• 27.03.2017, 19:24

ET SRT TEMA


- "Hvordan sttter venninner deg i gjennom dette? Du skriver ofte om samboeren din, men kunne lufte for venninner kan ogs vre vel s godt for sjelen. Nr jeg var syk var det mange som ikke var der for meg. Min aller beste venninne slet med ting selv s vi sklidde helt fra hverandre dessverre".

For et par dager siden tikket kommentaren over inn i kommentarfeltet mitt. Den omhandler et tema jeg egentlig har holdt meg langt borte ifra. Dette pga. at jeg har vrt redd for sre mennesker jeg er glad i. Jeg har allikevel bestemt meg for dele mine tenker og erfaringer med dere. Rett og slett fordi jeg mener det er viktig tema som trenger bli belyst.

I et vennskap, hvor den ene parten er kronisk syk, kan det brtt dukke opp mange utfordringer. Min strste utfordring har vrt at jeg ikke helt har klart godta at venninner som aldri har opplevd alvorlig sykdom ikke har klart forst hva det vil si mtte leve med en sykdom livet ut. Det dele hva jeg har vrt igjennom og hva jeg stadig m g igjennom er noe jeg derimot aldri har hatt problemer med. Det har derfor vrt desto tyngre nr jeg har valgt vre pen, at forstelsen ikke alltid har vrt der. Eller den har vrt der p sett vis, men samtidig ikke. Dette har dessverre endt i trer og vennskap har opphrt. N i voksen alder har jeg bare mtte innse at snn er det. Jeg kan ikke f 100% forstelse p noe et menneske aldri selv har opplevd og som det da heller ikke kan relatere seg med. Idag har jeg mange flotte venninner. Venninner som jeg er ubeskrivelig glad i. De vet alt jeg str oppe i og gr igjennom, og de sttter meg p sin mte, noe jeg er uendelig takknemlig for. Jeg kan hverken be om eller forvente s mye mer.

Jeg har nok p mine 22 r som kronisk syk blitt godt vant til bruke de jeg har aller nrmest. Mamma og pappa har alltid vrt der, s det har p en mte blitt det som har falt meg mest naturlig. Etter at jeg ble samboer, i en periode da jeg hadde det relativt tft, hvor han virkelig fikk kjenne p det hele, har han n avlastet mamma og pappa litt. Noe som ogs er naturlig. Jeg fler meg heldig som har en s utrolig stttende samboer, og ikke minst familie. Dette er noe jeg ikke tar for gitt.

Som dere sikkert skjnner mener jeg det er viktig bruke de menneskene rundt seg som man er trygge p, og som det faller seg naturlig for tmme de indre og kanskje mrke tankene. Enten dette er en god venn, en samboer eller en forelder. Noe jeg ogs har funnet ut de siste rene er hvor viktig en psykolog kan vre. En person som er helt utenforstende. Imorgen skal jeg mte min nye psykolog for frste gang, men dette blir et helt annet tema som jeg kommer til ta for meg i neste innlegg.

Linda❤

  • 22.03.2017, 19:11

HVA ER DET EGENTLIG SOM SKJER?


De siste nettene har vrt tunge. Nr jeg tenker etter har det egentlig pgtt i godt over en uke. Drmmer, mareritt, svette og selvflgelig toalettbesk. Det st opp om nettene for et toalettbesk er noe jeg er vane med, med tenke p bekkenreservoaret, men f alt det andre oppe p toppen av dette har begynt tre p humret. Det er nesten s man skulle tro at den rde uken nrmet seg, noe den ikke gjr, s det hele fles veldig merkelig.

Idag tidlig vknet jeg etter nok en turbulent natt. Det holdt ikke bare med et toalettbesk den natten. Jeg skulle f avbrutt "svnen" to ganger. En lettere gretten Linda mtte tvinges ut av sengen, noe som er i stor kontrast med hvordan jeg er til vanlig. Jeg er nemlig et skikkelig A-menneske. Hva er det egentlig som skjer undres jeg over? Hvorfor fles det ut som det stormer rundt meg?

Jeg har tenkt en del idag, p hva som kan vre rsaken til at alt dette skjer, og jeg har vel igrunn kommet frem til et svar som jeg syns hres naturlig ut. Jeg tror rett og slett at tankene mine tar overhnd med tanke p det jeg n str ovenfor. Neste uke skal jeg bde ske om arbeidsavklaringspenger og mte en ny psykolog for aller frste gang. Selv om jeg stiller meg positivt til dette, er nok summen av det hele det som gjr at bde kropp og sinn ikke henger helt med. Hva tror dere?

Linda❤

  • 20.03.2017, 20:38

FRA SYKEMELDT TIL AVKLARING


- Et r som deltidssykemeldt nrmer seg n slutten. Et r som har vrt bde krevende, tyngre og helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. 

Hadde du spurt meg for to r siden angende jobb og hvor jeg ville befinne meg i livet i 2017, hadde jeg aldri trodd jeg kom til  vre der jeg er n. For ca. et r siden idag mtte jeg veggen totalt. Som person er jeg nemlig den typen som prver og prver helt til det er for seint, istedet for kaste inn hndkle nr varsellampene lyser rdt. Alt som het overskudd var brukt opp. Jeg hadde alt for lenge levd p 'overtid', noe som for et ja-menneske var ekstremt vanskelig innse.

Som sagt s nrmer n tiden seg som deltidssykemeldt slutten. ret som har gtt har bydd p mange utfordringer. Selv om det skulle legge fremtiden min i andres hender har vrt ekstremt tungt godta, tar jeg med meg masse lrdom. Jeg har lrt mye om meg selv, og ikke minst hva jeg har krav p som kronisk syk. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte igjen med noe positivt etter alt det jeg har vrt igjennom den siste tiden, men s feil kan man heldigvis ta. Neste uke skal sknaden om avklaringspenger sendes inn. Jeg skal ikke legge skjul p at jeg kvier meg litt til det hele. Ting blir brtt mye mer virkeligere. Uansett s kommer jeg til sende den inn i stor tro p at dette vil ordne seg slik at veien til ung ufr kommer et skritt nrmere. Veien er n lagt til rette for meg, s jeg m bare hoppe i det.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Jeg m ha troen p at systemet vil meg godt. Positivitet er tingen".

 

Linda♥

  • 17.03.2017, 17:15

"JEG VIL IKKE HA DEG TILBAKE"!


Er det ikke rart hvordan enkelte mennesker nler med starte opp med trening igjen etter sykdom. Trening som bare gjr kroppen godt. Selvflgelig krever enkelte sykdommer mer ro enn andre i ettertid, s hva blir egentlig best og mest riktig gjre??

Jeg er uansett en av de 'enkelte menneskene' som nler litt med komme igang igjen. Uansett hva slags syk jeg har vrt. Nylig l jeg rett ut i influensa. Det var faktisk bare en uke siden igr hvor jeg l rett ut med feber. Idag er jeg mye bedre. Litt smforkjlelse som henger igjen bare, s det fles virkelig ut som det gr rett vei. Da jeg vknet idag tidlig skinte sola fra skyfri himmel, noe som gjorde at joggeskoene ropte p meg for en powerwalk. Etter mye om og men vget jeg meg ut.

N bare hper jeg ikke jeg blir drlig igjen. Noe av det verste jeg veit er nemlig det jeg har vrt igjennom n. En kraftig forkjlelse som gjr at jeg mister smak- og luktesans.

"Kjre forkjlelse! Jeg ber deg om holde deg langt unna i lang tid fremover. Jeg vil nemlig ikke ha deg tilbake"!!

Linda❤

  • 16.03.2017, 14:49

SOM ET PLASTER P SRET?


De fleste av dere har sikkert ftt med dere min store passion for mote. Klr og vesker er mine store favoritter, noe som til tider holder p gjre min kjre samboer en smule spr. Hvor klrne mine kommer fra er vel ingen overraskelse siden jeg jobber i CUBUS, mens veskene er i en litt annen standard(om jeg kan si det snn). Da jeg var 20 r kjpte jeg min frste Louis Vuitton veske, etter en tid med sparing. Jeg glemmer aldri den flelsen jeg hadde i flere dager etterp. En litt snn sommerfugler-i-magen-flelse. Ni r etter har en veske vokst seg til en liten samling av favoritter. Og gjett hva? I helgen mottok jeg en srt etterlengtet favoritt. Jeg kan nesten ikke tro det er sant.

Til bursdagen min nsket jeg med penger, noe jeg var s heldig f. Planen var nemlig investere i en ny kameralinse, noe som brtt skulle vise seg bli til noe helt annet. Etter en tur p Tise sndag morning fant jeg ut at venninnen min skulle selge sin vintage Louis Vuitton No til en helt crazy gal pris. Jeg vet ikke hva som skjedde med min samboer den morningen, om det var et plaster p sret for ha ligget syk hele helga, men jeg fikk ihvertfall grnt lys. Kort tenketid etter fant jeg ut at kameralinsen fikk vente, for dette var et kupp jeg ikke kunne la g fra meg. Vesken ble hentet samme dag, og jeg kunne ikke vrt mer glad. Absolutt et riktig valg.

Hva syns dere? Jeg elsker den ihvertfall. Og tenk det- den er faktisk 30-r gammel. Kjpt i en vintagebutikk i Tokyo gjr at den virkelig har vrt med p litt av reise siden den frst ble kjpt. Slitasjen er minimal, noe som sier sitt om kvaliteten. Jeg er klar for ta godt vare p denne skatten i mange r til, og hvem vet, brtt kanskje den seinere ender opp p en helt annen side av verden slik den har gjort n.

- Hva syns dere om kjpe vintage? Gjenbruk er etter min mening noe helt genialt, og som jeg uten tvil tror har kommet for bli.

Linda❤

  • 15.03.2017, 19:53

DEN INDRE USYNLIGE KAMPEN


- Har du noen gang tenkt over at de aller fleste kjemper en eller annen form for kamp hver eneste deg? Det er kanskje vanskelig se for seg at mannen du gr forbi p gaten, han lider av angst og depresjon, mens damen du str bak ken i butikken, hun lever med en kronisk lidelse. Selv om du kanskje ikke tenker over det s ofte, er oddsen faktisk ganske stor for at dette stemmer. Det er den indre usynlige kampen som jeg velger kalle det. Og den skal ikke spkes med.

Nr jeg tenker tilbake til da jeg frst ble drlig, da var det veldig synlig utad at jeg kjempet en kamp. Medisiner, vektkning og vekttap satte sitt preg p utseende mitt, noe som frte til mobbing og trer. Det var ikke fr jeg kom i en mer voksen alder at jeg har mttet kjempe en slik usynlig kamp. For idag kan ingen se at jeg lever med Ulcers Collit og Bekkenreservoar. Ikke fr jeg kaster klrne p stranda om sommeren slik at det lange arret midt p magen min kommer til syne. Det fltes nesten lettere fr, til tross for mobbingen, for da s jeg faktisk syk ut. Idag ser jeg ut som en hvilken som helst annen 29-ring. En frisk 29-ring uten problemer. Noe som dessverre er s langt ifra min virkelighet som mulig.

Hver dag er en kamp. Enten det er angst, en mage som ikke fungerer helt slik som den skal eller et av mine strste problem- flelsen av vre sliten. Allikevel tar jeg p meg de fineste klrne mine fr jeg gr ut av dren. Neglene og vippene er velstelte og med et smil p lur s gr hverdagen sin gang. Jeg kjemper kanskje ikke den tyngste, usynlige kampen i forhold til mange andre, men tung nok til tider kan den vre. Jeg kan bare leve livet p best mulig mte. Ta en dag av gangen og sette pris p de gode stundene.

Dette innlegget er ment som en liten tankevekker for f deg til reflektere over hvor lett det faktisk er tenke at de som ser friske ut, ikke kan vre syke. De som kjemper den indre usynlig kampen hver dag burde ftt en gullmedalje hver for utholdenhet, styrke og ikke minst mot. Er du ikke enig? Neste gang du gr forbi mannen p gaten, kanskje du sier hei med et smil. Eller kanskje du nsker damen i ken foran deg i butikken en god dag. Det er faktisk s lite som skal til for lyse opp en gr hverdag for et menneske.

Linda❤

  • 14.03.2017, 19:12

- NR NOE UVENTET SKJER


Eller fult s uventet var det vel kanskje ikke, for det mtte vel skje meg fr eller siden(ihvertfall med tanke p alle baselusker som svirrer rundt om dagen). Anyway, natt til torsdag forrige uke meldte influensaen sin ankomst med et brak, s sofaen har vrt min "sykesone" siden. Til og med feber fikk jeg, noe jeg serist ikke kan huske sist jeg hadde.

Alle planer som var lagt for helgen mtte med tungt hjerte avlyses. P lrdag skulle jeg blant annet feiret bursdagen til en god venninne som jeg hadde gledet meg til lenge. Selv om formen var litt bedre p lrdag hadde jeg ikke noe utenfor husets fire vegger gjre. Idag fler jeg meg mye bedre. Heldigvis... Forkjlelsen henger fortsatt litt i, men n begynner smakssansen sakte, men sikkert komme tilbake og bariton-stemmen er borte, s dette gr riktig vei. Imorgen er det jobb igjen, og det gleder jeg meg til.

Jeg hper dere holder dere friske og raske? Ps p med litt ekstra vitaminer. Det skader aldri i disse dager. Hihi!

Linda❤

  • 08.03.2017, 19:19

- EN NY HVERDAG, IGJEN....


Det har uten tvil vrt mye styr det siste ret nr det kommer til jobb og NAV. Jeg fler meg utrolig heldig som har verdens beste arbeidsgiver og arbeidsplass som virkelig har gjort alt for tilrettelegge og flge meg opp. Med andre ansatte ta hensyn til har det hele vrt en liten(stor) kabal som har mttet lses etterhvert som tiden har gtt, men vi har ftt det til fungere sammen, noe jeg er utrolig glad for.

Som flere av dere sikkert har ftt med dere skal jeg ske p arbeidsavklaringspenger i slutten av denne mneden. Alt av tilrettelegging som har blitt gjort til n m derfor gjres om p igjen for at en ny kabal skal g opp. Idag tidlig hadde jeg derfor et mte med min arbeidsgiver. Et veldig positivt mte. De nye vaktlistene mine er n fastsatt, og i april en gang er jeg dermed klar for tre inn i en annerledes og ny hverdag, igjen... Jeg er s utrolig takknemlig for den nye tilretteleggingen jeg n har ftt. Det fle seg nsket og verdsatt er en ubeskrivelig deilig flelse, noe jeg virkelig ikke tar for gitt. Jeg vet nemlig at det er mange der ute som ikke er like heldig som meg.

Ut ifra hele prosessen jeg n har vrt igjennom fler jeg endelig at jeg kan senke skuldrene litt. Jeg begynner n tro p at det hele kommer til ordne seg slik jeg har hpet p. Jeg har ihvertfall tatt et stort steg, et riktig steg, for min fremtid og min helse. Det har tatt mange r komme hit jeg er idag, men det faktum at jeg n merker at jeg har mer overskudd gjr det hele verdt det. Selv om jeg elsker jobben min som dekoratr i CUBUS, er livet s mye mer enn bare jobb. Man skal faktisk ha et sosialt liv og orke andre ting ved siden av. Ikke glem det dere som kanskje befinner dere i en liknende situasjon. Ivaretar man ikke helsen, har man brtt ingen ting, og det er ikke noen mte leve p.

Linda❤

  • 07.03.2017, 18:56

- JEG HAR KVIET MEG MYE MER ENN JEG TRODDE


Helt siden jeg startet blogge har jeg alltid vrt pen om angsten jeg lever med. Etter mange r med sykdommen er denne "djevelen" noe jeg fikk med p kjpet, og det har blitt min lille ekstrajobb hndtere den p best mulig mte. Angsten for alt som er ddelig nr det kommer til min kropp og helse er veldig mye tilstede, selv om jeg utad virker som en selvsikker og sterk jente.

Psykologi er noe jeg aldri har hatt troa p inntil for et par r siden. Jeg tok grep om "djevelen" etter litt pushing fra min samboer. Jeg angrer ikke. Istedet angrer jeg for at jeg ikke gjorde dette grepet tidligere. MYE TIDLIGERE. Jeg har ikke gtt jevnlig til psykolog etter dette, men med alt jeg str oppe i n, med jobb og NAV, har jeg funnet ut at jeg p ny trenger litt innputt fra noen utenforstende. Jeg fikk time hos en ny kvinnelig psykolog, da min forrige dessverre har sluttet. Tanken p skulle g igjennom alle gamle sr p nytt, frem til der jeg er idag, ga det hele en liten bismak. Allikevel har jeg vrt optimistisk. Min frste time skulle vrt idag, men igr fikk jeg melding om at timen utgikk pga. syk psykolog.

Det rare var at jeg flte en umiddelbar lettelse. En lettelse som forteller meg at jeg tydeligvis har kviet meg mye mer til denne timen enn jeg trodde. Jeg skulle ringt bestilt ny time idag, men etter en slitsom uke forrige uke valgte jeg istedet ta helt fri. Ikke noe NAV, ikke noe jobb, ikke noen telefoner for ordne opp i ting. Bare meg-tid. Noe som er viktig for kropp og sinn det ogs. Det har jeg virkelig ftt erfare med rene. Det kommer uansett en dag imorgen tenker jeg. Da skal jeg f satt opp en ny time. Selv om jeg tydeligvis kvier meg litt for dette denne gangen, vet jeg hvor godt det gjr p sikt, s jeg m bare hoppe i det. Lenge leve optimismen.

Linda❤

  • 05.03.2017, 17:24

HVOR HADDE VI VRT IDAG, HVIS IKKE?


- Det lre kjenne andres sykehistorier er noe jeg virkelig kjenner p. Spesielt nr det gjelder sykehistorier jeg fler jeg kan relatere meg med.

For noen dager siden kom jeg over en videosnutt p NRK. Den omhandlet ei lita jente som i 2009, bare 8r gammel, fikk kreft. Pappaen hennes snakker i denne videosnutten. Han forklarer hvordan de strevde med finne en diagnose. Da diagnosen "endelig" ble funnet var det vondt, og enda verre ble det da de fikk beskjed om at den lille jenta deres kunne d. Til tross for dette kjempet hun. Med sykehuset i ryggen, som gjorde alt i sin makt for gjre henne bedre, kan hun idag med stolthet si at hun har overvunnet kreft. Noe som virkelig gjr meg glad. Og enda mer glad blir jeg for hre pappaens historie om hvordan denne velferdsetaten vi lever i faktisk tok vare p datteren hans nr det hele stormet som verst. Det betale skatt er for mange noe "tull", men tenk hvor vi hadde vrt idag hvis vi ikke gjorde dette? Hvor hadde denne familien vrt idag hvis de ikke hadde gjort dette? Hvor hadde min familie vrt idag hvis de ikke hadde gjort dette? Jeg blir kvalm bare ved tanken.

Jeg tok til trene ganske raskt nr jeg s denne videosnutten. Den gjorde noe med meg. Som en liten pekepinn p hvor viktig det er betale skatt og ikke minst hvor viktig det er sette pris p en god helse legger jeg ved en link. Absolutt verdt se, om du ikke allerede har sett den. Du finner den her.

Linda❤

  • 02.03.2017, 19:02

- VIRKELIG P TIDE...


De siste fem dagene har vrt fylt med fest, morro, baking, vasking, trening, jobbing og familiebursdag. Det var en trtt og sliten Linda som dro p jobb igr. Noen ganger skulle jeg nske jeg var litt mer careface. At jeg kunne tatt ting litt mer p sparket og vrt litt mer laidback nr det kom til planlegging av sammenkomster osv. Jeg stiller meg selv sprsmlet: "hvorfor lrer jeg aldri"? Eller kanskje jeg n har lrt at treningen burde blitt satt til side nr det var s mye annet p agendaen. For jeg ser jo det n, men se det n er liksom for seint fler jeg. Eller kanskje ikke?

Idag har jeg hatt fri. HELT FRI. Noe som ikke kunne passet bedre med tanke p de hektiske dagene jeg har vrt igjennom. Jeg har smpuslet litt her i heimen og bare kost meg. Min vakre "svigerinne" sendte makroner p dren til meg igr. En liten ekstra bursdagsgave. S dere kan tro jeg har kost meg bde en og to av disse, og ikke minst synet av den herlige tulipanbuketten jeg fikk av min mor og far p tirsdag.

Slike dager er s undervurderte. Man vil liksom hele tiden at det skal skje noe, men etter en stund s gr man lei og vil rett og slett bare vre inne kose seg. Regner med det er flere enn meg som fler det samme?

Imorgen er det tilbake til reality igjen, men bare hvis kroppen tillater det. Jeg har alt for mye p agendaen fremover, s her gjelder det prioritere riktig. Wish me luck!

Linda❤

  • 01.03.2017, 19:51

JEG ER KLAR - BRING IT ON!


- Det er rart det der, nr man er skuddrsbarn og har bursdag hvert fjerde r. Datoen blir borte i tre hele r, men allikevel s eldes jeg like raskt som alle andre. Tenk s kjekt det hadde vrt st litt p stedet hvil. Ihvertfall n nr jeg begynner bli skikkelig voksen og fler tiden flyr fortere og fortere avgrde for hver dag som gr. Jeg har mange ganger fundert p hvis jeg hadde sttt p stedet hvil i tre r, hvor annerledes ting hadde vrt. Funderingen forblir et mysterium. For igr var jeg 28 r. Idag er jeg 29....

Hadde noen fortalt meg for seks r siden at jeg idag kom til ha en flott jobb, en enda flottere samboer, et trygt og godt hjem og egentlig alt det ei jente kan nske seg hadde jeg ledd. Jeg har vokst mye p disse rene. Mye har skjedd. Masse positivt, men ogs litt av hvert negativt. Hadde noen p samme tidspunkt fortalt meg at jeg idag kom til vre avhengig av NAV hadde jeg ogs ledd. For det var aldri noe alternativ for meg. Det skulle bare ikke skje, men det gjorde det. Idag seks r seinere har jeg egentlig alt ei jente kan nske seg, bortsett fra en helse som jeg ikke engang nsker min verste fiende.

"Hvordan klarer du det"? "Hvordan klarer du smile, kjempe uventede kamper og aldri gi opp med den helsen du har"? Jeg lurer p hvor mange ganger jeg har hrt dette. Jo, jeg klarer det fordi her finnes det virkelig ikke noe annet alternativ. Livet m g videre i lag med dagene som absolutt ikke stopper opp. Det er livets gang. Samtidig er jeg overbevist om at smilende, glade og positive mennesker lever lenger. Make the most of it" som jeg liker si....

- Skuddrsbarn eller ei, rene gr. En ting vi mennesker har til felles er at vi eldes alle mann alle i et sakte, men sikkert tempo. Igr var jeg 28 r. Idag er jeg 29. Jeg skal virkelig fortsette "make the most of it". Jeg har n trdd inn i mitt siste r av 20-rne. Det blir spennende. Sikkert med bde en haug av opp og nedturer. Jeg er klar. S bring it on!

Linda

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits