skal jeg jobbe p lrdag slik at jeg fr vist de frem litt. Hihi!

Lyst til bli fresh p neglene du ? Nl ikke med kontakte Sara's Nailfashion p telefon: 69 12 10 12. Alle jentene er like flinke, s du er garantert i trygge hender uansett hvem du kommer til.

Linda❤

  • 04.01.2017, 20:08

NR SLUTTET LEGER MED DETTE?


- Ja, det er enda godt jeg er oppegende (som min mor bruker si). Hvis ikke tror jeg mye hadde gtt meg hus forbi.

Flere av dere fikk sikkert med dere den store dagen i Desember som jeg gruet meg snn til. Dagen var 13. Desember. Anledning: Rektoskopi. Etter endt underskelse fikk jeg kjempepositive tilbakemeldinger, noe som kom veldig overraskende p. Jeg ble selvflgelig veldig glad, men siden det ble tatt vevsprver av tarmen har jeg siden den dagen gtt med tanker svirrende i bakhode. "Tenk, hvis som atter, dersom atter".

Det tar ca. 14 dager for f svar p slike vevsprver. Noe av det siste jeg sa til legen fr jeg gikk ut av underskelsesrommet var at jeg hpet det gikk an fremskynde prvesvarene til fr julaften. Han lovte at han skulle sjekke det ut. Det skulle vise seg vre vanskelig. S vanskelig at jeg igr mtte ringe sykehuset selv for be de sende prvesvarene p papir.

Jeg mtte alts ringe sykehuset selv, og under telefonsamtalen virket det som om siden prvesvarene mine var bra, s var det ikke s nye la hre fra seg. Fastlegen min hadde heller ikke ftt tilsendt noe prvesvar, s hadde jeg ikke ringt, hadde jeg sittet her som et sprsmlstegn enda.

Har leger sluttet gi tilbakemelding p positive prvesvar? Isfall, nr sluttet de med dette? Og nr jeg spurte s pent om jeg kunne f de, hvorfor skjedde det ikke? Det betyr s mye for en kroniker f positive tilbakemeldinger p prvesvar. Det gjr s mye for sinnet.

Min klare mening er at dette med overlevere prvesvar burde vrt en selvflge gi en hver pasient, uansett om de er positive eller negative. Er dere ikke enige?

Linda❤

  • 03.01.2017, 15:20

IKKE HELT DEN STARTEN JEG HPET P...


Virkelig ikke! Formen min begynte hangle ett par dager fr selveste julaften. Typisk tenkte jeg. Jeg som skulle "spise meg fet" p julemat. En potte tett nese og null smak satt en stopper for det. Den beste slankekuren tenker kanskje noen av dere, men den passer ikke for en mat-elsker som meg. Ikke i det hele tatt.

Da lille nyttrsaften kom flte jeg meg spass bra at en powerwalk fristet. Pkledd med bde ull, treningsty og joggesko bar det avgrde ut i det sure hstvret som var den dagen. Nydelig for kropp og sinn. Dessverre ikke nydelig for nesen min som i lpet av kvelden tetnet til igjen. Forkjlelsen var tilbake. Og vi som skulle ha stuen full av folk nyttrsaften. To Paracet gjorde susen for den store kvelden, men 1. nyttrsdag var det sengen som gjaldt. Der har jeg ligget siden...

Idag fler jeg meg heldigvis litt bedre igjen. Smaken begynner sakte, men sikkert komme tilbake. Frokosten nt jeg virkelig kan dere tro, og etter en dag til p sofaen(som jeg hper gjr susen), er jeg imorgen klar for jobb igjen.

Slutten av ret 2016 og starten av ret 2017 ble kanskje ikke helt som jeg hpet p, men ret har heldigvis s vidt begynt. Det er fylt med blanke ark som jeg bare gleder meg til fylle inn. Nytt r, nye muligheter. Og for ikke glemme s er tarmen min "friskmeldt", s egentlig er ikke starten p dette nye ret s gr allikevel.

Et riktig godt nytt r nsker jeg dere alle sammen!

Linda❤

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign