• 20.01.2017, 19:10

- EN TUNG UKE


Jeg skal ikke legge skjul på at denne uken har vært tung. Tyngre enn jeg hadde håpet på. Veien for å komme dit jeg skal kommer til å bli lang og kronglete, uten at jeg vil gå noe mer inn på dette. Det viktigste nå er at jeg klarer å se det positive og at jeg er på riktig vei. En dag om gangen er det som gjelder nå.

Heldigvis nærmer den tunge uken seg slutten, og smilet er endelig tilbake på plass. Det er helg, og denne helgen skjer det noe spesielt. Her i Fredrikstad arrangeres nemlig Norges første Winter Classic. Hva er det? Jo, det er et stort arrangement hvor hovedattraksjonen er en hockeykamp ute i friluft. Det er ventet 12.000 mennesker klare for derby, så dette blir gøy. Tenk at lille Fredrikstad har klart å få til dette. For en hockey-glad jente som meg passer dette perfekt, så morgendagen kan nesten ikke komme fort nok.

Lagene som møtes til kamp er ingen ringere enn erkerivalene Stjernen og Sparta. Ivrig Stjernensupporter som jeg er liker jeg ikke helt at jeg må stå iblant Spartasupportere, men sånn går det når samboeren holder med feil lag og fikk i ansvar å bestille billettene. Hehe! Uansett, dette blir en opplevelse for livet, så det får bare være. Kameraet blir selvfølgelig med, så jeg håper jeg får noen blinkskudd å dele med dere.

Ønsker dere en herlig fredagskveld videre. Her står biff og noe godt i glasset på menyen, før jeg tar tidlig kvelden. Jobb før gøy imorgen.

Linda❤

  • 18.01.2017, 20:58

- FA** TA MIN KRONISKE HELSE!


Det er dagen før dagen. Dagen som skal forme veien videre for min jobbkarriere. Følelsene har igrunn tatt overhånd idag. Jeg sliter litt med å skrive, men jeg føler jeg trenger å få tømt meg litt, så jeg prøver.

For, det skulle ikke være nok grue seg til morgendagens møte idag. Idag tidlig kom nemlig nyheter om at ting forandres på jobb. Egentlig var det bare kjempefine glad-nyheter, men for min egen del kom det som et slag i ansiktet med hilsenen om at: "Du kommer aldri til å komme dit". (Mine egne tanker). Så samtidig som jeg ble glad, ble alt så overveldende at jeg brått ble veldig trist. Jeg har jo visst lenge at mulighetene mine er begrenset når det kommer til jobb, så at det fortsatt svir så ille som det gjorde kom overraskende på.

Jeg prøver å si til meg selv: "Vær takknemlig Linda. Tenk på alt du har". Det hjelper svært lite når en har ambisjoner langt større enn hva helsen tillater. Ihvertfall akkurat her og nå, og ihvertfall når mulighetene er der, men istedet skal jeg på NAV for å la de "bestemme" min jobbfremtid. Fa** ta min kroniske helse og Ulcerøs Collit! Hvis jeg fikk velge en eneste ting fritt her i livet, så hadde det vært å få være frisk. Frisk til å kunne gjøre hva enn jeg måtte ønske.

Imorgen er en ny dag. Jeg satser på at en god natts søvn hjelper litt. Selv om jeg vet hele denne jobbgreien blir en tung prosess å jobbe med, som med alt mulig annet som har med helsen min å gjøre. Ting får heller bare være litt tungt akkurat nå, så kommer jeg meg ovenpå igjen. Det gjør jeg heldigvis alltid.

Linda❤

  • 16.01.2017, 19:24

- NÅR ANDRE SKAL BESTEMMME FREMTIDEN DIN


En ny uke betyr nye muligheter. Nye muligheter til å gjøre noe man kanskje ikke rakk forrige uke eller rett og slett ta fatt på noe man ikke har så lyst til, men må.

Jeg må denne uken ta fatt på noe jeg har kviet meg til lenge. Som jeg skrev forrige uke har jeg i april gått deltidssykemeldt et år, og skal derfor snart søke om arbeidsavklaringspenger. Før alt dette har jeg et møte med NAV. Et møte som finner sted nå på torsdag. Jeg kvier meg. Ikke bare litt, men veldig mye. Det å føle på at noen andre skal bestemme over fremtiden din er tungt og ikke minst frustrerende. Spesielt når jeg har vært independent siden jeg fylte 18. Jeg klarte meg selv. En slik mestringsfølelse er god. Så god at den er vanskelig å gi slipp på.

Jeg skulle så gjerne ønske jeg var frisk slik at jeg slapp å tenke på NAV, sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Det eneste jeg kan gjøre nå er å prøve og snu det hele over til noe positivt. Prøve å tenke at jeg faktisk er heldig som lever i et land som har en ordning for sånne som meg. "En ordning som sier at kronisk syke har krav på full lønn når de ikke klarer å jobbe fult".

Hvordan det hele går må jeg bare smøre meg med tålmodighet for å få svar på. Det er fortsatt noen dager igjen til torsdag, og etter endt møte har jeg bare begynt å skrape i overflaten av noe jeg vet kommer til å bli en lang prosess.

Fremtiden min jobbmessig ligger kanskje i noen andres hender akkurat nå, men det er fortsatt min oppgave å gi meg selv en så bra hverdag (på alle plan)som mulig. Dette er en oppgave jeg jobber med hver dag, og som jeg mest sannsynlig kommer til å jobbe med til den dagen jeg dør.

Linda❤

  • 15.01.2017, 16:15

- NÅR NOE GØY OG UVENTET SKJER


Ganske raskt etter jeg startet å blogge kom jeg over bloggen til ei jente som heter Lisa. Hun skriver om sitt liv med anoreksi. En hverdag som byr på mange opp og nedturer. Det var nok derfor hennes blogg fenget meg fra første stund. Rett og slett fordi jeg følte vi satt litt i samme båt. Ikke at jeg relaterer meg med anorektikere, men at vi begge lever et liv hvor ingen dag er lik. Den ene dagen føler man seg bra, mens dagen etter ikke fult så bra.

Vi har begge fulgt hverandres liv via blogginnlegg i ca. et og et halvt år nå, og er det noe jeg har funnet ut så er det at vi har en egenskap til felles. Vi elsker å glede andre. Vi kjører begge ganske hyppig giveaway's, noe som jeg tipper føles like bra for henne som for meg.

Før jul hadde hun nok en giveaway. En jule-giveaway, og gjett hvem som var så heldig og vant. Jo, det var meg! HURRA! Jeg ble så glad. Posten har tydeligvis vært treig etter julen for pakken kom først igår, men pakker kommer aldri ubeleilig uansett når.

Se på alt det fine jeg vant. Hvor heldig er ikke jeg. Og hvor søt er hun ikke som faktisk har brukt tid på å pakke inn i små gaver selv om jeg allerede visste hva jeg hadde vunnet. Det føltes nesten ut som julekvelden all over again. Hihi!

Hvis dere har lyst til å vinne noe av det samme har hun kjørt igang en ny giveaway idag. Så mye fint! Jeg har meldt meg på igjen. Den som ikke melder seg på, vinner ihvertfall ikke noe. Så kommer det så uventet på når man først vinner, og gud så gøy det er.

Linda❤

  • 11.01.2017, 16:55

JEG TRENGER HJELP!


- Deltidssykemeldings-tiden min er snart over. 5. April har jeg brått gått ett år som deltidssykemeldt. Hvor har tiden blitt av? Jeg syns ikke det er lenge siden jeg slet med å ta det vanskelige valget som ville komme til å totalforandre min hverdag.

Det er kanskje en liten stund til April måned enda, men som sagt tiden flyr, og brått er den der. Veien videre blir spennende. Planen nå er å søke om arbeidsavklaringspenger, for deretter å søke om uføretrygd. Uansett hvem jeg har snakket med får jeg samme følelse. Følelsen av at dette kommer til å bli vanskelig og kronglete. Jeg gruer meg egentlig veldig, men som jeg har nevnt tidligere er dette noe jeg bare igjennom(før eller seinere), så det får koste hva det koste vil av krefter.

Jeg har fått et dialogmøte med NAV neste torsdag. Et møte som omhandler veien videre, og det er her jeg trenger hjelp. Deres hjelp. Jeg har oppfattet at jeg har flere lesere som har vært igjennom denne prosessen jeg nå skal igjennom.

- Har dere noen tips å komme med? Hva bør jeg si? Hva bør fastlegen og jeg snakke om på forhånd for å få NAV-konsulenten til å forstå? Er det noe vi kan gjøre?

Jeg har fått en time hos fastlegen min på tirsdag, hvor jeg tenkte vi skulle legge en liten "strategi". Jeg hadde derfor satt stor pris på alt dere kan gi meg av informasjon. Hvis dere ikke vil legge igjen en kommentar i kommentarfeltet er det bare å sende en E-Mail til: hansen.linda88@gmail.com. På forhånd takk.

Linda❤

  • 10.01.2017, 16:41

TENK Å GRUE SEG SÅ ILLE


- at man blir kvalm. Da mener jeg en sånn kvalme som kommer av engstelse. En engstelse når man skal gjøre noe som er skikkelig utenfor komfortsonen.

Slik hadde jeg det idag tidlig. Jeg våknet nemlig til en dag jeg har kviet meg for en god stund. Nemlig "tannlege-dagen"! Det er over to år siden sist jeg var på et tannlegebesøk, og da fikk jeg de to nedre visdomstennene mine fjernet. Dette var to forferdelige "inngrep" hvor den stakkars tannlegen slet med å få de ut. Det første forsøket endte i fiasko med et stort munnsår og sykemelding på kjøpet. Heldigvis gikk det bra til slutt(etter tre besøk), men etter det fikk jeg liksom litt nok. Tannhelsetjenesten ble dermed satt på vent.

Etter to år måtte jeg bare manne meg opp, noe jeg da klarte til slutt. Klokken 10.30 idag satt jeg i tannlegestolen mer spent enn spenning selv. Jeg fikk heldigvis raskt positive tilbakemeldinger, der alt så bra ut. Et lite påbegynnende hull var alt tannlegen kunne se(faktisk mitt første hull EVER), men det var så lite at det fikk vente. Kvalmen forsvant raskt, og all den spenningen jeg hadde lagd for meg selv virket så unødvendig.

Så nå har jeg startet det nye året med gode svar på tarmsystemet mitt og gode svar på tennene mine. Det kjennes virkelig deilig. Det gir liksom en kickstart og en ekstra giv til å ta fatt på hverdagen. I like it!

Linda❤

  • 09.01.2017, 20:01

HVORDAN BLIR DETTE ÅRET SEENDE UT?


- Fjorårets start var ganske tøff for min del. Jeg var utbrent, noe jeg kanskje var klar over innerst inne, men allikevel ikke helt ville innse.

Jeg holdt på fra januar til april før jeg kastet inn håndkle og ble deltidssykemeldt. Etter å ha tatt en og en dag av gangen, begynte kroppen å vende seg til den nye hverdagen, men det tok lang tid. Etter å ha kjørt kroppen på det maksimale i X antall år, var det ikke gjort på en måned eller to å komme seg ovenpå igjen. Jeg ble rastløs, irritert og frustrert. I tillegg til dette måtte jeg håndtere NAV. Ja, jeg befant meg selv i følelsesladd berg- og dalbane tur.

Ting falt på plass sakte, men sikkert. Jeg følte jeg endelig hadde litt overskudd, og når sommerferien startet for min del i midten av juli var det deilig å vite at ting var på stell. Når det er ryddig rundt meg får jeg automatisk en bedre hverdag(noe jeg regner med flere kjenner seg igjen i). Ferien gikk like fort som den kom, og når hverdagen igjen kalte ble dessverre ikke formen helt slik jeg hadde håpet på. Den varierte fra dag til dag i høstmånedene, og var slettes ikke like fin som den var i sommermånedene.

Frustrasjonen ble igjen stor, og da jeg fant blod i avføringen i November svartnet det litt. Alt ble så ufattelig tungt. Valget jeg hadde tatt om å deltidssykemelde meg virket brått helt meningsløst siden formen var som den var.

En stor og tung nedtur fikk jeg igjen når jeg dro til Collosseum klinikken i Oslo for å sjekke tarmsystemet, hvor legen ikke visste hvorfor jeg var der, i tillegg til å bli undersøkt med feil utstyr. Denne timen jobbet jeg får å finne(for å slippe ventetiden i det offentlige helsevesenet), noe jeg absolutt skulle latt være, men det er jo lett å være etterpåklok.

I midten av Desember ble tarmsystemet mitt på ny undersøkt(denne gangen med riktig utstyr og faste lege ved sykehuset). Til min store overraskelse hadde tarmen min aldri sett bedre ut, noe som tok tid å fordøye. Jeg var rett og slett så innstilt på et annet svar, et negativt svar, at gleden over de gode nyhetene satt alt for langt inne. Den kom til slutt, heldigvis.

Når det nye året nærmet seg oppsummerte min samboer og jeg at jeg hadde hatt mer overskudd i den hektiske før- og romjulstiden enn på noen av de fire årene vi har bodd sammen. For første gang så jeg klart hvor godt jeg egentlig har hatt av denne deltidssykemeldingen, at den slettes ikke har vært meningsløs. Det har vært riktig. Helt riktig.

Jeg startet fjoråret med å være utbrent, det gjør jeg ikke dette året. En bedre følelse enn det skal man lete lenge etter. Jeg trenger dette overskuddet for å ta fatt på nye utfordringer som jeg vet vil komme. Jeg skal søke om arbeidsavklaringspenger, deretter uføretrygd. Dette har jeg forstått at ikke er bare bare. Jeg gruer meg, men samtidig så er det en prosess jeg må igjennom for å få den optimale hverdagen for min helse. Dette skal jeg klare. Det må jeg bare!

Jeg legger det gamle året bak meg, og ønsker det nye velkommen. Hvordan det blir seende ut er det ingen som vet(noe som er like greit). Jeg tar imot gleder og sorger, ja alt det har å by på. Jeg skal vokse og lære. Dette blir spennende, og jeg gleder meg til å dele det hele med dere.

Linda❤

  • 06.01.2017, 13:58

- NØKKELEN TIL ET GODT LIV


Jeg sitter her i stillheten. Jeg har nettopp sett to episoder av TV'serien Helene sjekker inn, noe som virkelig fikk tankene mine til å surre. Serien omhandler Helene som sjekker inn på forskjellige institusjoner og får se det hele innenfra. Bak fasaden. Det er kanskje flere av dere som allerede har sett alle episodene?

Livet. Har dere noen gang tenkt over hva livet har å by på? Hvordan ting kanskje ville sett ut om enkelte valg hadde blitt gjort annerledes? Det har ihvertfall jeg, og etter å ha sett de to episodene jeg nå nettopp har sett(Anoreksi og Rus), er jeg glad for valgene jeg har tatt. Jeg har i mange år følt på kroppspresset hvor jeg skulle ønske jeg var noen kilo lettere, og rus var i mine ungdomsår skremmende nært. Heldigvis var det hele tiden noe i meg som sa nei, og som fortsatt sier nei.

Jeg kan vel egentlig si at jeg lot fornuften seiere. Seiere over en nysgjerrighet som absolutt har vært der, men som ikke fikk viljen sin. Jeg tror faktisk at jeg kan takke min egen helse for valgene jeg har tatt. At jeg i ung alder ble kronisk syk, noe som har gjort meg sterk og klartenkt, om dere skjønner hva jeg mener. Jeg har på en måte klart å skille mellom rett og galt fordi kroppen min har gått igjennom det den har gjort. Den fortjente ikke flere belastninger.

Dessverre er det mange mennesker som ikke har klart å motstå fristelser. Fristelsen til rus eller det behovet for å kontrollere sin egen kropp. Det var veldig sterkt for meg å se disse to episodene. Selv om jeg ikke har vært i liknende sko, føler jeg allikevel at jeg kan relatere meg til hvordan de har det. Det høres kanskje merkelig ut, men sånn er det. Jeg kunne tatt helt andre valg her i livet etter alt jeg har vært igjennom. Kanskje et "lettere" valg, rett og slett for å glemme. Rømme bort fra alt det som har vært vondt.

Når alt kommer til alt er det kun en selv som har ansvar for sitt eget liv. Noe som gikk igjen i de to episode jeg nå har sett er at disse menneskene ikke har kjærlighet til seg selv. Det å elske seg selv tror jeg er nøkkelen til et godt liv. Elsker du deg selv?

Linda❤

  • 05.01.2017, 15:28

SNAKK OM Å BLI SKJEMT BORT!


Se for deg en dag hvor du har all verdens med tid til å gjøre akkurat det du ønsker. Kanskje du vil trene, gjøre husarbeid eller rett og slett ligge på sofaen å oppdatere deg på favorittseriene dine. Valgene er igrunn mange. Idag har jeg hatt en sånn dag hvor jeg har kunnet gjøre akkurat hva jeg vil, og gjett om jeg har blitt skjemt bort.

Idag tidlig hadde jeg nemlig både vippe- og negltime hos verdens flinkeste Narmin hos Sara's Nailfashion (sponset behandling). Det har aldri skjedd tidligere at vi har tatt både vipper og negler samtidig, men idag ble det slik, noe som var utrolig avslappende. Nesten som en liten "spa-dag" har det vært. Nå er vippene like flotte som de alltid pleier å være, men neglene, de er noe for seg selv. Med en splitter ny glitter- og fargelakk skal jeg skinne inn i de første ukene av det nye året. Narmin, u did soooo good girl!

Herlighet sier jeg bare! Er de ikke fine? De ser faktisk enda finere ut in real life, og ja, det er faktisk mulig. Det er nesten synd det ikke skjer noe i helgen, men heldigvis skal jeg jobbe på lørdag slik at jeg får vist de frem litt. Hihi!

Lyst til å bli fresh på neglene du å? Nøl ikke med å kontakte Sara's Nailfashion på telefon: 69 12 10 12. Alle jentene er like flinke, så du er garantert i trygge hender uansett hvem du kommer til.

Linda❤

  • 04.01.2017, 20:08

NÅR SLUTTET LEGER MED DETTE?


- Ja, det er enda godt jeg er oppegående (som min mor bruker å si). Hvis ikke tror jeg mye hadde gått meg hus forbi.

Flere av dere fikk sikkert med dere den store dagen i Desember som jeg gruet meg sånn til. Dagen var 13. Desember. Anledning: Rektoskopi. Etter endt undersøkelse fikk jeg kjempepositive tilbakemeldinger, noe som kom veldig overraskende på. Jeg ble selvfølgelig veldig glad, men siden det ble tatt vevsprøver av tarmen har jeg siden den dagen gått med tanker svirrende i bakhode. "Tenk, hvis som atter, dersom atter".

Det tar ca. 14 dager for å få svar på slike vevsprøver. Noe av det siste jeg sa til legen før jeg gikk ut av undersøkelsesrommet var at jeg håpet det gikk an å fremskynde prøvesvarene til før julaften. Han lovte at han skulle sjekke det ut. Det skulle vise seg å være vanskelig. Så vanskelig at jeg igår måtte ringe sykehuset selv for å be de sende prøvesvarene på papir.

Jeg måtte altså ringe sykehuset selv, og under telefonsamtalen virket det som om siden prøvesvarene mine var bra, så var det ikke så nøye å la høre fra seg. Fastlegen min hadde heller ikke fått tilsendt noe prøvesvar, så hadde jeg ikke ringt, hadde jeg sittet her som et spørsmålstegn enda.

Har leger sluttet å gi tilbakemelding på positive prøvesvar? Isåfall, når sluttet de med dette? Og når jeg spurte så pent om jeg kunne få de, hvorfor skjedde det ikke? Det betyr så mye for en kroniker å få positive tilbakemeldinger på prøvesvar. Det gjør så mye for sinnet.

Min klare mening er at dette med å overlevere prøvesvar burde vært en selvfølge å gi en hver pasient, uansett om de er positive eller negative. Er dere ikke enige?

Linda❤

  • 03.01.2017, 15:20

IKKE HELT DEN STARTEN JEG HÅPET PÅ...


Virkelig ikke! Formen min begynte å hangle ett par dager før selveste julaften. Typisk tenkte jeg. Jeg som skulle "spise meg fet" på julemat. En potte tett nese og null smak satt en stopper for det. Den beste slankekuren tenker kanskje noen av dere, men den passer ikke for en mat-elsker som meg. Ikke i det hele tatt.

Da lille nyttårsaften kom følte jeg meg såpass bra at en powerwalk fristet. Påkledd med både ull, treningstøy og joggesko bar det avgårde ut i det sure høstværet som var den dagen. Nydelig for kropp og sinn. Dessverre ikke nydelig for nesen min som i løpet av kvelden tetnet til igjen. Forkjølelsen var tilbake. Og vi som skulle ha stuen full av folk nyttårsaften. To Paracet gjorde susen for den store kvelden, men 1. nyttårsdag var det sengen som gjaldt. Der har jeg ligget siden...

Idag føler jeg meg heldigvis litt bedre igjen. Smaken begynner sakte, men sikkert å komme tilbake. Frokosten nøt jeg virkelig kan dere tro, og etter en dag til på sofaen(som jeg håper gjør susen), er jeg imorgen klar for jobb igjen.

Slutten av året 2016 og starten av året 2017 ble kanskje ikke helt som jeg håpet på, men året har heldigvis så vidt begynt. Det er fylt med blanke ark som jeg bare gleder meg til å fylle inn. Nytt år, nye muligheter. Og for ikke å glemme så er tarmen min "friskmeldt", så egentlig er ikke starten på dette nye året så grå allikevel.

Et riktig godt nytt år ønsker jeg dere alle sammen!

Linda❤

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her på bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits