hits
  • 19.06.2018, 18:26

- ET STORT ANSVAR


Jeg m bare starte med si at jeg hper ikke jeg fornrmet noen da jeg skrev i forrige innlegg at jeg ikke forstr meg p folk som ikke vil feire fdselsdagen sin. Jeg fikk nemlig en kommentar fra en person som skrev rett ut hvorfor den ikke flte for feire sin dag. Jeg vet det finnes s mange forskjellige rsaker til hvorfor enkelte ikke nsker feire seg selv, noe jeg syns er ufattelig trist. Men jeg forstr og har har selvflgelig full respekt for dette. Uansett, jeg beklager og ser jeg kunne ordlagt meg annerledes.

Over til noe helt annet. For idag har jeg nemlig virkelig ftt smake p dette med vre assisterende butikksjef. Sommeren er igang, og rets ferie for min og flere andre butikksjefer i CUBUS stfold nrmer seg med stormskritt. Idag ble det derfor holdt et telefonmte for oss sommer-butikksjefer. Rett og slett et lite attack-mte for gjre oss litt ekstra gira p dette store ansvaret vi har ftt. Jeg har tidligere vrt vane med holde alt det visuelle i butikken on point(selvflgelig med hjelp fra andre kollegaer), men ir blir ansvaret s mye strre. Det blir min jobb motivere, delegere og ta meg av alt det administrative. Herregud! Er det lov si jeg gruer meg litt?

Jeg hper inderlig jeg klarer gjre min sjef stolt. Som sagt fler jeg heldigvis jeg har ganske stor kontroll p det ute i butikk, men det administrative ikke fult s mye. Enda godt det er litt tid igjen lre og ve seg p, fr jeg m brette opp ermene vre sjef ‘alene’.

  • 17.06.2018, 18:26

-EN STOR BEGIVENHET


Er det noe min mor har lrt meg, s er det at bursdager skal feires. Jeg husker godt feiringene fra da jeg var yngre hvor det aldri manglet noe. Plser, brus, boller, kaker og leker. Da jeg ble eldre fortsatte denne ‘tradisjonen’, og i voksen alder har jeg automatisk frt dette videre. Jeg forstr liksom ikke helt de som ikke vil feire sin fdselsdag. Det er jo en stor dag! Men selvflgelig, det fr jo vre opp til hver enkelt.

Ir har vi flere store begivenheter i vr familie. Denne gangen var jubilanten min mor. Forrige helg var vi p Marstrand for feire min hennes 60-rs dag, og igr stod damelaget hennes for tur. 22 flotte damer var samlet til bords for god mat og drikke. Jeg lyver ikke nr jeg sier at det ikke var spart p noe som helst. Alt var absolutt helt perfekt. Ikke overraskende heller med tanke p at min mor er en liten perfeksjonist nr det kommer til arrangere festligheter.

Tenk at denne flotte damen har blitt 60-r. Uten tvil en stor begivenhet som trengte to feiringer. Hihi! Idag ligger kroppen i sofaen, for to store feiringer to helger tar p. Men det er det verdt.

Jeg hper dere har hatt en fin helg? Har dere gjort noe gy?

  • 13.06.2018, 20:16

DEN HALVNAKNE PERIODEN


Ir har tankene flydd litt avgrde nr det kommer til dette med kropp. Kroppspress og kroppsfokus er et utrolig viktig, men ogs srbart tema som br behandles med varsomhet og respekt. Forholdet mitt til kropp har dukket opp i hode flere ganger den siste tiden? Sikkert fordi vi befinner oss i den ‘halvnakne perioden’ av ret. Hva fler jeg nr det kommer til dette temaet? Jeg som har en annerledes kropp enn den vanlige ‘Ola Nordmann’, men som samtidig jobber i klesbutikk som fremmer mye av dette som blir sett p som feil.

Hva er egentlig feil og riktig nr det kommer til kropp? Finnes det noen fasitsvar? Er det ikke snn at s lenge man har det godt med seg selv s spiller det ingen rolle om man er tykk, tynn, hy eller lav. At det er det som er det riktige??

Selv har jeg aldri kunnet defineres som smal. Jeg var ganske ung da jeg fant ut at kroppen min var bygd annerledes enn storessteren min. Hun var slank og hy, mens jeg var bredere og lavere. Da hye doser med kortison inntok kroppen min s jeg ut som en vandrende ballong full av hr over alt. Da kortisonen var ute av kroppen ble jeg tynn som en strek, i samhold med hvor drlig jeg var. Seinere, etter to operasjoner begynte kroppen sakte men sikkert og normalisere seg til slik jeg regnet med den kom til bli. Jeg husker fortsatt skuffelsen over at jeg ikke kunne beholde den smale kroppen, og hele tankegangen gjr meg idag faktisk ganske kvalm. Og det som egentlig er det verste av alt er at jeg fortsatt skulle nske jeg var smal. Eller ihvertfall smalere. Hvorfor kan ikke jeg bare vre fornyd med meg selv slik jeg er n? Jeg har en relativ god helse(til tross min kroniske helsetilstand) og det at man har en god helse er igrunn det viktigste av ALT. Det burde jeg jo ha lrt etter alt jeg har vrt igjennom. Eller jeg har jo lrt det, men det er s annerledes skulle tro og fle det inni seg.

S, med tanke p alt det jeg har skrevet n har jeg ir kommet frem til at jeg vil utfordre meg selv. For litt siden tok jeg p meg min nye bikini og solhatt og poserte litt awkward foran kameraet. Jeg klarte dessverre ikke poste hele meg, og kom frem til at overkroppen var mer enn godt nok for denne gang. Kanskje jeg neste r tr legge ut av hele meg.

Videre har jeg utfordret meg til sprade rundt i bikini, bde p hjemmebane og p de mange offentlige badesteder. Jeg har nye valgt ut bikinier som gjr at jeg fler meg vel, noe jeg tror er utrolig viktig. Fler man seg vel, blir alt s mye bedre.

Jeg utfordrer dere alle til ta p badety og nyt sommeren i den kroppen Gud har gitt deg. Dere er mer enn bra nok akkurat slik dere er(uansett hvor klisje det hres ut som). Det er sannheten! Og jeg tror det er viktig at vi minner hverandre p dette og ikke gr oss helt vill i negative tanker. Jeg skal ihvertfall fortsette jobbe med meg selv og mine tanker. Det er et lfte jeg har gitt meg selv. Et lfte jeg m og skal holde.

  • 11.06.2018, 19:14

- FEM R SEINERE


Nok en helg er over, og for en feiring vi har hatt. For denne helgen har ikke vrt en hvilken som helst helg. Min mor fylte nemlig 60-r igr, og som jeg nevnte skulle ferden g til idylliske Marstrand for anledningen. Hvem hadde trodd vi skulle befinne oss p samme sted, samme hotell og de samme restaurantene fem r seinere som om det hele skulle vrt igr. Ingen ting var forandret, og godt er det, for hvorfor forandre p noe som allerede er perfekt.

Vret var heldigvis ogs p topp, og jeg vet nesten ikke hvem som strlte mest; min mor eller solen. Helgen fly forbi i bare hygge. Nye minner for minneboken ble lagd og bevares for alltid. Jeg fler meg heldig som har en s fin familie.

N str en travel uke for dr med nok henge fingrene i for denne jenta. Jeg nsker dere en strlende mandag kveld videre og selvflgelig en god uke.

  • 07.06.2018, 17:59

UT P TUR, IGJEN!


Ja, n pakker vi jaggu kofferten igjen. Denne helgen er destinasjonen Sverige og idylliske Marstrand. Noen som kjenner til denne ya? Vi var der for noen r siden og det er s utrolig koselig der. En liten bil-fri y ved havet med gamle hus og masse historie kan igrunn ikke bli bedre. Jeg gleder meg veldig til dra tilbake kjenner jeg.

MEN det jeg gleder meg aller mest til er feire min vakre mor og hennes store dag. Hun fyller nemlig 60-r p sndag, s denne helgen- den er hennes. Valg av destinasjon er selvflgelig ogs jubilantens, og om vrgudene holder det de lover ser dette ut til bli en fantastisk bursdagshelg.

Antrekkene for helgen er allerede ferdig planlagt i hode, og den nye hatten min skal selvflgelig f vre med p tur. Er den ikke fin? Jeg elsker hodeplagg og fr rett og slett ikke nok av dem.

Jeg nsker dere en god helg i finvret som er meldt, s hrer dere fra meg nr vi er hjemme igjen.

  • 06.06.2018, 19:47

- GANSKE FRUSTRERENDE


Er det noe jeg aldri blir klok p s er det den kroniske helsetilstanden min. Den svinger fra dag til dag, og som jeg har fortalt tidligere s er ingen like. Jeg kjenner raskt om kroppen er i ulaget, men selv om den er i ulaget betyr det ikke ndvendigvis at noe er galt. Jeg kan jo bli vanlig syk som alle andre...

Nr diverse symptomer som lukt, kvalme og trtthet melder sin ankomst har jeg lett for tenke at n er det en betennelse i systemet. Dette er en slags defekt tankegang man utvikler etter mange r med sykdom vil jeg pst. Et sprsml jeg fortsatt stiller meg selv er hvordan alle blodprver kan vre fine? De er stort sett alltid fine, selv nr en betennelse er pvist. Hvorfor har det seg slik? Etter forrige ukes nedtur hvor jeg hadde alle symptomene nevnt over, dro jeg til fastlegen for sjekke blodet. Og som jeg nesten allerede visste; de var fine. Eller til tross for mangel p D-vitamin(som jeg alltid har) var de fine. Det hele er faktisk ganske frustrerende. Jeg skulle nske blodprver ga klare svar med en gang- hver gang, men den gang ei.

Som dere ser p bildene er heldigvis smilet p plass igjen, og jeg fler meg ganske s okej i disse dager. Om jeg denne gangen har sluppet unna en mulig betennelse eller om jeg bare hadde litt rusk i kroppen som en hvilken som helst annet frisk person vet jeg fortsatt ikke. Men det er n snn da; det er ikke alt man skal f svar p her i livet.

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign