• 27.02.2017, 19:16

JEG FIKK DET TIL, TILSLUTT...


Det er en grunn til at jeg foretrekker å spise kaker fremfor å bake selv. Det å skulle følge oppskrifter er virkelig ikke min greie, men allikevel heiv jeg meg ut i det på fredag. Jeg skulle bake ostekake til bursdagsfesten med jentene. Det fikk koste hva det koste ville. Og det gjorde det...

Jeg ble ferdig med bunnen og fyllet(lekende lett tenkte jeg). Idet jeg var på vei til å helle fyllet over i formen sa en stemme til meg at det var noe som måtte være galt. Joda, frøken Linda hadde gjort feil. Jeg hadde hatt alt for mye vann i geleen som blandes inn i fyllet, så da var det bare å starte på nytt(selv om det var like før jeg tydde til Toro Muffins). Hehe! Jeg er glad jeg ikke ga opp for resultatet ble intet annet enn magisk. Jeg fikk en flott ostekake som idag må få et eget "skryteinnlegg". Jeg tenkte å dele oppskriften med dere. Så her kommer den.

- Ingredienser:

Bunn:

225 g søt havrekjeks (f.eks. 3/4 pk Digestive)

100 g smør

Fyll:

1 pk appelsingelépulver

2,5 dl kokende vann

3 dl lettrømme

200 g kremost naturell

100 g melis

1 ts vaniljesukker

3 dl kremfløte

Pasjonsfruktlokk:

2,5 dl Passionfruit Dessert Glaze (1 flaske)

0,5 dl kokende vann

4 plater gelatin

Pynt:

1 pasjonsfrukt

noen friske bringebær

- Fremgangsmåte:

Knus kjeksen i en morter, food processor eller knus kjeksen ved å ha den i en plastikpose og kjevle over. Bland kjekssmulene med smeltet smør. Ha en kakering (26 cm i diameter) direkte på et passende fat. Klem kjeksblandingen i bunnen og helt inn til kanten på kakeringen. Sett formen kaldt.

Løs opp appelsingelépulveret til fyllet i kokende vann. Avkjøl til den er kald, men fortsatt flytende. Pisk sammen rømme, kremost, melis og vaniljesukker. Pisk kremfløten stiv og pisk kremen deretter inn i fyllet. Pisk til slutt inn avkjølt gelé i en tynn stråle. Hell fyllet i kakeformen og la kaken stivne i kjøleskapet (4-6 timer).

Legg gelatinplater i bløt i kaldt vann i 5 min. Ha imens Passionfruit Dessert Glaze i en bolle. Klem vannet ut av gelatinplatene og løs opp i 0,5 dl kokende vann. Rør dette så inn i pasjonsfruktsausen. Fordel sausen deretter forsiktig over ostekaken i formen. Sett kaken tilbake i kjøleskapet et par timer til pasjonsfruktlokket har stivnet helt.

Skjær forsiktig langs kakeringen med en kniv og fjern kakeringen.

Noen av dere kjenner kanskje til oppskriften fra før av? Jeg fant den nemlig på den kjente bakebloggen "Det søte liv" etter å ha plukket opp tipset fra min fine sjef.

Fikk dere lyst på kake nå? Det gjorde ihvertfall jeg her jeg sitter. Heldigvis er det kake igjen, så nå skal jeg faktisk ta meg et lite stykke selv om det er mandag. Lykke til med bakingen!

Linda❤

  • 25.02.2017, 16:34

- NÅR DØGNET IKKE HAR NOK TIMER


Det tar på å skulle gjøre istand til fest. Igår gikk dagen så alt for fort, med alt for mange ting å gjøre på to-do-listen. Jeg skal nemlig feire bursdagen min med jentene ikveld, noe jeg har sett frem imot en god stund nå. 29 år er kanskje ikke så mye å feire, men det gir meg en fin unnskyldning til å be inn til fest. Så den sjansen lar jeg ikke gå ifra meg.

Som jeg har sagt før: "kun det beste er godt nok når jentene kommer", så døgnet hadde virkelig ikke nok timer igår. Jeg vet ikke med dere, men uansett når vi ber inn til sammenkomster her hjemme må det vaskes og stelles istand. Jeg tror min kjære syns jeg har støv på hjernen, men ingen liker vel å gå bort på besøk til et "skittent" hjem? Nå er ihvertfall alt klart. Endelig...Huset er shinet, kaken er klar og jaggu så er jeg halvveis klar også.

Nå gjenstår det bare å finne ut av kveldens antrekk og sminken, så er jeg good to go. Snøen laver ned her i Fredrikstad idag, noe som passer litt dårlig for mitt nykrøllede hår. Uansett skal ikke litt snø sette noen demper for kvelden. Kose oss skal vi uansett.

Ønsker dere en fin lørdagskveld dere som titter innom.

Linda❤

  • 22.02.2017, 18:28

- ENDELIG KLAR FOR BRYLLUP


Eller rettere sagt brylluper. I fjor var min kjære og jeg invitert i hele fire brylluper. Brått viste det seg at det skulle bli noen iår også. 3 stykker for å være mer eksakt.

Moteglad som jeg er gjorde dette at tankene surret raskt avgårde. What to wear? Ifjor kjøpte jeg nemlig ingen ny kjole. Jeg gikk for gjenbruk, noe som ikke er meg imot, men når diverse hemper osv ikke kan festes mer er det bare å konkludere med at kjolen har gjort sitt. Noe nytt måtte inn. Etter å ha surfet på diverse nettsider etter en lang kjole med ermer var jeg nær ved å gi opp, men så kom jeg over en kjole som hadde alt det jeg ønsket. Ja, dere kan tro jeg ble glad. Den som sier at lykke ikke kan kjøpes for penger tar etter min mening grundig feil. Selv om det materialistiske her i livet ikke er alt er det rart med det når man er glad i klær og finner akkurat det man er på utkikk etter.

Nettet skal liksom ha det meste sies det, men jeg måtte faktisk ut i butikk. Til dere som skulle lure på hvor jeg fant denne drømmen av en kjole så var det på Støy i Fredrikstad. Merket er IBEN, navnet er Fernando Dress. Den er lett og luftig noe som passer perfekt siden det er vår/sommer brylluper vi skal i, og det beste av alt er uten tvil at den har åpen rygg. Det setter liksom prikken over i'n på en ellers så enkel kjole.

Første bryllup ut er i slutten av mai. Jeg er nå klar. Lenge leve kjærligheten. Kjærligheten for klær(hihi), og ikke minst den viktigste kjærligheten av alle. Kjærligheten blant mennesker.

Linda❤

  • 21.02.2017, 19:54

- EN OPPLEVELSE LITT UTENOM DET VANLIGE


Idag tidlig våknet jeg litt spent. Spent på hva som ventet meg litt utpå dagen. Jeg vet ikke om dere husker at jeg nevnte for dere den flotte Valentinesday-gaven jeg fikk fra min kjære iår. Afrikansk massasje stod det på gavekortet. Siden jeg aldri før hadde hørt om denne massasjetypen Googlet jeg den like så godt. Det stod skrevet en hel del som trigget min nysgjerrighet, og klokken tre idag fikk jeg vite hva jeg hadde begitt meg utpå.

Afrikansk massasje er en type hurtigmassasje hvor det jobbes dypt med muskulaturen i omtrent hele kroppen. Gavekortet mitt var på en hel time, så dere kan tro jeg nå er svingstang her jeg ligger. Jeg fikk beskjed av massøren min om å ta en rolig kveld og drikke masse vann, og tro meg når jeg sier at det er omtrent alt jeg orker. Hehe! En opplevelse litt utenom det vanlige dette her.

Uansett om jeg nå er litt svingstang er jeg glad jeg prøvde ut en annen type massasje enn hva jeg har prøvd tidligere. Stiv som den stokken jeg er tror jeg virkelig denne timen har gjort godt. Om jeg vil bestille en slik time igjen? Jeg tviler. Jeg er nok mer den "kjedelige" aroma -eller klassisk massasje kind of girl, men som sagt veldig artig å ha prøvd.

Linda❤

  • 20.02.2017, 19:16

DU ER IKKE ALENE!


- Når tankene surrer rundt oppe i hode som verst er det lett å føle seg alene. Helt alene....

Igår fikk jeg en kommentar som gjorde inntrykk på meg. Det stod ikke mye, men nok til å forestå at denne personen kanskje føler seg litt alene. Alene med 'problemene' sine og alt som følger med. Jeg kan ikke engang begynne å telle hvor mange ganger jeg har følt meg alene pga. akkurat det samme. Det å være midt oppe i en situasjon som de fleste ikke en gang kan forestille seg hvordan er gjør dette med en person. Det er ikke lett å bare skulle prate med hvem som helst når de rett og slett ikke vet hva det vil si å være annerledes.

Annerledes er kanskje et sterkt ord å bruke, men jeg har de siste årene begynt å innse nettopp det at jeg er annerledes. Heldigvis er jeg fortsatt meg, og det er mer en godt nok.

Tro det eller ei så er det blogging som har fått meg til å forstå at jeg ikke er alene. Det finnes så mange der ute som går igjennom det samme som meg eller noe liknende. Mennesker som snakker åpent om 'problemene' sine og deler erfaringer. Det å være åpen er så viktig fordi det hjelper. Tenk så flott å kunne hjelpe og bruke hverandre igjennom noe som mange ser på som teit. En blogg liksom... Vel, en blogg er langt ifra teit. Det kan jeg skrive under på! Jeg er ikke alene, og det er ikke du heller.

Linda❤

  • 19.02.2017, 18:42

- JEG FØLTE MEG NAKEN


Du vet når du befinner deg i en situasjon hvor du skal noe som er utenfor komfortsonen. Hvor du gruer deg så ille at du føler deg avkledd. Naken på en måte. Og uansett hvor du setter blikket så føler du deg beglodd fordi alle som befinner seg i rommet sammen med deg lurer på hvorfor nettopp du sitter i den sofaen å venter....

På fredag befant jeg meg i nettopp en slik situasjon. Idet jeg kom inn på NAV-kontoret følte jeg alle blikk feste seg på meg, og jeg ble stående lammet, blottet i noen sekunder før jeg satt meg ned. Følelsen av lett kvalme(som jeg hadde hatt siden jeg stod opp den morningen) ga ikke akkurat slipp når det var dette som møtte meg. Og den slapp ihvertfall ikke når jeg følte smugtittingen etter å ha plassert meg i sofaen. Jeg hadde uansett mannet meg opp, for dette skulle jeg klare. Et møte med saksbehandleren min: hvor vanskelig kunne det være?

Tidlig ute som jeg var til dette møtet ble jeg sittende å sture en stund før jeg ble ropt opp og vist inn til et møterom. Endelig ble jeg kvitt spørrende blikk, og kvalmen ga seg sakte men sikkert. En fin plan for veien videre ble lagt. Jeg hadde klart det jeg hadde satt som mål. Heldigvis...

Som sagt fikk vi lagt en fin plan i lag, saksbehandleren min og jeg. Følelsen av å bli forstått er i stor grad tilstede, noe som kjennes virkelig godt for både kropp og sjel. Allerede i slutten av mars skal jeg søke på arbeidsavklaringspenger, og hvis det går så kjapt som jeg har fått beskjed at det kommer til å gjøre, starter jeg på en ny "epoke" i livet allerede i april.

Jeg er spent og engstelig på samme gang for alt det nye jeg nå står ovenfor. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å tenke positivt. Rett og slett være positiv. Forhåpentligvis sprer positivisten seg til noe bra. Jeg krysser virkelig fingrene for dette.

Linda❤

  • 15.02.2017, 20:47

JEG MÅ BARE HOLDE UT!


Igår fikk jeg endelig avtalt en ny time med saksbehandleren min i NAV. Siden jeg nå har fått samlet inn alt av sykehistorie er det viktig å gå igjennom for å så lage en plan for veien videre. Sukk, veien videre....

Jeg er så utålmodig om dagen. Jeg skulle ønske alt av søking og avklaring helst var ferdig og oppe og avgjort igår. Den ventetiden jeg er inne i nå er tung. Blir den litt ekstra tung fordi jeg ikke helt klarer å slå meg til ro med at sånn her er det akkurat nå? Jeg tror kanskje det. Samtidig er jeg jo en skikkelig rutineperson som liker å ha ting på stell, og nå når ting ikke er helt som det pleier føles det hele litt ut som kaos. Kaos er ikke velkommen hos denne jenta.

Møtet med saksbehandleren min er allerede nå på fredag, og jeg er så utrolig spent på hva han har å si. Om det jeg har skaffet av papirer er nok til å kunne starte søknadsprosessen om arbeidsavklaringspenger. Jeg krysser alt som kan krysses. Bare det å vite at søknaden har blitt sendt vil skape mye mer orden i min hverdag. Mindre kaos = en bedre hverdag.

Heldigvis oppe i alt dette klarer jeg å smile og fungere fordi helsen faktisk er ganske allright om dagen. Så det er ihvertfall noe å være glad for. Kaoset rundt ordner seg til slutt. Jeg må bare holde ut litt til, og det skal jeg klare.

Linda❤

  • 14.02.2017, 19:27

HAR IKKE VI LIKE MYE ANSVAR?


Samme dag hvert eneste år florerer det av bilder i alle mulige sosiale medier. Bilder av overlykkelige jenter som priser seg lykkelige over at de har verdens beste kjæreste. Jeg snakker selvfølgelig om Valentinesday.

Hva er det nå som er så spesielt med Valentinesday? Hvorfor virker det som om jenter omtrent "forventer" at gutter skal varte opp denne dagen? Har ikke vi jenter like mye ansvar for å vise gutter den samme oppmerksomheten? Det at gutter skal varte opp er kanskje romantisk og alt det der, men er det ikke litt utdatert? Litt old fashion. Det er selvfølgelig hyggelig å ha en dag som er dedikert i kjærlighetens navn, men det burde jo gå begge veier. Det er sjeldent jeg finner bilder hvor gutter priser seg lykkelige slik vi jenter gjør. Det betyr nødvendigvis ikke at de ikke får oppmerksomheten, men at de heller velger å holde det privat. Jeg håper det....

Til tross for at jeg er stor fan av å "praktisere" helårs-kjærlighet går jeg ut å kjøper en bukett roser og et fint kort til min kjære hver Valentinesday. Og ja, jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg faktisk er en av de som priser meg selv lykkelig på sosiale medier over at jeg er heldig som har funnet en så kjekk og snill gutt. Det er rart det der.

Jeg får kanskje ikke noe bilde postet på Facebook eller Instagram hvor han priser seg selv lykkelig, men jeg tar ihvertfall ansvar for at "it takes two to tango", og det føles godt.

Happy Valentinesday alle sammen

Linda❤

  • 13.02.2017, 19:56

- EN KJEMPEOVERRASKELSE


Forrige tirsdag fortalte min samboer meg at han hadde en overraskelse på lur. En gave. En Valentinesday gave. Vi har vært samboere i over 4 år nå, og la meg si det sånn at ingen av oss er så veldig høytidelige når det kommer til denne dagen, så dere kan tro jeg ble forbauset.

Uansett, det er fredag kveld og en samboer med et lurt smil om munnen kommer hjem fra jobb. Han gir meg en liten eske pakket pent inn. Jeg får beskjed om å åpne den med en gang, og som ei lita jente(som jeg blir med gaver) sier jeg selvfølgelig ikke nei. Inne i esken ligger et gavekort på en hel time med massasje. Gjett om jeg blir overrasket. Kjempeoverrasket faktisk! Og så utrolig glad. Massasje er noe at det beste jeg vet, så en bedre gave kan jeg ikke få. Jeg har tydeligvis vært snill jente siden han har slått på stortromma dette året.

Han har bestilt afrikansk massasje til meg, men dette kan jeg gjøre om på hvis jeg ønsker. Jeg har faktisk aldri hørt om denne type massasje. Har dere?? Hva går den ut på? Jeg tror faktisk jeg skal Google etterpå. Om det blir afrikansk eller ikke så skal jeg uansett kose meg gløgg ihjel en hel time. Det er sikkert og visst.

- Hvordan feirer dere Valentinesday? Er dette en dag dere tar høytidelig?

Linda❤

  • 11.02.2017, 12:14

LEGER EGENTLIG TID ALLE SÅR?


Under møte jeg hadde med min saksbehandler i NAV for litt siden fikk jeg beskjed om å samle sammen all sykdomshistorikk. Altså min journal fra sykehus, fastlege osv. Jeg burde egentlig ha sett det komme, men allikevel ble jeg ganske forbauset. I dagens verden regnet jeg vel kanskje med at NAV allerede satt på disse opplysningene siden de har en del personlig opplysninger allerede. "Hvor i all verden skal jeg starte" var det første som slo meg. Hvor og hvem skal jeg ringe for å få ut opplysninger som går helt tilbake til året 1997.

Etter litt fundering bestemte jeg meg for å kontakte fastlegen min, hvor en del opplysninger heldigvis lå inne på PC. Problemet var bare at disse opplysningene startet fra år 2002 da elektronikken blomstret i helsevesenet og gjorde papirarbeid mye enklere. Jeg fikk heldigvis tak i det resterende jeg trenger via hjelp fra fastlegekontoret. Skal du noen gang ha ut opplysninger fra sykehusarkivet som er veldig gammel så ikke ring selv. Det forstod jeg ganske raskt at ikke ville fungere.

Så nå sitter jeg her. Med kopier av alt. Med en journal så tykk som en bok. Jeg har lest igjennom det meste, noe som var mye tyngre enn jeg hadde trodd. Det var faktisk helt forferdelig. Det var som å rippe opp ett gammelt sår som nesten har grodd, men bare nesten. Jeg er overrasket over hvor mye detaljer jeg har glemt, men det er kanskje ikke så rart med tanke på hvor syk jeg var på deg verste og for ikke å glemme hvor ung jeg var.

- Leger egentlig tid alle sår? Eller ligger de der og bare venter på å bli rippet opp igjen? Jeg er uansett glad jeg har lest det meste. Jeg tror det er viktig på sett og vis for å fordøye for å så kunne klare å jobbe videre. Om alle sår blir leget til slutt tviler jeg fortsatt på, men jeg har fått en friskere hukommelse på hva jeg har vært igjennom og hvor jeg er idag. Jeg er stolt av meg selv og jeg er klar for å kjempe videre!

Linda❤

  • 08.02.2017, 21:37

ER JEG USTABIL?


Den tiden jeg nå er inne i tror jeg ingen andre forstår, sett bort ifra de som har opplevd det samme selv. Det å skulle legge jobbfremtiden min i andres hender er noe jeg ikke ønsker noen. Det er vondt og tøft på samme gang. "Du er så sterk Linda. Etter alt du har vært igjennom så fortsetter du å kjempe". Jeg fremstår kanskje som ganske sterk, og jeg er å kanskje det, men i disse dager føler jeg meg ustabil og skjør.

Her om dagen tok jeg meg i å gråte til Lady Gaga's opptreden på årets Super Bowl Finale, og igår fant jeg ut at jeg hadde glemt å ordne med ny sykemelding for Februar måned(noe som igrunn et ganske viktig å ha i orden). Det er tydelig at det surrer mye tanker oppe i hode. Jeg er rastløs og vil at det skal skje noe hele tiden. Noe positivt. Slik at jeg kan tenke på andre saker enn kun helse og hva den nærmeste fremtiden bringer. Jeg er redd jeg nå tar på meg for mye, nå som jeg endelig føler at kroppen har mer overskudd, for å brått få en skikkelig smell psykisk.

Nei off... Nå ble det mye tanker skrevet ned her. Det er bare så godt å få tømt seg litt når man sitter inne med mye. Mennesker kan fnyse så mye de vil av blogging. De vet bare ikke bedre. Blogging for meg gjør at jeg når ut til nær og fjern, og på en eller annen måte får jeg en anerkjennelse om at jeg kanskje ikke er så ustabil allikevel(selv om jeg noen ganger begynner å lure). At det bare er sånn jeg er nå når ting er som de er. Uansett, det er deres fortjeneste som leser og kommenterer til hvert eneste innlegg jeg poster. Dere aner ikke hvor godt det gjør. Takk❤

Linda❤

  • 07.02.2017, 20:40

NAV - 6 TING DU MÅ VITE


Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal gjøre ting når det kommer til NAV. Jeg sitter med et inntrykk av at mange føler at uansett hva de gjør så blir det feil. Det kan jeg godt forstå siden jeg har selv kjent på denne følelsen flere ganger i løpet av den tiden jeg nå har gått deltidssykemeldt. Jeg tenkte derfor idag å dele mine 6 viktigste ting å vite for deg som kanskje for første gang har blitt "introdusert" for NAV og dets ordninger. 

NAV - 6 TING DU MÅ VITE

1. Hvordan finne riktig sykemeldingsgrad? Uansett hva som står på din arbeidskontrakt regner NAV din stilling som 100%. På min kontrakt stod/står det 72%. Mine 72% regnes da som min 100% stilling. Så regnestykket skal alltid ha 100% som utgangspunkt uavhengig av hva som står i din kontrakt. Antall timer du kan jobbe regnes deretter ut.

2. Hvordan unngå skattesmell? For å unngå skattesmell er det viktig å holde orden i sakene. Har du tabelltrekk slik som jeg har fra min arbeidsplass du trekke 36% eller mer fra NAV sine utbetalinger for at skal bli "riktig utbetaling". Opplys NAV om dette med en gang, så slipper du krøll på den fronten.

3. Dialogmøter? Jeg angrer nå på at jeg ikke opprettet en dialog med en saksbehandler mye tidligere enn det jeg gjorde. Skal du gå langtidssykemeldt slik som jeg gjør er det veldig lurt å ha en personlig saksbehandler. Det bringer meg over til punkt 4. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

4. Hvorfor en personlig saksbehandler? Jo, fordi denne personen er kompetent. Og viktigst av alt så har en saksbehandler ene og alene et ansvar for din sak. Ringer du NAV på telefonlinjen kan du møte på en som dessverre ikke sitter inne med nok kunnskap. Det kan skape kluss. 

5. Hva når sykemeldingstiden går ut? Etter et år kan du ikke lenger gå sykemeldt. Da må du enten tilbake i full jobb, eller søke om arbeidsavklaringspenger. For å i det hele tatt kunne søke om arbeidsavklaringspenger må du være minst 50% sykemeldt. Slik er regelen. Arbeidsavklaringspenger skal søkes på ca. to måneder før endt sykemeldingstid. Dette for å kunne overlappe. 

6. Sykehistorikk? Samle sammen all den sykehistorikken du kan få tak i. Gjerne så tidlig som mulig i sykemeldinsprosessen hvis du vet at neste steg blir arbeidsavklaringspenger. Riktig og god dokumentasjon gjør at du stiller sterkere i din sak. 

Jeg håper disse 6 punktene når ut og kan være til hjelp. Det er viktig for meg å kunne hjelpe andre som er eller i fremtiden kanskje brått befinner seg i samme situasjon. Det er ingen som lærer deg noe som helst, så her gjelder det å være våken og følge med. Og sist men ikke minst: vær positiv!

 

Linda♥

  • 05.02.2017, 18:59

- JEG HADDE HELT GLEMT HVOR VIKTIG DET ER


I flere år valgte jeg bort alt annet for en ting. Jobben min. Den gikk foran alt, uansett hva det måtte være. Jeg hadde igrunn overbevist meg selv om at hvis jeg presterte på jobb så var dette det aller viktigste. Det sosiale, trening og alt ennet ble derfor satt i andre rekke, noe jeg ikke så problemet med den gang da.

For ca. 4 år siden oppstod det en uventet situasjon i min hverdag. En situasjon som skulle være med på å snu tankegangen min. Problemet jeg ikke hadde sett tidligere ble brått veldig tydelig. Ryggen ville ikke være med slik jeg var vane med. Muskelspenninger og låsninger ble en del av hverdagen. Ulcerøs Colliten og bekkenreservoaret var brått ikke alene om "å kjempe etter oppmerksomheten" min, noe som gjorde alt ekstra tungt. Da en langtids-deltidssykemelding ble et faktum ifjor var derfor planen klar. Noe måtte skje. Jeg måtte begynne å trene. Både kiropraktor, fysioterapeut og osteopat konkluderte med det sammme ganske raskt. Ryggen min var forferdelig svak og måtte bygges opp på nytt. En aktiv jobb var rett og slett ikke nok, og ihvertfall ikke når jeg ikke klarte å jobbe fult.

Idag, snart et år seinere, har jeg faktisk klart å komme inn i en fast treningsrutine. Tro det eller ei. Jeg er fornøyd. Fornøyd med den hverdagen jeg har klart å skape. Jeg får trent to dager i uken(noe jeg ikke kan huske sist jeg gjorde), og jeg har mer overskudd til å finne på andre ting. Jeg kommer aldri til å bli 100% optimal, slik friske mennesker er, noe jeg fortsatt jobber med å slå meg til ro med. Heldigvis føler jeg at jeg er på god vei. Noe som kjennes godt.

Det er ganske skummelt å tenke på at jeg et sted på veien der faktisk glemte helt hvor viktig det er med trening. Jeg kommer nok aldri til å bli en helt fanatisk treningsperson, men litt mosjon i hverdagen har gitt resultater raskt, noe som viser meg hvor viktig det er å ta helsen på alvor. Jobb er ikke alt her i livet(som jeg har blitt fortalt så mange ganger). Dette er noe jeg nå begynner å innse og ikke minst godta.

Linda❤

  • 03.02.2017, 19:20

HAR JEG TATT ET SKRITT TILBAKE?


- Livet... Det har så utrolig mye å by på. Både oppturer og nedturer skal forme hvert enkelt individ til den personen det er meningen at det skal bli.

I disse dager klarer jeg ikke la være å tenke på hvordan mine "nedturer" den siste tiden har påvirket meg. Hvordan det hele former meg. I mitt voksne liv skulle jeg være sterk, uavhengig, glad og sprudlende. Ingen ting skulle få stå i veien for det jeg ønsket å oppnå. Brått en dag sa det stopp. Helsen sa stopp(noe som igrunn hadde ligget i kortene hele tiden, men som jeg aldri ville innse). Nå er det NAV meg hit, og NAV meg dit. Det var ikke akkurat slik jeg så for meg at mitt voksne liv skulle bli. Har jeg nå brått tatt et steg tilbake her i livet?

NEIDA! Jeg må bare si til meg selv nei. For selv om jeg føler at ting "slår" meg ned og tilbake her i livet slutter jeg aldri å formes. Jeg utvikler meg(noe jeg tror) til å bli en mye sterkere person enn jeg kanskje allerede var fra før. Livet går uansett videre, og det er så mye jeg enda ikke har fått oppleve. Så selv om NAV og jobb føles tungt akkurat nå, er det masse positivt der ute jeg bare må klamre meg fast til. Positivitet er tingen, selv om ting er tungt. Gudene skal vite hvor mye jeg har grått den siste tiden, men det er lov. Jeg tror det er nødvendig for i det hele tatt å klare å reise seg og komme seg videre.

- Life is a battle - Never give up - Keep on fighting -

Linda❤

  • 02.02.2017, 18:33

- EN ANNEN SIDE VED MEG


Puuuh! Jeg sier det jeg. Idag har ting virkelig stått på hode her hjemme. Etter frokosten idag tidlig bestemte jeg meg nemlig for å ta den årlige "vårrengjøringen" i klesskapet mitt. Siden jeg jobber i klesbutikk har det lett for å hope seg opp med både det ene og det andre, så en liten "rengjøring" i skapet to ganger i året er nødvendig.

Ja, jeg elsker klær. Dette er en side ved meg dere kanskje ikke er så kjent med, og som jeg egentlig kanskje føler er uinteressant å dele her på bloggen. Jeg er jo ingen moteblogger, og kommer nok heller aldri til å bli det. Allikevel er det kanskje lov med noen innslag i ny og ne. Syns dere ikke? Noe litt annet og mer positivt enn bare sykdom.

En skikkelig "vårrengjøring" ble det ihvertfall. Hele 7 poser og en stor svart søppelsekk ble sendt til Fretex for gjenbruk. Dagens gode gjerning. Jeg har forresten lagt ut noen godbiter på kontoen min på Tise om dere skulle være interesserte. Brukernavnet er lindahanseen. En del vår/sommer plagg som dessverre er blitt for lite for meg, men som fortsatt er like fine.

I skrivende stund ligger jeg som slakt på sofaen etter husrengjøring i tillegg. Nå kan helgen bare komme, og heldigvis er den rett rundt hjørnet.

Linda❤

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her på bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits