hits
  • 17.07.2018, 18:47

DET FLES S UNDVENDIG


Da var det igang igjen da. Med tredje klagerunde. Midt i varmeste juli. Jeg hadde et hp om vre ferdig med hele denne prosessen denne sommeren, men den gang ei.

Hvorfor klage igjen nr det fles nyttelst og undvendig? Jo, fordi jeg har faktisk krav p dette. Det er bare det klare komme igjennom nlyet som skal vre s sabla vanskelig. Jeg fikk s mange stttende og gode ord fra alle mulige hold etter forrige innlegg. Disse ordene har lftet meg opp og gitt meg styrke- styrke til fortsette kjempe min kamp. For den som gir seg mot NAV, den har tapt. Og dette er en kamp jeg ikke absolutt ikke skal tape.

N skal jeg bruke kvelden nye. Lage ny klage i hp om at den denne gang gr igjennom. Jeg tviler, men hpet er der at noen skal hre meg. Se min sak og la meg slippe dette tunge ‘ekstra-arbeidet’.

  • 10.07.2018, 19:28

HVORFOR TROR DERE IKKE P MEG?


Kjre NAV

Jeg er midt i en tung prosess hvor jeg skal ske gradert ufr. En prosess jeg s virkelig skulle nske jeg slapp, men med tiden viste det seg at det fantes ingen annen vei for meg. Leger og kirurger hadde rett, jeg tok feil.

I en alder av 7-r fikk jeg diagnosen Ulcers Collit. Jeg var alvorlig syk, faktisk dden nr p et tidspunkt, frem til jeg hadde min siste store operasjon som 9-ring. Lite visste noen hvordan kroppen min ville reagere med et liv uten tykktarm og endetarm, men det var en sjanse ta siden utfallet hadde vrt s mye verre hvis ikke. Heldigvis hadde kirurgen min rett at jeg var en god kandidat, men det tok allikevel mange r fr ting stabiliserte seg. Livet som hadde blitt satt p vent begynte sakte, men sikkert taes i bruk igjen, men fremtidsutsiktene var uklare. Mtte jeg g et skoler om igjen, kunne jeg noen gang jobbe fult? Sprsmlene var mange, svarene var frre, men en ting var ganske klart; mitt energiniv kom til vre svekket for resten av livet med tanke p det mye annerledes tarmsystemet jeg skulle leve med, og for ikke glemme alt det den unge kroppen min hadde gtt igjennom.

Det er ingen som forstr hvordan man blir som person nr man har gtt igjennom noe slikt som jeg har gjort. Med mindre de ikke har opplevd noe liknende selv. Det gjr noe med en, og for meg spesielt kom viljen og pgangsmotet. Jeg skulle bevise at leger og kirurger tok feil, og strevde derfor i flere r for oppn noe som aldri kom til skje. Viljen og pgangsmotet mitt gjorde at jeg klarte fullfre skolen med samme rskull, jeg klarte jobbe, til og med fult i visse perioder. Det humpet og gikk helt til det virkelig sa stopp. For hva var det jeg gjorde? Jeg jobbet og sov. Det var det. Og i tillegg gjorde det meg syk. Fysisk syk, og for ikke glemme psykisk. Med en samboer og for ei jente som liker vre aktiv ble valget lett. Noe mtte skje for f en litt mer stabil hverdag og for f nok energi til gjre noe annet enn jobbe.

I 2015 var siste ret fr alt gikk som ‘spdd’, og dere kom p banen tidlig i 2016. Etter et r som deltids sykemeldt mtte jeg over p Arbeidsavklaringspenger, noe jeg fortsatt gr p den dag idag. Var det noe min saksbehandler var klar p s var det at jeg uten tvil hadde krav p Arbeidsavklaringspenger p samme grunnlag som de som er ung ufre, noe dere avslo til gangs tross for mitt lange brev da jeg mtte klage frste gang. Saken ble sendt videre og igr mottok jeg nok et avslag, hvor dere mener min arbeidsevne ikke ble nedsatt fr fylte 26? I et annet brev som omhandler min ufre sknad har jeg ftt godkjent nedsatt arbeidsevne, men dette gjaldt kanskje ogs fra etter fylte 26? Dere har ftt hele min leksikon-tykke journal, s hvordan kan dere begrunne at min arbeidsevne ikke alltid har vrt nedsatt? Forstr dere ikke hvor mye dette har gtt p min egen vilje og pgangsmot. Ingen vil vre syke. Ihvertfall ikke jeg! Men det er jeg, syk, men ‘frisk’. Flelsen av ikke bli trodd er vond og virkelig undvendig. Dere vil ha folk i jobb, mens jeg fr igjen for at jeg alltid har kjempet og prvd.

Jeg venter n p svar fra min saksbehandler om hva vi skal gjre videre. For meg virker det hele hplst. Jeg bare X fingrene for at min ufre sknad gr igjennom. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skal gjre.

- Linda

  • 08.07.2018, 12:16

- EN NAV OPPDATERING


Hvor skal jeg starte?! Hmmm. Som flere av dere sikkert har ftt med dere gr jeg p Arbeidsavklaringspenger samtidig som jeg er i jobb. Hele tiden har planen vrt ske gradert ufr, en tung prosess som ikke er gjort p en, to, tre. For det er ikke bare ske gradert ufr. Frst m legene i NAV vedta om jeg har varig nedsatt arbeidsevne, noe jeg har lurt p om de faktisk er kompetente til vedta. Jeg fikk nemlig avslag p noe annet hvor de mente jeg ikke hadde dette, og da blir man jo sittende som et sprsmlstegn. Alle leger jeg noen gang har vrt borte i p sykehuset sier jo det motsatte. Uansett, lettelsen var stor da brevet som jeg har ventet p siden desember ifjor kom n i juni, hvor de faktisk hadde vedtatt at jeg har varig nedsatt arbeidsevne. f dette p plass har vrt vesentlig viktig med tanke p prosessen videre mot gradert ufr. Den store sknaden kunne endelig fylles ut og sendes inn.

De siste ukene har som dere sikkert skjnner gtt med i mye grubling og en del telefon-samtaler til bde den ene og den andre parten som har med NAV gjre. Det sende inn en sknad om ufr var vanskelig. Spesielt dette med inntektsopplysninger. Viktig var det jo f alt riktig for ingen hadde fortalt meg om noe var feil. Etter mye om og men fikk jeg ‘good to go’ fra saksbehandleren min, s n er brevet sendt. Jeg har til og med dobbeltsjekket at alt har kommet vel frem, s n gjenstr bare den lange ventetiden p 8 mneder fr jeg fr svar p hva som skjer videre.

Heldigvis, mens behandlingstiden pgr, har jeg verdens beste jobb og kollegaer som gjr ventetiden kortere. Jeg er s takknemlig for all tillit min sjef gir meg selv om alt dette str p. Det ha en trygg og god arbeidsplass under en slik prosess har vrt og er alfa omega. Det gjr det hele litt lettere. Uten tvil.

  • 02.07.2018, 19:08

- TRE UTFORDRINGSUKER


Da var det brtt klart for den store prven min. Neeei da! Eller joda! Det fles faktisk snn. Natt til idag har jeg rotet i drmmeland, og da jeg vknet var jeg kvalm. Sikkert litt fordi jeg var sulten, men garantert fordi jeg var spent . Spent p hvordan jeg kommer til klare dette bde med tanke p helse og kompetansemessig.

Som dere sikkert skjnner er uken her, den uken hvor jeg skal leke meg som ‘The Big Boss Lady’. P fredag gikk nemlig min sjef ut i tre ukers ferie, s n skal jeg virkelig f kjenne p alt fra personalansvar til butikkdrift. Selv om jeg fler jeg kan mye, er det ikke lenge siden jeg ble assisterende og satt i trening for lre bde det ene og det andre. Heldigvis elsker jeg utfordringer(spesielt de jeg fler jeg mestrer. Haha!) s jeg er klar for hva enn disse tre ukene hiver min vei. Samtidig er det ekstra godt vite at hjelp aldri er langt unna om jeg skulle trenge det. Har lrt at det er bedre sprre en gang for mye, enn en gang for lite.

S i mens flere av dere sikkert nyter sommerferie i vakre sommer Norge, skal jeg holde ut i tre uker til. Uansett jobb eller ei; ut nyt dette fin vret! Selv sitter jeg i skrivende stund ute. Helt nydelig! Ha en strlende mandag og ny uke.

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign