Sponset behandling

God kveld i finværet dere! Regner med det er mange som har kost seg idag? Tirsdag betyr fridag for meg. En fridag hvor jeg kan senke skuldrene. Når solen skinner som den har gjort idag, passer dette meg egentlig ganske greit. Det må jeg ærlig innrømme. 

Men nok prat om det fine været. Det jeg skal skrive om idag er noe jeg har sverget til en stund. Noe som jeg har blitt totalt avhengig av. Nemlig vippeextensions. Jeg er så heldig å ha et samarbeid med Sara's Nailfashion som ligger i Sarpsborg. Dette samarbeidet har vi hatt en stund nå, noe vi alle er veldig fornøyde med. Idag var det på tide med påfyll, noe jeg har gledet meg til. Vippeextensions fungerer dessverre nesten litt som en ferskvare. Altså det varer ikke lenge. Allikevel gjør det noe med meg når jeg får på disse vippene. Det gir meg en bedre selvfølelse, og det skal man ikke kimse av. Jeg er for alt som gir mennesker en bedre selvfølelse. La mennesker ha store lepper, lange vipper, smal nese eller rynkefri hud.  Så lenge man er fornøyd med seg selv, er vel det det viktigste er det ikke?

Fine ikke sant? Jeg er ihvertfall superfornøyd. To timer til er satt opp slik at jeg får holdt meg fresh til vi reiser til Croatia. Hurra! Jeg føler meg heldig. Tusen takk Sara. 

Linda♥

- For nøyaktig 36 år siden idag valgte dere å avgi hverandre et løfte om ubetinget kjærlighet. Dere ga hverandre et ja på at dere skulle stå sammen i gode og onde dager til døden skiller dere. 

Løftene dere ga hverandre den dagen dere inngikk ekteskap har virkelig blitt testet. Testet til det maksimale vil jeg si. Du, mamma, med vond rygg som gjorde deg uføre i ung alder. Litt seinere så ble jeg syk. Pappa fikk da det enorme ansvaret. Det ble hans ansvar å forsørge familien. En familie som hadde vokst fra 2 personer til 4. Søster måtte ofte passes av besteforeldre da vi fløy ut og inn av sykehuset. Noe som i flere år dessverre skulle vise seg å bli vårt andre hjem. Familielivet slik en "A4 familie" kjenner til kan bare ikke forstå hvordan dette gikk utover oss alle. 

MEN, dere holdt sammen. Til tross for mye motgang har nå 36 år gått, og dere holder fortsatt koken. Jeg er utrolig stolt over å kunne kalle dere for mine foreldre. Etter alt vi har gått igjennom vil jeg si vi alle 4 har knyttet et helt spesielt bånd. Et unikt bånd. Jeg vet alltid hvor jeg har dere, noe jeg setter stor pris på. Mer enn jeg kanskje gir uttrykk for til tider. Heldigvis vet jeg at dere vet dette innerst inne. 

36 år har gått siden dere ga hverandre deres ja. La det bli mange år til. Dere som par er levende bevis på at ekte kjærlighet overvinner alt. Lenge leve kjærligheten. 

Jeg er uendelig glad i dere begge♥

Deres datter, Linda♥

Allerede før jeg tok valget om å starte å blogge fikk jeg beskjed fra alle mulige hold om hva jeg kunne forvente meg om valgte å tre i inn i den såkalte "bloggverden". Negative tilbakemeldinger var vel noe som gikk igjen hos de fleste. De stilte meg spørsmålet hvordan jeg kom til å takle det hvis jeg fikk negative kommentarer eller tilbakemeldinger fra helt ukjente mennesker. Ivrig bloggleser som jeg har vært i flere år hadde allerede tenkt ut alt dette på forhånd, for det var vel ikke i mine øyne snakk om hvis jeg fikk negativitet, men heller et spørsmål om når. Etter lang tid i tenkeboksen falt allikevel valget på å starte denne bloggen. Jeg fant flere fordeler enn ulemper ved å blogge, og tenkte som så at negativitet har jeg møtt så mange ganger på min vei her i livet, at det skulle jeg takle.

Det er nå snart et år siden lindahansen.blogg.no opprettet, men negativiteten har allikevel latt vente på seg. Noe som faktisk er til mine store forundring. Jeg er ikke den personen som skriver provoserende, men jeg er dønn ærlig og åpen, noe enkelt mennesker elsker å hate. Men, her om dagen forandret dette seg. Etter innlegget hvor jeg skrev om min bråe avhengighet til serien SKAM, skulle det tikke inn min aller første negative kommentar. Av alle innlegg jeg har skrevet var jeg virkelig ikke forberedt på en slik kommentar skulle komme til nettopp dette innlegget. Et ganske overfladisk innlegg sådan. Personen valgte selvfølgelig å holde seg anonym, noe som i mine øyne er utrolig feigt. Hva får slike mennesker til å spre galle over enkelte? Jeg forstår det bare ikke. 

Heldigvis har jeg vært forberedt på dette så lenge nå at jeg tok det helt med ro. Jeg lo litt for meg selv, før jeg ga den anonyme personen et vittig svar tilbake. Er det nå lov å kalle seg selv en "ordentlig" blogger? Jeg har lenge sittet med en følelse av at så lenge man ikke er både elsket og hatet så er man ingen ordentlig blogger. Flere som er enige? Isåfall takker jeg og bukker og trer videre inn i bloggverden med hodet høyt hevet. Jeg er nemlig stolt av all den jobben jeg legger ned i bloggen min, og det skal ingen få ta ifra meg

Nå skal jeg nyte resten av denne fine søndagskvelden før en ny uke står for dør. Ny uke, nye muligheter. Jeg liker det. Ønsker dere en fin kveld videre, så blogges vi garantert mer imorgen. 

Linda♥

Jeg vet ikke med dere, men jeg er like spent hver vår på hvordan årets badetøykolleksjon kommer til å se ut. Vi som jobber i CUBUS er så heldig å få en liten sneak peek ganske tidlig, og jeg må ærlig innrømme at den kolleksjonen som har kommet iår er den beste jeg har sett siden jeg startet å jobbe i CUBUS i 2012. Det beste med årets kolleksjon må være at det finnes noe for alle og enhver, enten du har former eller ikke. Selv har jeg både rumpe, hofter og lår, og ble ekstra glad for at jeg ikke måtte opp i en str. 46 for å passe trusa. Vet det er flere som kjenner seg igjen der. Den fortvilelsen av å føle seg større enn man egentlig er fordi alt har blitt så smått. Så dette er virkelig godt jobba. Takk til innkjøp sier jeg bare. Hihi! 

Jeg tenkte å vise dere mine Top 4 Bikinis. Min smak varierer litt. En sollhatt er alltid et must, og heldigvis passer den til alt. Jeg er litt sånn med bikinier som jeg er med vanlige klær. Jeg velger ut ifra dagsformen, men det viktigste er at trusa sitter bra og ikke klemmer på steder som ikke er flatterende. De siste årene har jeg faktisk sverget til den velkjente high waist bikinitrusen, så når jeg fant en slik i årets kolleksjon var det ingen tvil om at den skulle få bli med meg hjem.

 -Mira Padded Bra -Mira Brief -Celine Push Up -Celine Brief -Selma Push Up -Selma Brief -Anki Padded Bra -Anki High Waist Brief 

Fant dere en favoritt?

ET LITE TIPS! Akkurat nå kjører CUBUS.no -10% + fri frakt på alle varer, det vil si alt av bikinier også(Sett bort ifra det som allerede er på kampanje). Alt kan byttes eller returneres i butikk. Klikk dere inn da vel. Her gjelder det nemlig å være tidlig ute om dere skal få kapret årets drømmebikini. 

Linda♥

På onsdag befant jeg meg i situasjonen av å ikke ha noen nye episoder av en hvilken som helst serie å se på. Det er noe av det verste jeg vet. Ja, jeg er en liten streaming slave. Etter litt leting etter nye serier kom jeg på at jeg lenge har skullet begynt på den norske suksesserien SKAM, så jeg fant raskt frem sesong 1, episode 1, og snurret film. En episode ble til to, tre osv. Dere skjønner greia. Jeg falt litt ut fra omverden jeg. Haha! Bare spør min samboer. Jeg ble hekta etter bare ett par episoder og nå en og en halv dag seinere har jeg sett alle episodene. Hvorfor har jeg ikke startet på denne serien før?

Når jeg våknet idag gledet jeg meg til å lage en skikkelig god frokost, for og så sette meg godt til rette å se på den siste publiserte episoden. Er det flaut å si at tårene kom? Det gjorde de ihvertfall. Kjenner meg så godt igjen i all dramaet. Det er nok derfor serien fenger så mange som den gjør å tenker jeg. Det at mennesker rett og slett kan relatere seg med alt som skjer. Alle har vært der en gang. Jeg kan ihvertfall offisielt innrømme at jeg er bitt av SKAM-basillen, og timene går ikke fort nok til den nye episoden publiseres ikveld. Flere som skal se ikveld regner jeg med? Jeg heier på team Noora + William. Det må bare ordne seg!

Nå må jeg bare smøre meg med tålmodighet frem til ikveld. Imens har jeg noen ærend som må gjøres før vi drar til Sverige på harry-handling. Ønsker dere en fin start på helgen. 

Linda♥

Den siste tiden har vært rar. Håpet om mer energi etter at jeg startet å jobbe mindre lar vente på seg. Spørsmålet jeg stiller meg er om kroppen min egentlig har vært så langt nede, lenger nede enn jeg trodde, at det er derfor det skal ta sånn tid. Spørsmålet jeg stiller får jeg dessverre ikke noe svar på, men det at det har vært utrolig mye sosiale tilstelninger i agendaen hjelper nok sikkert ikke. Jeg er en person som sliter med å si nei hvis det skal skje noe gøy, noe jeg tror jeg får igjen for nå. Jeg hadde noen fine uker rett etter jeg startet å jobbe mindre, men nå føler jeg meg nesten litt utladet. Utdrikningslag, brylluper, fester, 17. Mai feiring, ja you name it. Skulle jeg droppet alt? Eller valgt bort noe? 

Jeg ser kanskje frisk ut ved første øyekast, men det er ingen tvil om at det skjuler seg mye bak et par smilende øyne(slik de pleier å være når jeg er ute blant mennesker). I bryllupet jeg var i på lørdag ble jeg sittende å prate med en venninne som også er delvis sykemeldt pga. helsemessige årsaker. Jeg lurte på hvordan kroppen hennes hadde det om dagen, og om hun gruet seg til søndagen. Altså dagen etter den store feiringen. Hun forklarte som så at det koster å være på fest. Velger hun fest faller mye annet bort. Akkurat slik føler jeg det nå. Alt jeg har vært med på i det siste har gitt meg minner for livet.  Men ja, det koster. Det koster meg dyrt. Energien min er absolutt ikke der jeg vil den skal være, ihvertfall ikke nå når sommeren nærmer seg med stormskritt. Neste helg er vi egentlig bedt i en stor dobbel-bursdag, før det helgen etter der er klart for det fjerde og siste bryllupet. Jeg tar bursdager veldig høytidelig, men slik jeg føler det nå er jeg stygt redd for at denne bursdagsfeiringen må vike til fordel for bryllupet. Jeg må nesten bare avvente å se hvordan formen er neste uke. 

I det ene øyeblikket orker jeg å trene(noe som ikke har vært en selvfølge de siste 6 mnd.), mens i det neste øyeblikket ligger jeg plantet i den sure sofakroken igjen. Når skal jeg lære å prioritere riktig. Det er så ufattelig vanskelig at jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å lære det. Å jobbe mindre er ihvertfall et steg i riktig retning, så får jeg bare håpe at ting går seg til etterhvert.

Linda♥

For litt siden skrev jeg et innlegg i samarbeid med Rabble. Dette samarbeidet har jeg hatt en stund nå. og det fine er at jeg velger selv om jeg vil ta på meg den ukentlige oppgaven vi bloggere mottar. Det som gjør det hele litt ekstra spennende med disse oppgavene er at vi som blogger har ganske store muligheter for å stikke avgårde med fine premier. Uansett så har jeg måtte finne en god balansegang som jeg syns funker her på min blogg, Jeg føler det kan bli for mye av "det gode" om jeg skal prakke på dere rabattkuponger hver uke. Det er liksom ikke den veien jeg vil med bloggen min.

Anyway! Det forrige innlegget jeg laget ble så godt likt av de som jobber i Rabble at jeg vant. Herlighet sier jeg bare! Jeg vinner jo aldri noen verdens ting, så dette var stas. Innlegget mitt handlet om "3 musthaves for summer", og jeg var så heldig å vinne mitt førstevalg som var et gavekort fra Nelly, slik at jeg kunne klikke meg hjem et par nye hvite sneakers. Dette er en absolutt musthave før sommeren setter inngang for fult, så nå er jeg klar. Valget av sko falt til slutt på et par flatforms, og til min store overraskelse så var de ikke bare kjempefine, men også veldig gode å gå i. Win win for ei jenta med en skrøpelig rygg. Hihi!

Var de ikke fine? Som sagt, nå kan sommeren bare komme for min del. Har hørt noen rykter om at den titter frem igjen fra imorgen av, så jeg X virkelig fingrene for dette. 

Har dere noen musthaves for sommeren?

Linda♥

Jeg nevnte for dere føre helgen at jeg stresset meg greit opp med hva jeg skulle ha på meg til lørdagens bryllup. Grunnen til dette var mye på grunn av været, for ja, det minnet mer om høst ute og ikke vår. Kaldt var det å, noe det aktuelle antrekket(jeg faktisk brukte i forrige bryllup) ikke tok høyder for. Etter flere butikkbesøk ga jeg opp. Jeg konkluderte med at til tross for kulden, så er vi jo i slutten av Mai. Jeg fikk heller bare lide for skjønnheten. Hihi!

Det ble altså gjenbruk denne gangen, men med en liten vri. Forandring av hårfrisyre har mye å si syns jeg, om man skal bruke samme bryllupsantrekk to ganger. Jeg surfet litt på nett og kom over en frisyre som faktisk var kjempe enkel å lage. Jeg tror jeg brukte kun 20 minutter. Tipp topp, tommel opp sier jeg bare. Fint ble det å, om det er lov å skryte litt av seg selv. 

Jeg slo meg faktisk til ro med at jeg kjørte gjenbruk, noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre. Det beste med dette settet er uten tvil at det er plass til masse god mat, noe som passer perfekt for en matelsker som meg. Hehe! Samtidig er fargene så skjønne. Perfekt til bryllup.

Vi har nå et bryllup til i agendaen vår. Datoen er 11. Juni. Juni pleier stort sett alltid å være fin, så jeg X fingrene for fint vær slik at kjolen jeg har tenkt å bruke ikke blir for kald. Gjenbruk ganger tre, den våger jeg meg ikke ut på. Ihvertfall ikke når alle de samme menneskene skal dit.

Flere som skal i bryllup i nærmeste fremtid? Har dere antrekket klart?

Linda♥

- Disse to fantastiske menneskene møtte hverandre for første gang en fuktig kveld i brudens russetid, nærmere bestemt den 16.Mai 2008. Sommeren kom uten noen som helst kontakt, før de igjen møttes helt tilfeldig hjemme hos meg på ett grillvorse. Bruden hadde aldri nevnt noe om den fuktige kvelden i mai før jeg dagen etter fikk en telefon. Jeg forstod fort at dette virkelig kunne bli noe spesielt. Slik jeg kjente de begge var det uten tvil en perfect match, og det skulle vises mange år seinere at intuisjonen min ikke tok feil. 

I skrivende stund sitter jeg fortsatt i sofaen utrolig sliten etter gårsdagens feiring av det flotte brudeparet. Dagen gikk i ett, men for en dag. Det er ingen hemmelighet at jeg har gledet meg ekstra til nettopp dette bryllupet. Forklaringen er enkel og det er fordi dette er min første nære venninne som har tatt det store steget om å inngå ekteskap. Og dette med en brudgom jeg har kjent siden førskolen. 

Tårene mine rant omtrent før min kjære venninne begynte på "den lange veien" ned kirkegulvet. Jeg glemte nesten helt å ta bilder, og de bildene jeg tok ble ikke brukbare for å si det sånn. Hihi! Heldigvis fikk jeg tatt en del fine bilder etterpå, og disse tenker jeg selvfølgelig å vise dere nå. Stemningen taler for seg, en stemning fylt med kjærlighet fra morgen til kveld.

Tusen takk for at vi fikk ta del i deres store dag. Gratulerer igjen vakre mennesker. Jeg er utrolig glad i dere begge, og ønsker dere alt godt i fremtiden. 

Linda♥

God lørdag dere! Her er det ihvertfall en god lørdag. En kjærlighetsfylt lørdag. Brudeparet har nå gitt hverandre sitt ja, til alles begeistring. Hihi! Et par som virkelig er en perfect match.

I skrivende stund er de nygifte og tar bilder, mens vi sitter å slapper av før selve festen. Titter egentlig bare innom for å vise dere hvor flotte de er idag, så blogges vi mer imorgen.

Ha en super lørdag videre!

Linda❤

God fredag dere! Regner med dere er klare for helg? Jeg er ihvertfall veldig klar for helg. Eller jeg er spesielt klar for morgendagen for da skal min kjære venninne gi sitt ja til sin kjære. Dette bryllupet har jeg gledet meg til så lenge, og imorgen skjer det. ENDELIG! For anledningen har jeg hatt tusen ting å gjøre idag. Jeg er nemlig en mester i å utsette ting til siste liten, så det var enda godt at jeg har hatt fri idag. Fatter ikke at jeg aldri lærer. Hihi! 

En ting som har stresset meg fælt idag har vært valg av antrekk. Det er et vær her i Fredrikstad nå som ikke likner noe på vår, og jeg hadde tenkt å bruke det samme vårlige antrekket som i det forrige bryllupet vi var i(siden dette bryllupet ikke er med de samme menneskene). Etter mye frem og tilbake og noen runder rundt omkring i butikker falt jeg allikevel tilbake på førstevalget. Penger spart tenker jeg nå. Når valg av antrekk var klart var det bare å begynne på neglene. De var nemlig uten farge idag tidlig og det går jo ikke når man skal i en slik feiring. 

Hva syns dere? Det var ikke lett å velge farge blant alle gellackene jeg har nå, men til slutt fant jeg den jeg følte passet best til antrekket. Det sies fra gammelt av at negler bør være nøytrale. Jeg lever i 2016 så jeg kjører på. Litt farge er bare fresht mener jeg. 

Nå skal jeg fortsette avslapningen på sofaen før en hektisk lørdag. Jeg kan ikke love at jeg rekker å oppdatere dere imorgen, men kamera er med så jeg lover dere ihvertfall full oppdatering på søndag. En gang utover kvelden tipper jeg. Hihi! 

Linda♥

Ja, endelig sier jeg bare! For maken til mye styr frem og tilbake har jeg aldri opplevd før. Hehe! Vi har hele tiden visst at vi skal ut å reise i sommer, men hvor, når og med hvem har virkelig ikke vært lett å finne ut av. Jeg liker å få slike ting avklart ganske raskt, men det er like lett når man skal prøve å få reist sammen med noen. Ferieuker må avklares og reisemål bestemmes. Sånn er det, og det er jo selvfølgelig bare gøy og spennende, men jeg må ærlig innrømme at jeg har vært litt stresset(stakkars min kjære som har måtte holde ut med maset mitt). 

Men ja, som sagt nå er det endelig avklart, og vi reiser til Makarska Rivieraen, Croatia, i Juli. Jeg gleder meg som en liten unge til å å dra tilbake til Croatia og et nytt sted. For noen år siden var jeg nemlig i Dubrovnik med min bestevenninne, noe som virkelig ga mersmak. Vi skal bo på et nyrenovert hotell, så jeg er veldig spent. Det ser ihvertfall veldig fint ut på bildene. Makarska har visst masse gøy å by på når det kommer til både det ene og det andre, så en uke forsvinner nok fort. Hadde det vært opp til meg hadde jeg tilbrakt hele uken på en solseng med en god bok, men nå er det ikke bare meg å ta hensyn til lenger. Hihi! 

Har dere lagt noen spesielle planer for sommeren? Norgesferie eller utenlandsferie, hva foretrekker dere?

Jeg vet ihvertfall hva jeg foretrekker, og det er uten tvil ferier til varmere strøk. Varmen gjør noe med kroppen, noe veldig godt. Jeg får liksom slappet av på en helt annen måte. Det er litt vanskelig å forklare, men jeg regner med flere kjenner seg igjen i dette? Det eneste som gjenstår nå er å smøre seg med tålmodighet litt til. Juli måned kan ikke komme fort nok.

Linda♥

"En uke har jeg gått kvalm. En uke med kvalme og masse luft i magen. Når skal det gi seg"?

Det er slik det hele starter før det sier pang. Denne følelsen skremmer meg når den dukker opp, for omgangssyke er virkelig ikke en god match for en som lever med bare tynntarmen og bekkenreservoar. For dere som lurer så er bekkenreservoar en beholder dannet av tynntarmen. Denne beholderen er laget slik at den fyller seg opp, og når den er full så må den naturlig nok tømmes. Det tømmes slik som når dere friske mennesker går på toalettet, men med bare en tynntarm som fordøyer sier det seg selv at tømmingene kommer hyppigere. 6 ganger om dagen er normalt for meg. 

Som dere sikkert skjønner nå er jeg ganske tom i magen til vanlig, så når omgangssyken herjer i kroppen min tar det bare ca. en time før jeg blir totalt dehydrert. Jeg hadde ikke hatt omgangssyke på så lenge jeg kunne huske før det brått skjedde med et års mellomrom i noen år. Det å bytte på å sitte foran toalettet og på toalettet om hverandre er lite gøy, og spesielt når du kjenner hva det gjør med kroppen. Det er skummelt hvor fort både blodtrykk og puls havner der de absolutt ikke skal ligge, og det eneste som hjelper er å få væskepåfyll og selvfølgelig smertestillende intravenøst. Det å være så tom i magen at det gjør vondt er bare helt forferdelig. Det gir noen smerter som resulterer i spasmer. Dette har gjort at jeg har følt meg rett og slett spedalsk. Nei off! Å gå fra å være ganske tom i magen til enda tommere er en følelse jeg ikke ønsker noen.

(Bilde er lånt av magasinet KK)

Etter noen dager i sykesenga pleier det heldigvis å gå riktig vei igjen. En runde med omgangssyke er på ingen måte farlig, men for en som lever med et bekkenreservoar kan det være ganske alvorlig. Kroppen blir brutt ned så til de grader at det tar tid å komme seg på beina igjen etterpå. Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode tips til dere som lever med bekkenreservoar, som kanskje lurer på hvordan man kan forhindre en eventuelt omgangssyke. Dessverre er dette noe jeg har fått erfare gang på gang at det ikke går an å kontrollere. Den kommer når den kommer. Mitt eneste tips er å roe helt ned og bruke tiden som hjelp. Kroppen må bygges opp på nytt, og det tar litt tid. Så vær tålmodige. 

Grunnen for dette innlegget idag er ikke(HELDIGVIS) for at jeg føler meg kvalm eller dårlig. Tankene har vandret i det siste for nå er jeg nemlig på "overtid". Jeg X fingrene for at jeg får en omgangssyke-fri sommer. Jeg har absolutt ikke tid til sykehus og restitusjon da føler jeg. Men skjer det så skjer det. Da får jeg bare tenkte at det er ikke det verste som kunne skje. For det er nemlig andre tilfeller som kunne vært så mye verre.

Linda♥ 

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper dere har hatt en super feiring? Her har det gått i et siden morningen, og da mener jeg virkelig i et. Jeg klarte selvfølgelig å starte dagen med å forsove meg, noe som er så ikke allright når man skal ha huset fult av frokostgjester. Heldigvis gjorde vi oss ferdige med det meste igår, så jeg slapp å falle alt for langt bakpå i tidsskjemaet. 

Snittene ble en hit blant sultne frokostgjester før ferden gikk videre til Fredrikstad sentrum for å se på det årlige 17.Mai toget. Jeg er en gammel drilljente, og elsker korps og alt som hører med. Det er faktisk ikke så alt for lenge siden jeg ga meg, noe jeg kjenner skjærer litt i hjertet på en dag som denne. Det er noe eget å ta på seg en nystrøken drilluniform på 17.Mai, men denne epoken måtte jeg bare innse at var forbi til slutt. Da toget var over forflyttet min kjære og jeg oss til en restaurant i sentrum. Vi har nemlig en årlig tradisjon med min side av familien hvor vi treffes til mat og hygge. Kvalitetstid med familien er alltid koselig, og ekstra gøy er det etter vårt vakre tantebarn kom til verden. Verdens vakreste gutt som vokser så alt for fort.

Som dere ser har solen skint her i Fredrikstad idag. Et fantastisk vær til en mer fantastisk dag fylt med latter, venner, familie og god mat og drikke. Jeg rakk dessverre ikke ta så mange bilder fra frokosten, men men... Disse 3 er bedre enn ingen ting. Det å være vertinne er ingen lek, og da må det meste av alt annet vike. Hihi! Regner med flere kjenner seg igjen i dette? 

Nå ligger vi som slakt på sofaen begge to. Bunad og dress er hengt bort for denne gang, nå er det joggings som gjelder. Ønsker dere en fin kveld videre enten dere feirer hardt fortsatt eller slapper av slik som oss. 

Linda♥

God 2. Pinsedag dere. Håper dere har hatt en strålende fridag så langt? Her har det gått i ett siden vi stod opp til sånn ca. nå. Imorgen venter vi 20 festglade mennesker til champagnefrokost, og da sier det seg selv at det er litt å gjøre på forhånd. Snitter er smurt, fruktfat er laget, champagnen ligger til kjøling og alt av vask og pynt er unnagjort. Med god samvittighet skal jeg nå senke skuldrene i noen timer før det blir tidlig kvelden. 

Over til noe helt annet. Jeg har lest en del innlegg de siste dagene om fortvilede jenter som jager seg opp med tanke på morgendagens antrekk. Dette syns jeg er ufattelig trist. Nasjonaldagen er en dag det utvilsomt blir brukt alt for store summer på nye antrekk. Jeg forstår godt at man vil pynte seg for en slik anledning, men å gråte og skulle stenge seg inne fordi man ikke føler man har noe å ha på seg, gjør at jeg rett og slett får vondt inni meg. Denne dagen betyr så mye mer enn et antrekk. Hvor kommer det presset fra om at alt skal være så perfekt? Det er vel dessverre vi som skaper det selv tror jeg. Mitt antrekk for morgendagen har vært klart lenge. Jeg føler meg heldig som har en bunad, da jeg virkelig ikke ser på dette som en selvfølge. Bunad er kjempedyrt, noe jeg forstår ikke alle kan ta seg råd til. Ifjor leste jeg et innlegg skrevet av en viss moteekspert som slaktet designervesker som tilbehør til bunad. Dette er det dummeste jeg har lest. Jeg nevner det igjen: det er nok dessverre oss selv som skaper presset etter det perfekte. Jeg skal ihvertfall ta på bunaden med min nye veske som tilbehør med god samvittighet. Bunad, jeans, kjole eller dress, kle dere i hva dere enn måtte ønske, det som får dere til å føle dere fine. Feire dagen slik dere fortjener og feire den uten å måtte tenke så mye på hva dere går ikledd. Det er på tide å drite litt i hva andre syns og mener! Vær dere selv, det er mer enn bra nok♥

Ønsker dere alle en fin kveld videre. Nå er det TV'n og sofaen som gjelder her resten av kvelden. Vi blogges imorgen kveld igjen, for dagen kommer garantert til å gå i ett. 

Linda♥

"Den sjette uken er over. Den sjette uken siden jeg startet å jobbe mindre, og jeg tar meg selv i hvor skummelt det er at tiden går så fort".

For dere som klikker dere inn her og ikke skjønner helt hva jeg snakker om, så lever jeg med sykdommen Ulcerøs Collit, en kronisk tarmsykdom som byr på både det ene og det andre. Selv om magen fungerer relativt allright om dagen, begynner fortiden nå å innhente meg. Etter tre store operasjoner og et liv med en kronisk helsetilstand i 21 av mine 28 leveår tror jeg det hele bare var et spørsmål om tid. Et spørsmål om tid før både kroppen, hjernen og hjertet forstod at det var på tide å samarbeide. Samarbeide om en bedre hverdag. 

Første steget mot en bedre hverdag var å kutte ned på antall arbeidstimer over en lenger periode for å så forhåpentligvis sitte igjen med en fasit på hva som passer meg og min helse. En fasit som vil gi meg mer energi. Det rare er at nå har jeg jobbet mindre, som jeg nevnte over, i seks uker, og jeg føler meg mer sliten enn noen gang. Eller, let me rephrase that, jeg har mer overskudd allorund, men når jeg jobber føler jeg meg utkjørt etterpå. Jeg får støtt og stadig høre at det hele er en omvendingsfase, og at det er sunt at jeg nå føler meg mer sliten. Denne følelsen er merkelig og ekstremt uvant, for jeg har vært vane med å ikke ha tid til å kjenne etter. Jeg tillot kanskje ikke meg selv å kjenne etter? Nå har jeg fri tre dager i uken, noe som resulterer i at jeg har all verdens av tid til å utforske kroppen og kjenne etter hvor sliten jeg er. Kan dette som defineres som sunt? Flere mener det viser hvor sliten jeg egentlig har vært hele tiden, noe som kanskje virker logisk, men som jeg ikke helt forstår enda. 

Jeg har aldri vært en tålmodig person, og jeg merker jeg nå begynner å lure på om dette faktisk er en omvendingsfase eller om det faktisk ikke utgjør noen forskjell å jobbe mindre. Men fornuften sier til meg at det er alt for tidlig å trekke denne konklusjonen. Så det eneste jeg kan gjøre er å ta en dag av gangen og prøve å være tålmodig. Og jeg skal prøve. Jeg føler jeg skylder meg såpass. 

Har jeg noen lesere som har vært i samme eller liknende situasjon?

Jeg hadde ihvertfall satt veldig pris på litt råd siden dette er så utrolig uvant. Jeg føler meg faktisk litt lost på en vei jeg ikke vil føle meg lost på. Det skal bli godt med noen dager fri nå, hvor det ikke skjer så mye. Helt siden nyttår føler jeg det har vært noe omtrent hver eneste helg, noe jeg ikke skal legge skjul på at tar på. Igår, etter en superhektisk dag på jobb, tok jeg meg derfor bloggfri for å sove og koble helt ut. Idag er en ny dag. Sola skinner, og selv om jeg er ganske tankefull om dagen smiler jeg faktisk, til tross for at det ikke vises på bildene. Positivitet er viktig. 

Jeg ønsker dere en fin pinse videre, så blogges vi mer imorgen!

Linda♥

Det spørsmålet har jeg stilt meg idag ihvertfall. Flere ganger! Som jeg har nevnt for dere tidligere har vi iår invitert inn en haug med gode venner til champagne-frokost på 17.Mai. Dette blir vår første champagne-frokost i lag som vi arrangerer, og som den lille perfeksjonisten jeg er vil jeg virkelig at alt skal bli perfekt. Kun det beste er godt nok for nasjonaldagen og gode venner. 

Som dere sikkert skjønner har det vært litt å gjøre idag. Jeg har hatt fri, men hvor har fridagen blitt av sier jeg bare. Første stopp var selvfølgelig polet. Siden det var siste dag åpent idag før pinsen, var det veldig viktig å få handlet inn bobler. En champagne-frokost uten bobler går jo ikke. Deretter stod all mat og annen drikke for tur. Litt pynt fikk jeg også rasket med meg. Maten vi skal servere er enkelt og greit hjemmelagede snitter. Eller, enkelt og enkelt fru blom. Det tar tid å lage, men går fort å rydde bort. Mindre oppvask på en dag som kommer til å gå i ett var noe som fristet for oss begge, så avgjørelsen var enkel. Et fruktfat skal også lages. Det blir nok av kaker og søtsaker denne dagen, så vi fant ut at vi droppet kakene. Det er viktig å holde av litt plass i magen til resten av dagen. Hihi! 

Bunaden er så og si klar. Det eneste som gjenstår er å stryke forkle. Det klarer jeg selv. Min mor tar seg nemlig av skjortestrykingen. Regner med det er flere som kjenner seg igjen i den. Hehe! Brødene til snittene er bestilt og skal hentes på mandag. Så nå tror jeg alt er under kontroll. Jeg tror jeg har husket alt, eller vi har husket alt. 

Nå skal jeg nyte resten av denne fine fredagskvelden i lugn og ro. De aller fleste av dere har nok startet på langfri, mens noen må jobbe ihvertfall en dag til. Meg inkludert. Regner med full trykk frem til vi stenger klokken 16. Last minute shoppers og alle barna fra Fredrikstad Cup kommer til å gjøre dagen hektisk, men gøy. Ha en fortsatt fin fredag da dere. Vi blogges!

Linda♥

"Ja, du, du som er sykepleier. Har du noen gang tenkt over hvorfor nettopp du utgjør en forskjell i livet til noen"?

- Jeg vet ihvertfall med meg selv og mine ufattelige mange sykehusopphold hvorfor nettopp DU gjorde hverdagen min litt lysere. Du var alltid der når jeg trengte deg, med et smil om munnen. Trengte jeg medisin var det din jobb å få dette riktig dosert, trengte jeg mat ble dette servert, og hvis jeg behøvde en klem var den aldri langt unna. Nakenhet, avføring, verkende operasjonssår, aggresjon og tårer er noe du måtte holde ut med daglig. Du var sikkert sliten når du gikk av vakt, det hadde ihvertfall jeg vært, men neste dag var du på plass, like omtenksom og blid som dagen før. Du utgjør en forskjell ved å gjøre nettopp dette. Din medmenneskelighet definerer deg som et menneske fylt med kjærlighet. En kjærlighet du har valgt å dele med mennesker som går igjennom vonde perioder i livet sitt, slik jeg gjorde i så mange år. Du er unik. Du er en engel kledd i hvitt. Du er en sykepleier.

Flere av dere lurer sikkert på hvorfor et slikt innlegg. Idag er det nemlig Den Internasjonale Sykepleierdagen. Med tanke på alle de sykepleierne jeg har vært borte i igjennom alle de årene jeg omtrent bodde på sykehus følte jeg for å dedikere noen linjer til disse, og alle andre sykepleiere der ute for å vise hvor mye de var/er verdsatt. Ja, leger redder liv, men sykepleierne gjør en like viktig jobb bare på en litt annen måte. De er begge bokstavelig talt livsviktige, men leger kan ikke snike dere unna det faktum at de hadde ikke klart seg uten sykepleierne. 

"3 ganger HURRA for alle dere flotte sykepleiere der ute i verden. Idag er deres dag"!

Linda♥

Onsdag, og nok en gang halvveis i uken. Idag har jeg vært på jobb igjen, noe jeg på morningen idag følte ble helt feil. Jeg vil jo på jobb, missforstå meg ikke, det er bare noe med det når solen skinner så forsvinner all arbeidslyst. Vet ikke hvordan det er for dere, men jeg får ihvertfall lyst til å slippe alt og bare nyte hvert eneste sekund. Bare senke skuldrene og ikke gjøre noen ting. Men sånn fungerer ikke livets gang, så jeg får smøre meg med tålmodighet frem til uke 29. Da starter årets sommerferie. 

Når jeg kom hjem fra jobb tidligere idag hadde jeg store planer om å blogge ute i solen. Jeg rakk å ta bilder, men det var det. Vi var nemlig bedt bort på grilling til et vennepar idag, og den lille timen før vi måtte dra avgårde gikk så alt for fort. I skrivende stund har rumpa nettopp truffet sofaen, så nå sitter jeg her som slakt etter en dag som bare forsvant. Det begynner virkelig å gå opp for meg det jeg har blitt fortalt i alle år. "Linda, du og din kropp bruker dobbelt så mye krefter enn en frisk person" . Dette tror jeg at jeg har hørt ca. 1 million ganger. Den gang da ville jeg nok ikke tro på det, nå når jeg har for alvor begynt å lytte til kroppen, er det nesten litt skremmende når jeg sakte men sikkert begynner å innse realiteten. Det å jobbe mindre er nok det eneste riktige for kroppen min, men gudene skal vite hvor rart dette er for meg. Det hele vil jeg beskrive som en liten "ut av deg selv-opplevelse". Jeg regner med, og håper på at det hele går seg til med tiden.

De to neste dagene har jeg fri igjen, før det er jobb på lørdag etterfulgt av enda mer fri pga. pinse og 17.Mai. Jeg håper virkelig på fint vær disse fridagene. Det gjør liksom noe med hele humøret. Ihvertfall på de dagene jeg vet jeg egentlig skulle vært på jobb, men den gang ei...

Nei, nå roper en episode av "Fear The Walking Dead" på meg. Vi blogges mer imorgen.

Linda♥

God tirsdag dere. For en flott dag det har vært. Solen har skint fra skyfri himmel i hele dag, noe jeg kjenner kropp og sinn virkelig tar imot med åpne ermer. Hihi! Har dere hatt fint vær der dere bor? Jeg håper det.

Til tross for fint vær har jeg faktisk ikke ligget på latsiden, eller jo, kanskje litt på dagen idag, men ikke ikveld. Ikveld har det nemlig vært dugnad i borettslaget vårt. Den årlig vårdugnaden som går ut på å gjøre området rundt der vi bor pent og klart for sommer. Og selvfølgelig før vår store nasjonaldag som bare er noen dager unna. For anledningen tenkte jeg idag tidlig at det passet bra å kombinere dugnaden med årets blomsterplanting, så blomster ble derfor kjøpt inn. Vi skal ha gode venner her på champagnefrokost, og da er det viktig for meg at ting er oppe å går. Virkelig en jentegreie vil jeg si. Tomme blomsterkasser når man får folk på besøk syns jeg ikke passer seg, ihvertfall ikke på denne årstiden. 

Spansk margeritt og stemor ble årets valg av blomster. Spansk margeritt er uten tvil min store favoritt. Iår ble det en annen farge enn jeg har hatt tidligere, men det ble ganske så fint allikevel. 

Ser dere blomsterkassene? De har min kjære laget selv av plankerester etter vi laget ny terrasse ifjor. Fort gjort og så fint. Og ikke minst utrolig kjekt for å skjule potter som ikke er så fine lenger etter noen sesonger stående ute. Et lite tips til dere. 

Nå er terrassen beiset og blomstene er på plass, så nå er det bare å X fingrene for litt allright vær på 17.Mai slik at vi kan sitte litt ute. Hvis ikke skal vi uansett få kost oss. Det er det ingen tvil om. Hva er deres planer for 17.Mai? 

Linda♥