hits
  • 31.08.2017, 19:50

HVORDAN SKAL DETTE G?


Da var dagen blitt til kveld, og mtet jeg hadde idag tidlig med min jobbkonsulent er vel oversttt. Magen knt seg greit mange ganger i forkant, men det er kanskje ikke s rart med tanke p at det var frste gang vi mttes. En veldig hyggelig dame tok meg imot, s knutene forsvant heldigvis raskt. Etter litt prat er n planen for de neste seks ukene lagt. En plan jeg bde gruer og gleder meg over.

Jeg har vrt veldig heldig ftt det slik jeg hpet p. At jeg fikk beholde hviledagen mine. Utfallet ble en time ekstra p mandag- og onsdagsvakten min. Alts to timer mer i uken. Selv om jeg er veldig fornyd med dette, m jeg innrmme at jeg gruer meg litt. Jeg fler jeg n er inne i en god stream slik jeg allerede har jobbet en stund, men snn er det. Dette er noe jeg bare m igjennom. Positive tanker og en dag om gangen er uten tvil det som gjelder. S fr det som(eventuelt) skjer p veien takles der og da.

Den nye jobbplanen starter allerede p mandag. Heldigvis er jeg et A-menneske som liker st opp tidlig, s det blir ikke noe problem. Hihi! Hvordan dette kommer til g er jeg vel nesten sikker p fr jeg har startet, men som sagt s er det en dag av gangen som gjelder n. Og ikke minst positivitet.

  • 29.08.2017, 18:51

DET SKAL BARE IKKE SKJE!


Det er ikke ofte jeg surrer nr det kommer til avtaler, mter, arbeidstider osv. Ting som er viktig rett og slett. Jeg er som regel alltid fem minutter for seint ute(noe som ligger til familien), men jeg glemmer aldri. S fem minutter for seint er bedre enn glemme helt.

Dessverre skal det vre en frste gang for alt. Idag skulle jeg f erfare den fle flelsen nr telefonen ringer hvor du fr beskjed om at du har misset en avtale. En ganske viktig en var det ogs. Jeg skulle hatt min frste samtaletime med min nye saksbehandler for tiltaksperioden min. Timen ble satt opp forrige uke. Jeg skrev ned i almanakken min, og poff s var det hele glemt. Eller ikke glemt, men jeg var s innstilt p at mtet var neste tirsdag, at det var ikke i mine tanker da jeg stod opp idag tidlig. Jeg fatter ikke at det gr an! Det skal bare ikke skje, men det gjorde det....

Saksbehandleren min tok det finere enn meg, for dette skulle vi bare glemme fikk jeg beskjed om. Glemme ja! Lettere sagt enn gjort det. For her sitter jeg flere timer seinere og fler meg dum som et brd.

Det er tydelig at det surrer og gr mye oppe i hodet mitt i disse dager nr jeg klarer glemme noe som er s viktig. Det er ikke bare bare skulle koble alt sammen. Jobb, NAV, konsulentfirma, familie, samboer og selvflgelig det ta vare p min egen helse. Trene var det jeg skulle idag. Det var dagens gjreml. Det ble brtt det eneste gjremlet , for samtaletimen passerte under frokosten. S snn gikk det. Den nye timeavtalen frstkommende torsdag glemmer jeg ihvertfall ikke.

  • 28.08.2017, 20:01

A WEEKEND-GETAWAY


Tenk, s var helgen over. En helg jeg har sett frem imot s lenge. Poff, s var den borte! Heldigvis sitter jeg igjen med tusen gode minner. Minner for livet...

I helgen har jeg nemlig hatt med jentene mine p hytten til min mor og far som ligger i Sverige. Noen av dere har kanskje hrt om den lille sommerbyen Grebbestad? Hytten ligger ikke i Grebbestad, men ikke s langt ifra. Idyllen er den samme, og jeg bare elsker det. Helt siden jeg var liten har jeg elsket dette stedet. Noen maser om hvor flott Hvaler er. Jeg forstr det ikke, for etter min mening slr ingen ting den svenske skjrgrden og dens sjarm. Anyway, jentene storkost seg fra de kom til de dro, og jeg like s. Mat, mat og mer mat, vin, sol, havet, gode venninner og godt humr. Det kan faktisk ikke bli stort bedre enn det.

Det var s herlig se alle jentene igjen og bare kose seg. Sommeren er hektisk for de fleste, s det var ekstra deilig f sett de jeg ikke har sett p lenge. Vi er allerede igang med planlegge neste tur. Om det blir hytten til mor og far igjen eller et annet sted gjenstr se. Uansett hvor det blir kommer vi til kose oss ihjel. Det er helt sikkert.

  • 23.08.2017, 21:19

NAV - 6 TING SOM IRRITERER MEG


Jeg skal rlig innrmme at jeg fler jeg har vrt ganske heldig nr det kommer til NAV. Det er mange skrekkhistorier ute gr, som er lettere velge tro p enn de positive man hrer. Allikevel er det noen steder systemet virkelig svikter etter min mening. Det er akkurat som om systemet er for stort for seg selv til kunne yte maksimalt. Noe det burde, med tanke p at det er menneskers liv det "tukler" med. Det er mye jeg gjerne skulle gtt inn gjort om p, dessverre er det lite jeg fr gjort. Det er jo lov hpe p at en dag, s fungerer alt som det burde. For alle...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

6 TING SOM IRRITERER MEG

1. Den endelse ventetiden p telefonlinjen. Har man sprsml skulle en tro det var lettest ringe deres telefonlinje, men den gang ei. Jeg lurer p hvor mange ganger jeg har ventet bde 20- og 30 minutter p svar, og ofte vet ikke personen p andre siden av rret hva den kan hjelpe deg med. Det er en halvtime av livet man aldri fr igjen. Underkvalifiserte har jeg faktisk ftt hre at de er. At de har for stort ansvar. Men hvorfor i all verden sitter de da med alt dette ansvaret? Og hvorfor ikke gi de bedre utdanning/opplring?

2. Det er ingen som forteller deg noen ting. Har du sprsml og er redd for gjre noe feil, m dette finnes ut av selv. Det skal ikke alltid vre lett f svarene man leter etter. Ofte henvises det til nettsiden. Der skal man liksom finne svar. Det er faktisk ikke s lett. Jeg lever i den generasjonen hvor Internett og PC bruk er "lett", men det der er bare ikke lett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

3. Jeg vet ikke hvordan det er i andre byer, men her i Fredrikstad stenger NAV servicekontoret klokka 12.00. Klokken 12.00! Trenger en hjelp med kopiering eller generelle sprsml m vi som jobber ta oss fri fra jobben eller bare ordne oss selv. Hva gjr de som tidligere jobbet fulle dager p dette kontoret n? Det lurer jeg p. 

4. All kommunikasjon skal foreg via e-mail. Da jeg fikk min saksbehandler hpet jeg jo p at denne personen kunne nes via telefon, men den gang ei. Vi er i 2017, s et fungerende telefonsystem burde vrt oppfunnet. Det skal sies at jeg har en suveren saksbehandler som svarer raskt via e-mail, men det er s lett kunne missforst. Det blir som sende sms, og det er ikke alltid det lureste. Ihvertfall ikke i denne settingen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

5. Ukjente mennesker behandler sakene til hver og enkelt. Dette er mennesker som bare fr tilsendt en haug med papirer, uten noen form for relasjon til en. Er det rart det blir mye avslag og klaging. Jeg fikk f.eks avslag p en sknad, som jeg p annen fikk godkjent. Jeg lurer fortsatt p om de i det hele tatt hadde lest hele saken min fr de ga meg avslag. Klagen min ligger til behandling enda, 3 mneder seinere. 

6. Nr en har gtt deltidssykemeldt et r for finne ut av hva en klarer jobbe, m en allikevel g igjennom tiltak og utprving i jobb for deretter en gang ut i lpet kunne ske ufr. Det er liksom ikke nok at leger ved sykehus, fastlege, arbeidsgiver og en selv legger frem saken(som i mitt tilfelle er klinkende klar). Nei, her m en g den lange og trkke veien fr mlet i det hele tatt kommer innenfor rekkevidde. Hvorfor skal det vre s vanskelig?

Det finnes utallige saker som irriterer oss NAV'ere. Disse er mine, ut ifra hva jeg har opplevd. Jeg vil bare avslutte med  si, og jeg har sagt det fr: jeg er faktisk veldig glad NAV finnes. Det er bare s synd at et egentlig s bra system, svikter p s mange omrder.

  • 22.08.2017, 13:13

- ET SKRITT NRMERE UNG UFR


Da var det frste mte med jobbkonsulentene oversttt. Akkurat n kjenner jeg meg litt tom. Det ble mye inntrykk og informasjon, og ellers mye prat om alt mulig egentlig. Frsteinntrykket av det hele er allikevel veldig positivt, s det blir spennende se.

Jeg har hrt mange skrekkhistorier nr det kommer til denne tiltaks-perioden som jeg n skal igjennom, s jeg var litt skeptisk fr oppmte idag tidlig. Heldigvis(om jeg kan si det), s har jeg en jobb. En jobb jeg fungerer i, "bare" dessverre ikke i fulltid. Det ble forsttt ganske raskt under mte at alt annet enn teste arbeidsevne var ganske uinteressant i mitt tilfelle. Takk Gud tenkte jeg! Det gjr meg avslappet p veien videre.

Det er mye mulig min tiltaksperiode blir lenger enn fire uker, med tanke p hvordan jeg skal testes ut og nr jeg fr startet med det hele(som brtt blir to uker fra n). To uker av fire uker glir bort, og det forstr jeg blir knapt med tid. Det kreves heavy dokumentasjon for ske ung ufr, s jeg gjr alt for f en ende p denne prosessen. Ung ufr fr sommeren 2018? Er dette realistisk i mitt tilfelle? Det er uansett vanskelig si, men jeg er p vei dit jeg skal. Tlmodigheten fr jeg bare jobbe med, s X jeg fingrene for at det gr min vei...

  • 21.08.2017, 16:52

- ET MTE MED NAV


Ny uke, nye muligheter, nye avtaler og ikke minst nye gjreml som skal gjennomfres.

Imorgen har jeg noe spennende p agendaen. Dessverre er det nok ikke noe snn gy spennende men... Jeg skal nemlig i nok et NAV mte. Eller denne gangen er det i regi av NAV(hvis jeg kan kalle det det), ikke med NAV. Jeg skal mte min saksbehandler som skal flge meg under min tiltaksperiode. Eller avklaringsperioden som jeg velger kalle det. Yup, jeg skal n tre inn i den skumle perioden hvor jeg skal teste ut min arbeidsevne. Egentlig er det noe stort tull at jeg m igjennom dette, for dette brukte jeg sykemldings-ret mitt p finne ut av. Men vi kjenner jo alle NAV, s dette er noe jeg M igjennom(dessverre). Heldigvis har jeg en super saksbehandler, og de som holder til p jobbkonsulentene her i Fredrikstad virker veldig trivelige. Det er ihvertfall noe ta meg seg p denne "reisen" jeg s inderlig skulle nske jeg slapp.

Ja, jeg skulle s inderlig nske jeg slapp alt dette med NAV og AAP, men n er det n snn at jeg kommer ikke unna det. Det er noe jeg m igjennom, s snn er det. Derfor prver jeg sette p smilet(det er ikke alltid det gr) nr det lar seg gjre. Jeg stiller ihvertfall med et positivt sinn p mte imorgen. Det er alltid det beste utganspunktet. Hvor veien gr videre n og etter de fire tiltaksukene lurer jeg veldig p. En dag av gangen, s fr jeg forhpentligvis snart svar p det...

  • 20.08.2017, 14:43

- EN TUNG BELASTNING


I flere r har jeg sittet inne med en flelse. En flelse som til tider kommer mer frem enn andre ganger. Sprsmlet popper opp nr jeg gr igjennom tunge perioder, slik som jeg gjorde forrige uke. "Er jeg en belastning? En tung belastning for samboer og familie, og ekstra vanskelig belastning for arbeidsplass". Det dagligdagse livet er ikke som vanlig nr man lever med en kronisk helsetilstand. Det kreves mer planlegging og og ikke minst tilrettelegging...

Jeg har aldri opplevd noe direkte som tilsier at mennesker rundt meg fler at jeg er en belastning, men jeg kan rett og slett ikke forst om jeg ikke er det. Nr jeg til tider fler jeg er det for meg selv, hadde det vrt rart om jeg ikke var det for andre. Jeg vet at jeg er annerledes, og at jeg aldri kommer til bli som en frisk person som kan gjre akkurat hva den nsker til en hver tid. Tanken er tung, og noe jeg jobber med hver dag, men hvordan m de rundt meg jobbe med dette? Inni mellom blir denne flelsen og tankegangen litt for tung bre.

Er det normalt fle det slik etter s mange r med sykdom? Har jeg noen lesere som kan svare meg p det? Som kanskje gr igjennom og fler det samme? Drlig samvittighet er bde kjempetungt og undvendig. Allikevel s dukker den opp nr en minst nsker det.

  • 17.08.2017, 18:03

- EN LITEN FORNYELSE


I desember er det allerede fem r siden min kjre og jeg flyttet inn i leiligheten vr. Det var ganske s spesielt pakke ut flyttelasset i en leilighet som skulle bli vrt hjem, og ikke minst s var det stort med tanke p at det var mitt frste kjp.

Stilmessig var vi nok ganske ulike, helt til han inns at det bare var kaste inn hndkle, noe som til slutt ga meg frie tyler. Nesten ihvertfall. Vi beholdt hele spisegruppen hans siden han hadde en full serie, i tillegg til hans TV- og stuebord. Etter snart fem r er spisegruppe-serien solgt videre til nye eiere, s n venter vi i spenning p noe vi faktisk har valgt ut sammen. Ikke drlig at vi ble enige til slutt. Hihi! Bare 10 uker til med venting. Heldigvis raser ukene avgrde. I tillegg til salg av mbler har vi ogs kjpt nye bilder til bde stue og gang. Vi har nemlig hatt hengende oppe bilder jeg kjpte da jeg var 18. De er fortsatt fine. Bare litt utdaterte kanskje... De nye bildene til stuen har n kommet opp, og jeg ble s fornyd. Det ble akkurat slik jeg hadde sett for meg. Heldigvis! Bildene i gangen avventer vi med henge opp til den nye skjenken er p plass. Jeg klarer nesten ikke vente.

Hvis dere skulle lure, er bde bildene og rammene kjpt p Desenio. De har s mye fint s valget var ikke lett. Som sagt ble det akkurat slik jeg hadde hpet p. Lyst, rent og litt kult. Et friskt pust av en liten fornyelse. Hva syns dere?

  • 16.08.2017, 19:49

- MIN MOR KAN


De fleste syns sin mor er den klokeste, snilleste og beste moren i hele verden. Jeg er selvflgelig intet unntak. Er det noe hun ikke kan eller har svar p har jeg ofret undres over. Selvflgelig har jeg ogs irritert meg grnn over "alt maset", men i mer voksen alder har dette glidd over.

De som kjenner min mor vet at hun er det strste omsorgsmenneske som finnes. Hun har s mye kjrlighet for andre at hun til tider kan glemme seg selv. Da jeg ble syk stod jeg alltid i fokus. Alt annet rundt ble irrelevant. Det er vel snn det blir nr man elsker noen betingelseslst. At hun oppe i alt det tffe kom p skrive en syke-dagbok er for meg helt utrolig. Dagboken er med meg den dag idag, og tro meg nr jeg sier at den fungerer litt som et leksikon. For hvem i voksen alder husker hva som skjedde nr man var 7 r, eller hvordan kroppen min har reagert p ting i rene etter. Alt str der. Er det noe min mor ikke kan? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Skulle man gitt karakter i gjennomfrt morskap hadde hun sttt med glans. Det er det ingen tvil om.

Dagboken ble overfrt til meg for noen r siden. Det var p tide jeg skrev inn resten av sykehistorien min selv" - fikk jeg beskjed om, noe jeg syns er helt greit. Idag har jeg tatt fatt i pennen og skrevet ned den siste ukens sykdom. Det er spesielt se at alt stemmer overens med tidligere episoder av samme sort. Spesielt, men ogs beroligende. For da vet jeg at alt kommer til g bra.

Syke-dagbok? Smart? Definitivt ja! Jeg er evig takknemlig for at min mor kom p dette. Den har gitt meg mye og kommer til fortsette gi meg mye livet ut.

  • 15.08.2017, 15:17

- EN KRONIKERS HVERDAG


Min hverdag... En hverdag som byr p bde det ene og det andre, noe jeg har vrt pen om fra dag en. Dagen imorgen kan se helt annerledes ut enn dagen idag. Normalt for alle tenker kanskje du? Og ja, egentlig s er det normalt for alle at hver dag er ulik. Men det er igrunn ikke dette jeg snakker om. Jeg snakker om hvordan dagene med plager er ulike fra dag til dag. Og dette er ikke noe alle gr igjennom.

Sommeren gr mot hell, og hverdagen har igjen innhentet de fleste av oss. Hvor ble dagene av? Den siste uken har jeg hatt tid til virkelig g igjennom alt som har skjedd, egentlig siden nyttr. Jeg har vrt heldig f oppleve utrolig mye fint, til tross for at jeg til tider har flt at det har stormet rundt meg. Sommeren kom, og den skulle bringe med seg s mye fint. Noe den gjorde, men nr man fr tid til slappe av og koble ut etter en hektisk periode er det typisk at kroppen reagerer. Slik pleier det ihvertfall vre for meg. Forkjlelser i k, blandet med allergi, feber, og for toppe det hele fikk jeg forrige onsdag kraftig diar. (Diar og bekkenreservoar gr ikke godt i lag, s skuffelsen var stor). Det g p halv tank hele ferien er ikke noe jeg s for meg. kjempe mot baselusker i tillegg til min kroniske helsetilstand krever mye ekstra krefter. Ihvertfall den siste sjauen jeg n hadde, med diar. Jeg var heldig som slapp unna sykehus denne gang, hvis jeg skal prve se det positive i det hele.

Akkurat n fler jeg meg dessverre litt sliten og lei. Sliten etter ferie er ikke noe godt tegn. Jeg prver holde motet oppe, og gleder meg egentlig bare til komme meg tilbake p jobb imorgen. En uke sengeliggende gjr noe med hode og kropp. Jobb fr meg alltid i godt humr, s jeg tror dette skal bli godt. Foran meg har jeg i vente en tiltaksperiode via NAV, s jeg m bare st i det. Gjre det beste ut av det jeg har ftt jobbe med.

En kronikers hverdag krever gjerne litt ekstra. Ekstra tanker, ekstra utholdenhet. For min del har NAV, jobb, sommer, sykdom og hverdagsliv blitt litt for mye den siste tiden. Litt for tft tror jeg. Jeg fler jeg n har vrt p bunnen en periode, s det kan vel egentlig bare g en vei- og det er opp. Jeg er klar. Jeg lar meg aldri knekke. Ihvertfall ikke hundre prosent.

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign