• 30.04.2017, 13:34

HVORDAN FÅ HENVISNING TIL PSYKOLOG?


Det er ikke mulig å gjemme det under bordet at mange mennesker sliter psykisk i disse dager. Press fra alle mulig kanter er noe jeg tror er en stor årsak til dette. Personlig henger mine psykiske plager sammen min med min fysiske helse, og dessverre finnes det også her mange som sitter i samme båt. Etter det forrige innlegget jeg skrev angående mine siste møter med ny psykolog tikket det inn en kommentar jeg følte jeg ville svare på i et eget innlegg. Så B: dette innlegget er til deg. Forhåpentligvis kanskje jeg når ut til andre som også sitter å lurer på det samme.

<3

Jeg lurer på en ting. Flott hvis du svarer, men jeg forstår hvis du ikke vil heller (:

Hvis man ønsker å gå til psykolog, hvordan går man frem da? Jeg kjenner på meg at jeg trenger å snakke med noen som kan hjelpe meg å sortere tankene mine. Men må jeg forklare mye til fastlegen før jeg blir henvist? Eller hvordan fungerer dette? Er det slik at man må fylle noen kriterier for diagnoser for å kunne bli henvist, eller "holder det" å si at jeg ønsker å snakke med noen? Har ikke sånn kjempelyst til å fortelle så mye til fastlegen - selvom legen er veldig grei føler jeg at jeg går der med nok fysiske ting at jeg ikke skal komme lessende med at jeg har utfordringer psykisk også..

Klem <3

Noe jeg fant ut for bare noen år tilbake i tid er at en faktisk kan få dekket behandling hos psykolog. Isteden for å bruke dyre summer hos en privat psykolog finnes det offentlige psykologer som samarbeider med staten og helsevesenet. En betaler en egenandel som trekkes ifra på frikort II, noe som er en utrolig fin ordning spør du meg. Det var faktisk min fastlege som opplyste meg om dette, og jeg har idag benyttet meg av dette tilbudet to ganger.

Hvordan jeg har gått frem? Hmmm... Jeg har vel egentlig bare fortalt min fastlege i korte trekk hvor problemene har ligget og at jeg virkelig har trengt en utenforstående å prate med. 100% åpen som jeg er har det aldri vært noe problem å forstå hvorfor jeg har hatt behov for dette. Jeg tenker som så at hvis en ikke ønsker å åpne seg for fastlegen så forklar kort. Slik at det blir forstått at problemet er der og ikke kommer til å forsvinne uten hjelp. Jeg er usikker på om fastlegen faktisk har krav på å vite hele historien før en eventuell henvisning, så dette ville jeg rett og slett bare spurt legesekretæren på legekontoret. Jeg tror uansett det ikke vil oppstå noe problem ut av dette med å ville holde det psykiske og fysiske adskilt fra hverandre. Fastlegen burde forstå dette. Allikevel, en viss informasjon om hvor problemet ligger tror jeg er nødvendig, uten at jeg skal si det helt sikkert.

En ting jeg vil si sånn helt på tampen, og som kanskje er noe av det viktigste: KJEMI! Hvis det merkes bare etter første møte at kjemien mellom psykologen og en selv er totalt fraværende, nøl ikke med å bytte. Dette er ingen tabu og absolutt helt lovlig. Hvis kjemien ikke finnes to mennesker imellom, hvordan skal man da kunne klare å få hjelp. Da ville det hele bare være bortkastet og det er det ingen som ønsker.

Jeg håper du ble litt klokere etter dette innlegget B. Jeg håper det ordner seg for deg. Masse lykke til❤

Linda❤

  • 27.04.2017, 18:19

HVORFOR GJØR JEG DET VANSKELIGERE FOR MEG SELV?


- Jeg har nevnt mange ganger for dere at jeg har startet opp med samtaler hos en ny psykolog, men aldri sagt noe mer om hvordan det hele går. Grunnen er fordi det har vært alt for tidlig å skrive noe som helst, men nå har jeg vært på min tredje samtale, så nå føler jeg tiden er inne for å dele.

Det å skulle starte opp med samtaler hos en helt ny psykolog er ingen lek. Jeg hadde håpet på samme psykolog som jeg gikk til for et par år siden, men hun hadde sluttet, så da gikk ikke det. Jeg håpet jo på å få slippe den "gå tilbake i tid å dra opp gamle sår som forklaring på hvorfor jeg er der regla". Heldigvis var det ikke like tungt denne gangen som sist. Det er nok kanskje fordi jeg lærte en del den gangen og sikkert fordi angsten min er ganske under kontroll om dagen(fordi magen fungerer bra vel å merke). Selv om angsten er under kontroll, vil det ikke nødvendigvis si at jeg har det så bra til sinns. Det er jo en grunn til at jeg har valgt å bli henvist til noen å prate.

Mitt sinn... Off ja, hvor skal jeg starte? Jeg har fortalt dere ved flere anledninger at jeg er en såkalt "over-thinker". Jeg skal tenke og kverne på alt. Gjerne på ting som jeg ikke noen gang vil få svar på, eller på ting som er utenfor min kontroll. Dette fører til stress. UNØDVENDIG STRESS. Jeg blir ofte oppjaget over ting som jeg egentlig ikke burde blir oppjaget for. Allikevel skjer det. Innimellom føler jeg at jeg gjør det så vanskelig for meg selv uten at jeg vet hvordan jeg kan stoppe det. Jeg elsker jo livet, så hvorfor skal jeg gjøre det verre for meg selv ved å stresse meg opp for ikke noe?

Ja, som dere skjønner så er det litt å jobbe med. Jeg har nå startet opp med litt øvelser som går ut på å kontrollere tankene. Det er absolutt ikke lett. Det kommer til å ta tid, men jeg er heldigvis ikke en person som gir meg så lett, så med tiden håper jeg dette blir bra. Kjemien med psykologen er heldigvis også bra, så her er det mye positivt å bygge videre på. Hva gjør man ikke for en bedre hverdag og ikke minst et bedre liv.

Linda❤

  • 24.04.2017, 20:40

NY UKE, NYE MULIGHETER???


Ja, det sies jo det at nye uker byr på endeløse nye muligheter. Hvordan disse mulighetene brukes blir opp til hver enkelt. Selv liker jeg å få mest mulig ut av alt som livet tilbyr meg. Jeg kan bare tenke meg hvor kjedelig det hadde vært hvis jeg ikke gjorde dette.

Forrige uke fikk jeg beskjed om at AAP-søknaden min kanskje blir ferdig behandlet i slutten av denne uken. Skulle jeg være så heldig å få papirbeviset i hånden på fredag kan neste uke bli veldig annerledes på jobbfronten. Faktisk så vil hele hverdagen bli annerledes. En ny uke, ny arbeidsplan, ja rett og slett en ny uke med masse av nye muligheter. Selv om det bare er mandag idag, kommer fredagen fort. Heldigvis, for jeg klarer nesten ikke vente. Samtidig er jeg klar over at ting ikke bør bli avklart denne uken, men det nærmer seg uansett, og det er godt. Det skal bli så deilig "å få lagt dette kapittelet bak meg", så jeg etterhvert kan få startet på neste.

MEN før alt dette skal jeg prøve å få mest mulig ut av denne uken. Spennende omgjøring på dameavdelingen på jobb, nye negler, psykolog- og osteopattime og stor jobbfest på lørdag er noe av det som står i agendaen. Jeg X fingrene for at ryggen følger litt bedre med enn forrige uke. Akkurat idag har den vært ganske allright, så det har vært deilig.

Ønsker dere alle en strålende uke. Det fortjener dere!

Linda❤

  • 23.04.2017, 18:11

- NÅR DET HAR GÅTT ALT FOR LANGT


Er det ikke rart hvordan en del mennesker tenker; "ting går over av seg selv" når det kommer til helse. "Bare la det gå litt tid, så går det seg nok til". Jeg skal ikke ta alle over en kam, men jeg vet at mange tenker slik. Jeg er ikke en av disse. Jeg liker nemlig å sjekke ut hva som kan være galt en gang for mye, enn en gang for lite. En sideeffect jeg tror man får etter mange år med sykdom. Derfor er det så rart at jeg har latt det gå alt for langt denne gangen. Jeg har tenkt at det kommer til å gå over. Det har kanskje noe med at det ikke er magen som står i fokus denne gang.

Jeg fortalte dere tidligere denne uken at ryggen har hanglet en stund. Egentlig ganske lenge. Etter et besøk hos osteopaten min på fredag fikk jeg vite at jeg har latt det gå alt for langt. Muskulaturen var hard som stein(så det er ikke rart jeg har hatt pustebesvær), noe som betyr x antall flere behandlinger før ting retter seg igjen. Hadde jeg bare kommet med en gang jeg følte ubehag kunne kanskje en behandling vært nok, men sånn gikk det ikke denne gangen. Jeg merker jeg blir litt oppgitt over meg selv. Neste gang noe sånt som dette oppstår skal jeg høre bedre etter når kroppen sier ifra, så jeg forhåpentligvis slipper en slik vending en gang til.

Heldigvis, etter bare en behandling føler jeg meg mye bedre, men det sitter i enda. Torsdag skal jeg tilbake igjen, noe jeg kjenner jeg gleder meg til. En osteopat jobber ganske dypt i muskulaturen. Det gjør vondt, men så godt. Flere som er enige? Jeg må allikevel ærlig innrømme at det ikke er like godt dagen derpå, for da føler man seg helt sår. Mørbanka egentlig. Igår var jeg faktisk så mør at jeg var kvalm store deler av dagen.

Det er rart hvordan kroppen fungerer. Hvordan alt henger sammen på sett og vis....

Linda❤

  • 20.04.2017, 12:05

ER DET GALT AV MEG?


Har dere noen gang opplevd en dag uten noen som helst smerte eller ubehag? Fra hva enn det måtte være. Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg hadde en "fri-dag". Det er så typisk at når magen fungerer fint, så skal ryggen hangle. Og er det ikke ryggen er det brått magen. Sånn går dagene føler jeg....

Etter alt som har vært i det siste fikk jeg en litt tung kveld igår. Motet gikk fra å være på topp når jeg dro på jobb i strålende solskinn, til utslitt og oppgitt når jeg kom hjem. Ryggen er uten tvil mitt største ubehag i disse dager. Den har liksom slått seg helt vrang igjen. Det verker til bare jeg puster, noe som er utrolig slitsomt. Enkelte dager, slik som nå, tenker jeg faen ta magen og ryggen min. For mine ryggplager henger nemlig sammen med hvordan magen min er bygd opp innvendig. Jeg drømmer om en hverdag fri fra alt dette. Alt som heter ubehag. Dessverre er dette en drøm som aldri kommer til å bli en realitet. Jeg skal ærlig innrømme jeg er litt misunnelig på mennesker som går hele livet uten noen form for sykdom eller ubehag. Det sies at alle får noe før eller seinere, men jeg tror ikke det er slik. Jeg tror faktisk det finnes mennesker som får være friske hele livet. Og det er disse jeg misunner. Er det galt av meg? Jeg går selvfølgelig ikke rundt å ønsker andre smerte. Jeg unner alle mennesker en bra helse. Men om det hadde gått an å bytte sko med en frisk person bare for en uke, sånn inni mellom, hadde jeg aldri i livet takket nei. Et lite avbrekk bare. Jeg tror faktisk dette hadde skapt mer forståelse i denne verden hvor ting skal være så fint og flott.

Jeg skjønner jo at dette heller ikke kommer til å skje, så jeg må bare holde motet oppe. Dere sier ofte at jeg er så sterk. Selv føler jeg ikke dette, men det handler om å aldri gi opp. For den som gir seg har tapt. Og jeg nekter å tape. Vel, jeg tapte kanskje kampen om å få leve et liv uten sykdom, men det er så mye annet jeg kan vinne. Og det er disse seierene jeg jakter.

Linda❤

  • 18.04.2017, 14:49

- EN GLEDELIG NYHET


Det å sende søknaden til NAV angående AAP ble ikke gjort med lett hjerte, det skal være sikkert og visst. Hadde det ikke vært for god hjelp og veiledning mens jeg satt med søknadsskjemaet foran meg vet jeg nesten ikke om jeg hadde våget å sende det inn. Tenk hvis jeg gjorde noe feil. En feil i avkryssningsskjemaet kunne vært nok til at det hele hadde blitt galt og i verste fall resultert i avslag.

Jeg ble rådet til å følge nøye med på om alt av det som skulle komme frem til NAV faktisk kom frem og om alt var riktig. Jeg lot det hele gå en liten stund, før jeg tok kontakt. Rett og slett for at jeg vet at slike søknader kan ta tid å få svar på. Jeg klarte ikke vente lenger, så jeg valgte å ta kontakt idag tidlig, og gjett om nyheten var gledelig. Jeg fikk beskjed av min saksbehandler at alt var kommet vel frem, og at alt var riktig for seg gjort. Legeerklæringen og papirer fra sykehuset var også på plass, så dere kan tro det var er stort lass som falt av mine skuldre.

Samtidig som jeg fikk den første gledelige nyheten fikk jeg en til. Saksbehandleren min mente nemlig at søknaden min burde være ferdig behandlet allerede i slutten av neste uke. Noe som er rekordraskt med tanke på den egentlige ventetiden som er to måneder. Så det eneste jeg kan gjøre nå er å X alt jeg har for at han har rett. Da faller liksom en stor bit av dette enorme puslespillet på plass. Det er fremdeles en lang vei å gå til jeg kan sende søknaden om ung ufør, men da er jeg ihvertfall på vei. På riktig vei. Og akkurat nå kjennes dette både deilig og mer riktig enn noe annet.

Linda❤

  • 17.04.2017, 14:44

- JEG TRENGTE DETTE....


De siste månedene har vært tunge. Søknad om AAP og møte med ny psykolog har tatt mer på enn jeg tror jeg har vært klar over. Jeg visste vel egentlig på forhånd at det hele kom til å bli tøft, men jeg ser nå at jeg ikke har tatt meg tid til å fordøye det hele i ettertid. Selv om magen(bank i bordet) fungerer fint om dagen er det like så viktig å ha hode på plass, på sin riktige plass, for at alt skal fungere på best mulig måte....

Påsken kunne derfor ikke kommet på et bedre tidspunkt for meg iår. De siste dagene har jeg sovet ekstremt mye. Hadde jeg ikke trengt mat og drikke er jeg sikker på at jeg kunne sovet rundt. Dette forteller meg at jeg trengte dette. Rett og slett så trengte kropp og hode en liten ferie, og det beste av alt er at jeg faktisk har fri imorgen også.

Heldigvis føler jeg meg litt lettere idag. Jeg føler jeg begynner å bli klar for jobb og hverdag, og det liker jeg. For er det noe jeg faktisk uten tvil liker best så er det hverdagene. Det høres kanskje merkelig ut, men det er da kroppen min fungerer best. Det å ha faste rutiner fungerer faktisk best for meg og min helse. Det har jeg fått erfare igjennom årenes løp.

Før jobb og hverdag kaller skal jeg nyte den siste fridagen min kjære og jeg har sammen. Han må nemlig tilbake på jobb imorgen. Biff står på menyen ikveld. Det er jo tross alt fortsatt påske, selv om den går mot hell, og da er det lov å kose seg litt ekstra.

Jeg håper dere har hatt en nydelig påskeferie? Nyt det siste som er igjen av den.

Linda❤

  • 15.04.2017, 12:32

ER DET MULIG!!


Ja, er det mulig sier jeg bare! For snart en uke siden var jeg ute å tok bilder for et blogginnlegg jeg hadde planlagt. Et sted mellom poseringer og det å finne riktig location snubler jeg. Jada, jeg snubler så kameralinsen treffer bakken med et stort knas. Enda godt jeg var alene, for det hele må ha sett ganske komisk ut. Det som ikke var så komisk var at den eneste linsen jeg hadde ble ødelagt, så alt av blogginnlegg ble satt på vent. Jeg føler ikke for å blogge uten bilder, akkurat som jeg regner med dere ikke gidder lese blogginnlegg uten bilder. Hehe...

På onsdag fikk jeg heldigvis ordnet ny linse, en som visst nok er bedre enn den jeg hadde. Jeg fikk testet den ut allerede på torsdag, men min mor og far har nemlig som tradisjon å be inn hele familien til grill og kos. En veldig koselig tradisjon som alle i familien liker, men som gir liten tid til noe annet, og minst av alt blogging. Noen bilder fikk jeg uansett tatt, og selvfølgelig skal jeg dele dem med dere.

Stemningsbilder, som jeg elsker. Og mat, som jeg elsker. Hihi! Nå er vi tilbake i Fredrikstad igjen. Min kjære er i utdrikningslag, mens jeg nyter en lat dag på sofaen. Ikveld får jeg besøk av jentene til gutta som er avgårde. Vin, brettspill og hygge skal det bli.

Hva gjør dere denne påsken? Kanskje dere er avgårde på noe veldig gøy, eller rett og slett nyter late dager hjemme? Uansett ønsker jeg dere alle en nydelig påske videre.

Linda❤

  • 05.04.2017, 19:10

- EN UVIRKELIG FØLELSE


På denne tiden, hvert eneste år, er det mange som stiller seg selv spørsmålet: "Hvor skal ferden gå til sommeren"? Å reise utenlands om sommeren blir bare dyrere og dyrere for hvert år, noe som er ufattelig trist, med tanke på at ikke alle mennesker har like god råd. Personlig elsker jeg å reise, men det å reise er noe jeg absolutt ikke tar som en selvfølge. Det er mye mulig jeg gjorde dette når jeg var yngre, men fornuften har heldigvis vokst i takt med alderen...

Iår har jeg virkelig fått kjenne på denne fornuften. Det har faktisk vært ganske vanskelig for min samboer og meg å planlegge sommerferie. I og med jeg har gått deltidssykemeldt i et år, forminskes feriepenge-budsjettet betraktelig, og når jeg har ferie, har jeg ferie uten betalt. Så ja, dere skjønner greia. Jeg hadde faktisk gitt opp håpet en stund der, og konkluderte med at iår får vi kose oss her hjemme(noe som egentlig er mer en godt nok), men så dukket det opp noe som skulle få håpet mitt tent igjen. Vi ble spurt om å bli til Miami sammen med et vennepar, og brått satt vi der og gikk igjennom alt av økonomi. Kunne vi få det til å gå opp? Etter nøye gjennomtenking av alt, regning av hva som kommer inn av penger, kontra hva som ut, fant vi ut at vi får det til!

Hadde du spurt meg for noen måneder siden om ferie, hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kunne si at vi skal til statene. Til Miami! Det har faktisk ikke gått opp for meg enda. En helt uvirkelig følelse. Med tanke på den tunge tiden jeg har hatt i det siste gir det meg en vanvittig energiboost å ha noe å se frem imot. Det hjelper virkelig på humøret, og jeg kan ikke annet enn å føle lykke og takknemlighet. Jeg er så glad vi er to. Et team som får ting til å gå rundt. Jeg føler meg virkelig heldig akkurat der.

Linda❤

  • 04.04.2017, 17:09

- NOE AV DET VANSKELIGSTE JEG HAR GJORT


De to siste ukene har vært tøffe. Tøffere enn det kanskje har sett ut som utad. Det er en grunn for at jeg ikke har blogget, ikke har orket å trene og helst bare har hatt lyst til å sitte inne. Når tankene tar overhånd og nettene blir mer eller mindre en kamp hvor drømmer og mareritt kjemper om hverandre, blir man utslitt. Ihvertfall utslitt til sinns.

Et stort steg er nå uansett tatt. Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier at dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Onsdagen som var ble nemlig søknaden om arbeidsavklaringspenger sendt inn. Jeg føler den onsdagen ble den dagen som gjorde at jeg mistet litt kontrollen over egen fremtid når det kommer til jobb. Jeg visste den ville komme, for det var jo den veien det måtte gå, men at det skulle gå så innpå meg hadde jeg ikke trodd. Bare det å trykke "send inn" satt langt inne. Med hjelp fra en god venninne(heldigvis)ble det gjort, så nå kan jeg ikke gjøre annet enn å vente. Vente på svar...

Det å føle at en mister kontroll er en utrolig vond følelse. Jeg har derfor tatt grep og har ihvertfall fått kontroll over at det jeg har gjort er riktig, så får jeg håpe det jeg ikke har kontroll over ordner seg det også.

Til tross for noen tunge uker begynner jeg å merke at jeg er litt på vei tilbake til normalen nå. Jeg føler meg noen kilo lettere, noe som kjennes utrolig godt.

Linda❤

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her på bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits