hits
  • 09.10.2018, 18:54

LIVET MED BARE TYNNTARM-TRENING


Det skulle trene har igrunn aldri vrt noe som har ligget i min natur fra ung alder. Det er kanskje ikke s rart nr sykdommen brt ut da jeg var 7-r. P den tiden var de fleste allerede godt igang med hndball- og fotballskole, mens jeg var en av de som mtte droppe ut. Etter tre store operasjoner begrenset det seg i lang tid hva kroppen klarte utfre av fysisk aktivitet. Det var bare snn det mtte vre til kroppen hadde restituert, noe som tok r. Da tiden var moden var det ikke vanskelig forst at kroppen trengte styrke etter r som sengeliggende. Valget falt seg derfor naturlig p rette fokuset mot nettopp styrketrening. Interessen startet vel i 17-rs alderen og har idag blitt min favoritt type nr det kommer til mosjonere.    

- HVOR OFTE TRENER JEG? :

Jeg har alltid et nske nr en ny uke starter om f trent to dager. Dessverre lar deg seg ikke alltid gjre. Det kommer helt an p hvor mye annet som skjer i lpet av uken som avgjr hvor mye energi som kan brukes p nettopp trening. Det sies at man fr mer energi av trene. I mitt tilfelle med det jeg har vrt igjennom har jeg aldri opplevd dette. Selvflgelig fler jeg meg bedre og kroppen fr det bedre, men kt energiniv m jeg lete lenge etter.

- HVA SLAGS STYRKETRENING? :

Med tanke p om tre operasjoner har satt en stopper for om det er noen form for styrketrening jeg ikke kan utfr m jeg konkludere med et nei. Dette med tanke p hvor jeg str idag. Selvflgelig, om jeg hadde vrt nyoperert hadde ting stilt seg annerledes. Siden ryggen min begynte hangle for noen r siden(noe som henger sammen med hvordan jeg er bygd opp innvendig) har jeg ftt erfare hvor viktig det er styrke kjernemusklene. Jeg har fulgt programmer som er satt opp av faglrte, uten noen form for komplikasjoner. Ellers er styrketrening utenom maskiner blitt noe jeg liker mer og mer. Det er frst da jeg fr kjenne p hva kroppen virkelig kan utfre.

- HVOR LANGE KTER? :

Jeg har blitt fortalt at en time er mer enn nok, s det er sjelden jeg bruker mer tid enn det. Man fr gjort s mye p en time, og for en kropp som aldri har fult energiniv er dette mer enn nok. Jeg slenger alltid p et kvarter med uttying. Det sies av mange at dette er bortkastet, men for min del har det blitt helt ndvendig.

I disse dager er kroppen min inne i en litt drlig periode. Magen fungerer som den skal, heldigvis, men jeg er bare s forferdelig trtt. Jeg tror faktisk jeg kunne sovet dgnet rundt uten problem. Det merkes p kropp og rygg at trening har blitt satt litt til side, men jeg er heldig at jeg fr bevegd meg spass mye p jobb. Samtidig har jeg funnet ut at lette gturer er en fin erstatning hvis styrketrening blir for hardt. Man rr ikke over helsen dessverre, og nr den forteller at n m det roes ned, ja da m ting roes ned.

Nr det kommer til trening og Ulcers Collit mener jeg at det ikke finnes noen fasit p hva som er rett og galt. Selv om styrketrening passer best for meg, behver ikke det bety at det passer best for deg. Det som gjelder er finne din egen greie. Man m kanskje tillate seg feile litt underveis, men det er jo snn man lrer ikke sant?

  • 04.10.2018, 17:53

EN ENORM LETTELSE!


- Snart to r har gtt siden jeg startet min kamp for mine rettigheter som kronisk syk. En kamp ingen forstr som ikke har vrt eller er i samme situasjon selv. Jeg har kjempet, grtt og ledd i ren frustrasjon nr ting har sttt p som verst. Idag har ting endelig tatt et vendepunkt. En gledelig nyhet jeg aldri hadde trodd skulle komme ‘s fort’.

Jeg snakker selvflgelig om min reise innenfor NAV-systemet. Tenk, idag fikk jeg endelig brev i innboksen p mitt NAV hvor det stod at sknaden min om gradert ufr var blitt godkjent. Jeg ble helt tatt p sengen da jeg ikke hadde trodd dette ble klart fr ut p nyret. At sknaden har ligget inne til utregning har gitt meg bekreftelse p at ting har gtt i riktig retning, allikevel har jeg ikke turt senke skuldrene fr det hele stod svart p hvitt foran meg. Akkurat n fler jeg en enorm lettelse. Etter ha sttt p arbeidsavklaringspenger i over ett r er ting endelig der de skal vre. Ja, det har vrt en kamp, og man skal vre frisk for vre syk, men nr man vet man har krav p noe s kan man aldri gi seg. Den som gir seg har tapt, s det tape var aldri i en valgmulighet nr det kommer til noe s viktig som min egen fremtid som kronisk syk med nedsatt arbeidsevne.

I skrivende stund sitter jeg med tusen sprsml i hode. Vedtaksbrevet var ikke mindre enn 10 sider langt, s dere kan skjnne det var mye informasjon ta for seg p en gang. Jeg har allerede lest det flere ganger og konkludert med at her m jeg ha hjelp. En e-mail er sendt til min saksbehandler, s jeg hper p svar s raskt som mulig siden oppstartsdatoen er allerede 1. November.

Til deg der ute som er i samme situasjon; Gi aldri opp! Har du en kronisk helsetilstand s st p ditt og det du vet du har krav p. Det kan ofte fles ut som systemet jobber imot deg og det du sier(tro meg, jeg vet). Selv om veien g fles uendelig lang, s er mlstreken innenfor rekkevidde. Du m bare ha troen p deg selv. Aldri gi opp troen p deg selv! Du vet nemlig best

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign