• 30.11.2016, 19:30

DEN UUTHOLDELIGE VENTETIDEN


Tenk, imorgen er det allerede 1. Desember. Jeg lurer på hvor mange ganger i løpet av en måned jeg stiller meg selv spørsmålet: "hvor blir dagene av?" Jeg vet det jo, men jeg blir alltid like forbauset...

Noen ganger ønsker jeg veldig at tiden kunne stått stille, men i disse dager kan timene bare fly avgårde for min del. Helt siden den katastrofale undersøkelsen i Oslo 9. November, og siden legen min på Sykehuset Kalnes fortalte meg dagen etter at det ønskes en ny rektoskopi, har jeg ventet. Jeg velger å kalle disse dagene for den uutholdelige ventetiden. Dagen flyr som sagt avgårde, men samtidig ikke raskt nok om dere skjønner hva jeg mener? Selv om jeg føler meg ganske allright akkurat nå og prøvesvarene jeg fikk tilbakemelding på vare fine, tar det på å skulle gå å vente. Den nye undersøkelses-datoen ble satt til 13. Desember. Jeg teller ned dagene nå.

Som dere ser smiler jeg idag, til tross for at ventetiden er tung. Jeg omringer meg daglig med ting som gjør meg glad(heldigvis har jeg krefter til dette), noe jeg anser som ekstremt viktig. Et så mye bedre alternativ enn å ligge som en potetsekk i sengen å vente.

Ikveld skal jeg kose meg med juletre-pynting. På lørdag får jeg nemlig stuen fult av fine venninner. Jeg har tatt på meg vertinne-jobben, og lørdag går årets julebord av stabelen. Akkurat på lørdag kan tiden stoppe litt opp, men ellers håper jeg 13. Desember kommer fort som fy.

Linda❤

  • 29.11.2016, 19:27

- DET PERFEKTE TILBEHØR TIL ET HVERT JULEBORDANTREKK


Sponset behandling

Finnes det egentlig noe bedre enn å skjemme bort seg selv litt? Det syns ihvertfall ikke jeg. Jeg mener det er riktig og ikke minst viktig å ta seg tid til dette i hverdagen, hva enn det måtte være. Her gjelder det bare å finne sin egen greie. 

Flere av dere har vel nå fått med dere min elsk på velstelte negler. Dette er en av mine måter å skjemme bort meg selv i hverdagen, så dere kan tro jeg gledet meg det jeg hoppet ut av sengen idag tidlig med en negltime ventende klokken 10.00. Tiden vi går inn i nå "krever" omtrent røde negler, men siden det fortsatt er en stund til julen ringes inn endte jeg faktisk opp med noe helt annet etter mye frem og tilbake. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Valget falt altså på iceblue chrome, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Disse neglene er etter min mening det perfekte "tilbehør" til et hvert julebordantrekk. De lyser liksom opp. Nå kan julebordet til helgen bare komme. Jeg er klar. Tusen takk snille Sara og flinkeste Melissa. You guys rock!

For dere som holder til her i nærheten og skal legge nye negler føre jul anbefaler jeg virkelig Sara's Nailfashion. Det er ikke en ting innen negldesign de ikke mestrer. Listene til alle fire jentene fylles raskt opp i disse tider, så nøl ikke med å bestille time.

 

Linda♥

  • 27.11.2016, 21:36

ÅRETS JULEKALENDER-VINNER #1


Sponsede produkter

God kveld dere, og ikke minst god første søndag i advent. Det føltes så rart idag tidlig å dra frem adventsstakene og julepynten med tanke på været. Følelsen av å være i førsten av Oktober istedet for slutten av November treffer meg hver gang jeg titter ut av vinduet. MEN er det 1. advent, så er det det...

Tidligere denne uken publiserte jeg et innlegg hvor jeg fortalte dere om adventskalenderen jeg har satt sammen til dere. Jeg lovet dere en trekning hver advents-søndag. Jeg tipper flere av dere kanskje har ventet litt i spenning idag? Nå har jeg endelig kåret den første vinneren, og den heldige ble:

- Victoria Larsen - jenta bak bloggen viccctoria

Gratulerer så mye Victoria! Produktene du har vunnet kommer fra The Body Shop, og er fra årets julekolleksjon. Med andre ord helt nye. En showergel, et bodybutter, en matte lip liquid og sist men ikke minst en softening body gel-lotion er det du får sendt hjem til deg fra meg.

- Neste vinner trekkes om en uke, så det er fortsatt ikke for seint å melde seg på. Klikk deg inn her og legg igjen en kommentar i kommentarfeltet.

Nå skal jeg nyte resten av denne herlige kvelden. Jeg håper dere gjør det samme. Imorgen står en ny uke for dør. En uke jeg har gledet meg til veldig lenge. Vi blogges mer imorgen.  

 

Linda♥

  • 25.11.2016, 20:56

JEG PRØVER Å FORBEDRE MEG....


Hvor har dagen idag blitt av? Jeg vet det vel egentlig, men jeg forstår det fortsatt ikke helt. Timene har bare flydd avgårde. Jeg startet dagen med frokost i sofaen, før turen gikk videre til osteopaten min. Deretter var det bare å komme seg hjem, for kjøkkenbordet var nemlig fult av gaver. Tenk det dere, vi er så og si ferdig med årets julegaver. Det har vel aldri før skjedd i historien at jeg/vi har vært ferdig så tidlig. Jeg hadde iår som mål om at jeg skulle klare dette, men jeg hadde aldri trodd jeg faktisk skulle få det til. Jeg mangler bare noen småting til tantebarnet mitt, så kan julaften bare komme. 

Grunnen for at jeg er så tidlig ferdig iår kommer av at jeg prøver å forbedre tankegang og legge opp løpet annerledes. Jeg er en forferdelig stresset person, og for å slippe handle-maset i førjulstiden(hvor det skjer så mye), bestemte jeg meg for at iår, iår skal jeg slippe dette. For helsens skyld. Så idag, imens "alle" har stresset seg rundt til forskjellige butikker for Black-Friday-kupp har jeg sittet inne å hørt på julemusikk og pakket inn julegaver. 

Som den perfeksjonisten jeg er brukte jeg hele tre timer på å få pakket inn alle gavene. Det er ikke rart dagen brått ble til kveld. Heldigvis syns jeg det å pakke inn gaver er gøy, og jeg storkoser meg når jeg legger ned flid i hver eneste en. 

- Hvordan ligger dere an med årets julegaver?

Nå sitter jeg endelig på min favorittplass - sofaen, men har kan jeg ikke bli sittende for lenge. Håret skal nemlig krølles og skjorten min strykes for imorgen er det duket for årets første julebord. Jeg jobber imorgen tidlig, så for igjen å slippe minst mulig stress velger jeg å gjøre alt mest mulig klart ikveld. Kanskje noen av dere skal på julebord imorgen også? Julebord eller ei, jeg ønsker dere alle en fantastisk helg. 

 

Linda♥

  • 22.11.2016, 12:16

ÅRETS JULEKALENDER FRA MEG TIL DERE


Sponsede produkter

- I skrivende stund sitter jeg å titter ut på det gråe været som er her i Fredrikstad. Det sprutregner, så det føles ikke ut som julen snart er her, men det er den. Kjære vene som dagene flyr avgårde. Brått er selveste julaften her, og alle som har stresset rundt i hele Desember kan endelig senke skuldrene og roe helt ned.

Det har vært mye sykdoms-snakk her inne den siste tiden. Mye lite hyggelig, men det har vært ting jeg har følt at jeg bare har måtte dele. Det er jo igrunn derfor jeg startet å blogge å, så å holde noe tilbake ville vært helt feil for meg. Dere har vært så oppmerksomme og omtenksomme, noe jeg setter så stor pris på. Mer enn dere forstår. Og siden julen handler om å gi har jeg en stund sittet å fundert på hva jeg kan gi til dere som en takk for at dere er så gode. Nå er det endelig avklart, og jeg gleder meg til å dele dette med dere.

♥ ÅRETS JULEKALENDER FRA MEG TIL DERE

- Jeg har vært så heldig å få en del produkter fra forskjellige aktører som jeg i førjulstiden skal dele ut til dere. Jeg har fått tre produkter fra Rituals, tre produkter fra The Body Shopet helt sett med 7Day Negllakker fra Depend og sist men ikke minst kroppsprodukter fra Hempz sponset av Sara's Nailfashion

Jeg har valgt å gjøre det slik at jeg trekker en heldig vinner hver søndag i adventstiden. Det vil si at hele fire stykker vil få en kjempefin gave i posten fra meg, så vinnersjansen er ganske stor. Jeg har valgt å ikke avbilde produktene i full fokus nå, rett og slett for å gjøre det hele litt mer spennende, men jeg lover dere at alle produktene er helt fantastiske. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så hva venter dere på? Meld dere på da vel? Det eneste dere trenger å gjøre er å legge igjen navn og e-mail adresse i kommentarfeltet. Enklere enn det kan det vel nesten ikke bli? Første vinner trekkes allerede førstkommende søndag, så følg med her inne for dette blir gøy.

 

Linda♥

  • 20.11.2016, 12:25

HEI ANGST! DU ER EN JÆVEL....


- Du melder aldri din ankomst. Du bare dukker opp når som helst, når du selv føler for det, og hver eneste gang gir du meg et slag i ansiktet... Du er en jævel!

Akkurat sånn føles det, ihvertfall for meg. Jeg har alltid vært ærlig ovenfor dere at jeg sliter med angst, men jeg har aldri gått dypere inn på temaet, noe jeg tenkte jeg skulle gjøre nå. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siden jeg ble syk allerede som 7-åring var slike angst-følelser fjerne. Eller de var der, men det var vel mer forståelsen som var fjern. Ganske tidlig ble jeg sendt til sykehus-psykologen og diverse andre mennesker for å bearbeide alt jeg stod oppe i, noe jeg likte svært lite. Jeg ville klare meg selv, og skulle absolutt ikke ha hjelp av noen som ville grave i hjernen min. Det høres kanskje ikke normalt ut at en 7-8 åring ville klare seg selv, men på det tidspunktet var ingen ting av det jeg stod oppe i normalt. 

Jeg gikk igjennom min siste store operasjon i 1999. Hele tykktarmen ble da fjernet. Alt det syke var blitt tatt ut av kroppen min, og det eneste jeg tenkte var at nå skulle alt bli bedre. Det jeg ikke visste da, som jeg vet nå, er at skaden allerede var gjort. Selv om kroppen var "frisk", var hjernen merket for livet. Det var prisen jeg måtte betale.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hjernen min ble altså merket for livet i ganske ung alder. Etter at jeg hadde fjernet alt det syke i kroppen og gått igjennom en lang oppbyggingsperiode, hadde jeg mange fine, gode og stabile år. Det er først nå i voksen alder at angsten har tatt meg med storm. De mange gode og stabile årene har blitt byttet ut med tunge og ustabile år. Den "friske" kroppen min var brått ikke så frisk lenger. Jeg har følt på saker og ting kroppen har gitt meg, og de siste årene har den gitt meg mye nytt. Min første tanke er alltid: Nå har jeg fått kreft! Det er min største skrekk.

Hjernens måte å fungere på har skremt meg mange ganger, og den gjør det fortsatt. Jeg tok derfor grep for et par år siden, hvor jeg oppsøkte psykolog. Jeg vet nå at jeg skulle gjort det for mange år siden. Jeg burde egentlig ha gjort det da jeg hadde det ganske bra. Da hadde det kanskje vært lettere å takle det som har kommet nå, men det er lett å være etterpåklok. Psykologi hjalp meg den gang, men de siste ukene har vært tunge. Igjen har angsten meldt sin ankomst med et slag i ansiktet som hei. Det er igjen på tide å gjøre noen grep.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har på ny bestemt meg for å oppsøke en psykolog. Jeg skal prøve å få den samme jeg hadde sist, noe jeg virkelig håper på. Det gjør ting så mye lettere. En som vet alt jeg har vært igjennom, og ikke minst som vet hva jeg sliter med. Det høres kanskje teit ut at det å få kreft er min største skrekk, men det er egentlig bare en av mange skrekkscenarior som flyr rundt i hode mitt. Summen av det hele kan kalles for "min angst". Alle som sliter med angst har forskjellige typer, selvfølgelig utifra hva man har vært igjennom. Det vi har felles er hvor jævelig alle disse følelsen er. 

Til tross for hvor ille alle disse følelsene er til tider skal jeg aldri la meg knekke. Jeg kommer garantert til å gå på mange flere smeller fremtiden, men jeg skal jobbe på og gjøre mitt for å takle det bedre. For mine nærmeste sin skyld, og ikke minst for min egen del.

 

Linda♥

  • 18.11.2016, 16:59

TO GODE NYHETER PÅ SAMME DAG


- Jeg har ventet og ventet. Nesten ni dager tok det før prøvesvarene endelig kom. For en som lever med angst føles disse ni dagene ut som en liten evighet. Bare en "vente-dag" føles ut som det dobbelte. 

For litt siden fortalte jeg dere hadde jeg hadde fått påvist blod i avføringen, men det stoppet ikke der. Blodprøven viste nemlig at lever-verdiene mine var en smule for høye. Å få en slik beskjed klinget ikke godt hverken i mine nærmeste sine ører eller mine. Det hjalp liksom ikke at legen på sykehuset mente dette kunne komme av at jeg hadde vært på fest bare noen dager før blodprøven ble tatt. 

Som sagt, ventetiden varte i nesten ni dager. Igår tikket endelig meldingen inn på telefonen min. Gleden var stor når jeg leste at alle prøvesvarene var normale. Null blod i avføringen og leververdiene var tilbake til normalen. Leververdiene har jeg vel egentlig fått svar på hvorfor de var som de var, men blodet i avføringen aner jeg ikke. De mer omfattende prøvene var ihvertfall normale, så da velger jeg å slå meg til ro med dette.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja, så dere kan tro det kom noen gledestårer da jeg leste denne meldingen. En ubeskrivelig deilig følelse var det å få to så gode nyheter på en og samme dag. At disse prøvene var bra gjør at jeg nå heldigvis klarer å slappe litt av før undersøkelsen jeg skal igjennom 13. Desember. Jeg må nok også da igjennom den forferdelige ventetiden på prøvesvarene, men innen den tid skal jeg nyte de to gode nyhetene jeg fikk igår. Det er virkelig lov. 

Ønsker dere en herlig fredag videre dere som titter innom. Helgen er her igjen♥

 

Linda♥

  • 16.11.2016, 20:47

- 2 TING SOM ALLTID GIR MEG GODT HUMØR


Sponset behandling

Det er rart med det hvor ofte det faktisk er de små tingene her i livet som kan gi en godt humør. For mange er det kanskje en klem, en kjærlig tekstmelding eller et hyggelig kompliment. Jeg elsker uten tvil alle disse tre alternativene, men hvis jeg skal tenke litt over i de mer overfladiske baner er det spesielt to ting som virkelig gir meg godt humør. Disse to tingene gir meg en selvtillits-boost, som igjen smitter over på humøret. Ja, de gjør meg faktisk til en gladere Linda.

Det er nesten litt pinlig å innrømme at vippeextensions og velstelte negler gjør meg gladere, men det er sannheten. Jeg har alltid vært opptatt av hvordan jeg ser ut. Før var det nok mest for at jeg var redd for hva andre tenke om meg, mens nå i voksen alder har jeg funnet ut at dette er kun for min egen del. Jeg mener det er viktig å finne sin greie som gjør en glad, hva enn dette måtte være. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Igår var jeg på besøk i min faste salong når det kommer til både vipper og negler. Jeg ordner jo ofte neglene selv også, som dere sikkert har fått med dere, men det er ekstra stas når en får lagt negler en ikke klarer å lage selv. Jeg er så takknemlig for samarbeidet jeg har med Sara's NailfashionEkspertisen de tilbyr kundene sine er bare helt fantastisk. Igår stod vippe-påfyll på agendaen. Om to uker skal neglene fikses. Jeg gleder meg til å vise dere årets julenegler. 

What ever makes you happy, just do it! 

 

Linda♥

  • 15.11.2016, 16:58

DET SJOKKERER MEG!


- Har du noen gang tenkt over hva du kan bidra med etter din bortgang?

Igår morges før jeg dro på jobb ble jeg sittende å se på God Morgen Norge på TV2. Det var nemlig et innslag der som virkelig fanget min interesse. I den ene gjestestolen satt det ei flott dame, koblet til oksygentilførsel. Når jeg fikk høre den korte versjonen av hennes liv og det hun står ovenfor akkurat nå begynte jeg nesten å gråte. Den flotte damen, som man absolutt ikke skulle tro var syk hadde det ikke vært for oksygentilførselen, venter på nye lunger. Nye lunger! Hver eneste dag sitter hun å venter på telefonen fra sykehuset som vil komme til å forandre livet hennes. 

Med henne i gjestestolen satt også overlegen for lungeavdelingen ved Rikshospitalet og lederen for Stiftelsen Organdonasjon. Det ble fortalt noe som virkelig sjokkerer meg. Per dags dato har tallet på antall organdonasjoner sunket kraftig. De konkluderer med at grunnen for dette er dårlig kommunikasjon innad i hver enkelt familie. Tenk, her står liv på spill, liv som kan reddes, men som kanskje ikke blir det, rett og slett på grunn av mangel på kommunikasjon. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så ja, har du noen gang tenkt over hva du kan bidra med etter din bortgang? Du kan faktisk være med på å redde liv. En bedre gave enn det kan det ikke være mulig å gi noen. Jeg ble selv organdonor for mange mange år siden. Selv om tykktarmen min er fjernet har jeg mange andre friske organer som kanskje en gang i fremtiden kan være med på å redde et annet menneskes liv. 

- Jeg oppfordrer deg til å bli organdonor. Klikk deg inn på Stiftelsen Organdonasjon og fyll ut ditt donorkort, eller gjør det viktigste av alt som er å kommunisere med de du har rundt deg. Jeg sier det igjen: du kan faktisk være med på redde liv. Ikke glem det♥

 

Linda♥

  • 13.11.2016, 19:17

DEN STORE DÅPSDAGEN


God kveld alle fine! Håper dere har hatt en fin søndag? Det har ihvertfall jeg hatt. Idag tidlig duret jeg nemlig avgårde til Gressvik Kirke. Anledningen var den store dåpsdagen til datteren til Camilla, lille vakre Lila Victoria. Litt små-spent må jeg ærlig innrømme jeg var, siden jeg ikke kjente så mange, men både familie og venner tok så godt vare på meg igjennom hele dagen. Med andre ord forsvant spenningen raskt. 

Dere som kjenner Camilla igjennom bloggen hennes Villapaprika vet at hun aldri gjør noe halvveis når hun skal stelle istand. Uansett hva det måtte være. Dagen idag var selvfølgelig intet unntak. Bilder har jeg selvfølgelig tatt. Ta en titt, så skjønner dere hva jeg mener. 

- Gratulerer så mye igjen kjære Camilla, med dåpsdagen og ikke minst et vel overstått selskap. Jeg er amazed over alt du får til. Du strålte fra øre til øre hele dagen. Det gjør meg glad, for ingen andre fortjener lykke mer enn du. Tusen takk for at jeg fikk ta del i denne dagen. Det setter jeg stor pris på. 

 

Linda♥

  • 12.11.2016, 12:33

NÅR DET VERSTE SJOKKET HAR LAGT SEG


- Jeg sitter igjen med de vonde minnene.... Hvor går veien videre etter en vond og traumatisk opplevelse?

Skal livet bare stoppe opp? Skal jeg legge meg ned og aldri stå opp igjen? Ja, tankene har streifet meg. Ikke bare etter hendelsen nå nylig, men mange ganger tidligere. Det er ikke første gangen jeg opplever noe vondt når det kommer til min helse. Jeg har levd i 21 år som "frisk", men syk. Sykehusbesøkene har vært mange, noen ganger lange og ikke minst smertefulle, arrogante leger som tror de vet best, ja listen er lang. Selv om listen er lang av vonde opplevelser er jeg takknemlig. Takknemlig for at sykehus, leger og sykepleiere faktisk finnes. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg ikke levd idag. Dette er den harde sannheten. 

Så hvor går veien videre etter at man har opplevd noe tøft? Jeg kan bare snakke for meg selv at livet går videre. Veien lager jeg selv, og den er tøff å gå. Spesielt med en god dose angst oppe i det hele. Samtidig velger jeg å tro at mye motgang har gjort meg sterkere. Jeg knekker kanskje sammen innimellom, men det har jeg lov til. Det har alle lov til. Etterpå, når det verste sjokket har lagt seg er det bare å hive seg oppå hesten igjen. For den som gir seg har tapt, og jeg er ingen taper. Det har jeg bevist ovenfor meg selv gang på gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvor finner jeg styrke fra? Det lurer jeg også på til tider. Jeg har kommet frem til at etter å ha stirret døden i det blotte øye, som ung pike, er livet så verdt å leve. Det er så mye jeg vil oppleve før jeg må forlate denne verdenen. Kampen mot angsten og helsen min må jeg bare ta. Og med god støtte fra de jeg har nært og ikke minst fra alle dere der ute, både kjente og ukjente gjør det det hele litt lettere. Takk for all omtanke dere gir meg. Bare et lite hjertesymbol varmer hjertet mitt. Så mye mer enn dere aner

Akkurat idag har jeg det ikke så aller verst. Livet går som sagt videre. Veien ligger der foran meg, og jeg velger den fremfor alt annet. Uansett hva, uansett når.

 

Linda♥

  • 10.11.2016, 19:25

EN GRUSOM OPPLEVELSE


- Utfallet av gårsdagens undersøkelse ble virkelig ikke som jeg håpet. Noen forferdelig tunge timer har preget meg både igår og idag.

Som flere av dere sikkert har fått med dere reiste jeg inn til Oslo igår for å få utført en rektoskopi. Siden formen har hanglet veldig den siste tiden er det en enorm påkjenning på både kropp og sinn før en slik undersøkelse. Det er som jeg fortalte igår den "harde sannheten" jeg får når legen har fått tittet meg innvendig. Det er først da jeg vet hvordan helsen min faktisk er. 

- Jeg møtte opp med friskt mot på Colloseumklinikken, hvor jeg ble tatt godt imot. Jeg ble nesten forbauset over at de sa navnet mitt uten at jeg hadde presentert meg selv. Jeg tenkte at dette måtte bli bra. En privatklinikk med godt rykte som samarbeider med Sykehuset Kalnes kunne vel ikke gå feil. Jeg følte jeg var i trygge hender. Dessverre forsvant denne følelsen fort da jeg kom inn på undersøkelsesrommet. Ikke bare hadde legen kommet heseblesende inn på klinikken fem minutter før undersøkelsen min skulle skje, så ser jeg han kaster i seg en brødskive før han forklarer meg at henvisningen fra sykehuset aldri hadde dukket opp. Jeg sitter der som et spørsmålstegn da sykehuset hadde fått bekreftelse fra klinikken at papirene mine var vel fremme. Så der satt jeg, med en lege som ikke visste noe ting, hverken om meg eller hvorfor jeg var der. 

Jeg merket rakst at han hadde hastverk, så jeg forklarte i korte trekk hva jeg har vært igjennom, at jeg lever med ett bekkenresevoar, at formen ikke har vært helt på topp i det siste, og at jeg ønsket at han skulle utføre en rektoskopi. Han rushet i vei for å komme igang med undersøkelsen, og da forstod jeg raskt at han ikke hadde tenkt til å gi meg anestesi(beroligende). Jeg ba selvfølgelig om det, og fikk det heldigvis. Det skulle nemlig vise seg at han ikke hadde riktig redskap for å få sett hvordan bekkenreservoaret mitt ser ut. Dum som jeg var sa jeg at han fikk prøve allikevel, noe jeg angrer veldig på idag. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Til tross for at jeg var sterkt ruset ned, har jeg aldri opplevd liknende smerte. Ihvertfall ikke på mange mange år. Det føltes ut som jeg spjæret bak. Legen forstod til slutt at det var lite han fikk gjort, så han avsluttet brått. Igjen satt jeg neddopet, blottet, knust... Det å skulle få gjort denne undersøkelsen privat istedet for på sykehuset pga. lang ventetid skulle være en positiv greie, istedet ble det det stikk motsatte. 

Legen fortalte både min far og meg at det var lite han hadde fått sett, men det lille han fikk sett av tarmen så bra ut. Idag er jo selvfølgelig dette godt å tenke på. Et lite plaster på såret, men dog bare et lite et. Legen skulle aldri utført noe som helst uten å ha lest henvisningen. Han skulle sendt meg hjem, eller kontaktet sykehuset, men det hadde han ikke tid til. 

Idag har jeg kontaktet sykehuset på ny. De ble kjempe lei seg når de hørte hva jeg hadde gått igjennom. Jeg fikk beskjed om at Colloseumklinikken hadde bekreftet at henvisningen hadde kommet, så hvor feilen ligger kan en jo bare lure på. Det rare var at vi betalte kun egenandel før vi dro, og det skulle vi jo ikke gjort om de ikke hadde mottatt henvisningen.

Jeg står nå oppført til en ny rektoskopi i Desember. Denne gangen på sykehuset. Ventetiden jeg håpet jeg slapp, slipper jeg ikke likevel. Istedet fikk jeg "på kjøpet" en grusom opplevelse som jeg ikke ønsker min verste fiende. 

 

Linda♥

  • 09.11.2016, 12:13

EN FØLELSESLADD DAG....


Da var dagen her. Dagen hvor jeg skal inn til undersøkelsen på Colloseumklinikken. Jeg har faktisk vært våken siden 05.30. Jeg måtte jo få med meg litt av presidentvalget. Dessverre gikk ikke dette valget helt etter min smak, så jeg X fingrene for at undersøkelsen min gir et mer positivt utfall. 

I skrivende stund sitter jeg her med spenninger i hele kroppen. Jeg pleier alltid å bli slik hver eneste gang før jeg skal ta en rektoskopi. Svarene legen gir meg i etterkant er liksom den harde sannheten av hvordan formen min er, hvordang jeg faktisk ser ut innvendig, og jeg kjenner mens jeg skriver nå at tårene presser litt på. Den jævla angsten har vært tung å ha med å gjøre den siste tiden, så nå gleder jeg meg egentlig bare til å få det hele overstått. Så får "dommen" bli det den blir. Tro det eller ei så er angsten mye vanskeligere å takle enn den "harde sannheten". 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg fikk heldigvis spise litt frokost idag siden undersøkelsen er satt opp på et ganske seint klokkeslett. Etter klokka ett er det fasting som gjelder, så jeg startet like så godt dagen med en av mine favorittfrokoster. Jeg prøvde også å koble ut litt med noe så overfladisk på TV'n som Days of our lives. Det funket litt, heldigvis...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Om ikke så lenge blir det å dure hjem til min mor for å gjøre noe jeg hater. Før en rektoskopi er det nemlig vanlig å tømme seg. Ja, dere leste riktig. Ekkelt, men sånn er det. Dette blir gjort for å gi legene bedre sikt, så jeg skjønner jo at det er nødvendig. Klyxet er kjøpt inn, men å sette det på seg selv er ingen enkel sak, så da er det godt å ha en mor som stiller opp♥

Wish me luck dere, så ønsker jeg dere en fin dag videre. Vi blogges mer imorgen.

 

Linda♥

  • 07.11.2016, 20:38

HVORFOR VAR DET INGEN SOM SA NOE?


- Etter alle de mange og lange telefonsamtalene med sykehuset forrige uke er jeg sjokkert over at ingen sa noe...

Ca. hvert tredje år pleier jeg å være inne til en undersøkelse av tarmsystemet mitt. Dette for å være på den sikre siden at alt fungerer som det skal. Undersøkelsen heter rektoskopi, en undersøkelse jeg regner med flere av dere kanskje har hørt om eller vært borte i selv. En rektoskopi vil si at legen titter opp i tarmsystemet analt ved hjelp av en periskop-liknende sak. Lite behagelig ja, men den mest effektive undersøkelsen når det kommer til å kunne fastslå ståa for å si det sånn. 

Som flere av dere sikkert har fått med dere var jeg i "konstant" dialog med sykehuset forrige uke da formen min har hanglet en lang periode nå. Jeg ble tilslutt tilbudt en rektoskopi den 13. Desember, noe jeg raskt konkluderte med at var alt for lenge å vente med tanke på funn av blod i avføringen. Først den lange ventetiden og ikke minst den uutholdelige lange ventetiden i 14 dager på prøvesvarene etterpå. Jeg tok derfor saken i egne hender og ringte rundt til privatklinikker som jeg vet kan utføre denne undersøkelsen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mange telefonsamtaler seinere ringte til slutt Colloseumklinikken i Oslo meg tilbake. Jeg fikk beskjed om at jeg mest sannsynlig kunne få time allerede onsdag 9. November, men at hun måtte komme tilbake til meg når hun var helt sikker. Idag ringte hun med en gledelig nyhet om at timen denne onsdagen var min, noe som hjalp både på kropp og sinn. Det å vite at jeg skal få hjelp gjør at jeg klarer å slappe av litt mer. Det å ikke måtte gå å vente i noe som føles som en evighet i usikkerhet. Denne usikkerheten er vond og ikke minst tøff. 

Jeg takket så mye for at de kunne ta meg inn så raskt(jeg virket nok nesten rar av ivrighet), og da jeg trodde samtalen var ferdig kom det merkelige spørsmålet: "Har du fått henvising til en rektoskopi, og oppført time på sykehuset"? Ja sier jeg. Da ble jeg forklart at så lenge jeg hadde dette på papir betaler jeg ikke som om jeg skulle vært en privat kunde, siden Colloseumklinikken har et samarbeid med Sykehuset Kalnes. Det vil si at jeg slipper unna med en egenandel, noe som utgjør en ganske stor prisforskjell. Dere kan tro jeg ble rimelig overrasket da ingen fra sykehuset hadde fortalt meg dette. Istedet hadde jeg tidligere fått beskjed av legen min at han syns det å skulle gjøre undersøkelsen privat ville være bortkastet penger. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En telefonsamtale til sykehuset seinere fikk jeg bekreftet at det Colloseumklinikken hadde fortalt meg stemte. Jeg fikk raskt beskjed om at alt skulle enten sendes med brev eller via fax allerede imorgen. Denne personen som jeg hadde snakket så mye med forrige uke prøvde ikke engang å forklare seg. Jeg orket derfor ikke å spørre om hvorfor de ikke hadde opplyst meg om dette i det hele tatt. Rett og slett fordi ting hadde ordnet seg. Jeg skulle kanskje spurt? Kanskje neste gang....

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

HVORFOR VAR DET INGEN SOM SA NOE? 

Dette spørsmålet stiller jeg meg nå. Tenk om det skulle vise seg at jeg har kreft eller noe annet(noe jeg med stor sannsynlighet ikke har), men sånn rent hypotetisk sett. Det er to år siden jeg tok rektoskopi sist, og det er mye som kan forandre seg på to år. Og tenk at de har en avtale med denne klinikken. En klinikk som kan ta inn pasienter mye raskere enn det offentlige sykehuset kan. De kan faktisk redde liv, men det stopper seg kanskje for mange når de leser på nettsiden demmes at undersøkelsen koster 3000 kroner. Dette er for meg helt sykt, og sier meg at det er et eller annet som svikter i det offentlige helsevesenet. Jeg sier det igjen: Hvorfor var det ingen som sa noe???

 

Linda♥

  • 05.11.2016, 14:21

HVORFOR ER IKKE JEG NOK?


- Det finnes mange engler i hvitt... Når jeg skriver "engler i hvitt" så snakker jeg om leger, sykepleiere, og ja egentlig alle innenfor helsesektoren, men...

Den siste uken har vært veldig tung for meg. Etter mange år med sykdom og med en sykehusjournal så lang som et leksikon skal det mye til før jeg kontakter sykehuset, men siden jeg på tirsdag fikk påvist blod i avføringen følte jeg for å snakke med en av mine faste leger. Rett og slett for litt råd om veien videre. Blod i avføring er noe som virkelig skremmer meg, og gir meg flashback til da jeg startet å bli syk, som nå er 21 år siden.

Jeg kvier meg alltid til å ta denne telefonen til sentralbordet på sykehuset hvor jeg ber de sette meg over til den avdelingen jeg hører til. Jeg vet hvordan jeg blir tatt imot når personen på denne avdelingen løfter av røret, og det er absolutt ikke slik NOEN burde bli tatt imot. Denne personen i andre enden av røret har nemlig vært på denne avdelingen i all tid, noe jeg ikke fatter med tanke på hvordan hun behandler pasienter som ringer. Som sagt skal det mye til før jeg kontakter sykehuset, og jeg gjør det ikke uten en god grunn da jeg aller helst vil holde meg langt unna alt som har med sykehus å gjøre.

Jeg mannet meg uansett opp og tok første telefon allerede på tirsdag når jeg hadde fått svar på avføringsprøven. To og en halv dag og X antall telefonsamtaler seinere var jeg nesten på vei til å gi opp. Spydigheten og likegyldigheten til denne personen på andre siden av røret trykker meg så langt ned. Til slutt tok både min samboer og mor over for å prøve å nå igjennom. Heldigvis klarte min mor å treffe riktig ved å få prate med en annen person på "min avdeling", og da tok det ikke lang tid før legen ringte.

Vi hadde en god prat. For denne legen er fantastisk flink og oppriktig interessert i å hjelpe de gangene det oppstår noe med meg. Dessverre er veien for å nå frem så utrolig lang og tøff når jeg møter en person på veien som ikke tror på meg. For det er slik det føles. Jeg er snart 30 år og med en sykehusjournal som et leksikon. HVORFOR ER IKKE JEG NOK? Hvorfor skulle jeg måtte bruke både mor og samboer til å nå igjennom? Jeg forstår det bare ikke....

Så ja, det finnes mange engler i hvitt der ute, men dessverre også noen i svart som jeg tror hater jobben sin og er dritt lei syke mennesker. Det er trist og så synd at slike mennesker får være der de ikke hører hjemme.

Jeg fikk som sagt heldigvis den gode og viktige(for meg) telefonsamtalen til slutt. Jeg fikk roet både kropp og sinn litt ned, men undersøkelsen min fastlege og jeg ønsker kan jeg ikke få på sykehuset før langt ut i desember. Min samboer og jeg har derfor besluttet å få tatt den privat, og slik det ser ut nå kan det hende jeg får time allerede til onsdag. Jeg X fingrene for dette, for jo tidligere desto bedre. Prøvesvarene må jeg vente på i 14 dager, og disse 14 dagene er LANGE...

Linda❤

  • 03.11.2016, 11:17

VINNEREN AV MAKEUP-GIVEAWAYEN ER KÅRET


God morgen alle fine! Jeg vil starte dette innlegget med å si takk, nok en gang, for all omtanke etter innlegget jeg postet igår. De siste dagene har vært tunge, men jeg prøver etter beste evne å holde humøret oppe. Jeg venter fortsatt på telefonsamtalen fra kirurgen min, så så fort jeg vet noe mer, får dere også vite.

Så over til noe hyggelig. Mye mer hyggeligere vil jeg si. Nemlig den store makeup-giveawayen! Jeg vet jeg lovte dere trekning den 1. November, men siden det var den dagen jeg fikk de dårlige nyhetene, ble hele trekningen litt forskjøvet. Jeg beklager dette, men jeg velger å tro dere forstår. Jeg er ikke en person som glemmer, så idag har jeg endelig fått trukket ut en heldig vinner. Og den heldige vinneren er: 

Nina - jenta bak bloggen liveterherlig93

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gratulerer så mye Nina! Jeg må ærlig innrømme jeg syns det var stas å trekke nettopp deg. Du er en av mine faste og gode lesere som alltid legger igjen en god kommentar. Jeg setter så stor pris på at du leser min blogg. Det skal du vite♥ Du vil straks motta en e-mail fra meg angående din adresse slik at disse goodiene kommer vel frem.

Til resten av dere vil jeg si takk for deltakelsen. Det kommer garantert flere giveaways, så bedre lykke neste gang. Ha en super torsdag videre!

 

Linda♥

  • 02.11.2016, 16:52

MED KROPPEN SOM SIN VERSTE FIENDE


- Siden formen har hanglet slik den har gjort den siste tiden, konkluderte jeg med meg selv for noen dager siden at noe ikke er som det skal. Etter et besøk hos fastlegen igår ble vi enige om å ta en avføringsprøve. Den siste tiden har jeg nemlig følt at jeg har sett blodspor på papiret, samtidig som jeg ikke har vært helt sikker. Testen ble tatt, og de minuttene jeg måtte vente før jeg fikk svar var lange. Så lange at tårene rant nedover kinnene der jeg satt på venteværeselet. Angsten tok overhånd med andre ord. DEN JÆVLA ANGSTEN. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En dame følte med meg og tok kontakt. Det var ikke store kontakten, men hun la sin hånd på min, og i det øyeblikket klarte jeg å karre meg opp av det svarte hullet jeg hadde falt ned i. Tenk at det finnes slike vakre mennesker. Tårene rant nesten litt ekstra bare fordi hun gjorde som hun gjorde. 

Prøvesvarene kom, og det var som jeg fryktet. Den var positiv for blod, og det svarte hullet jeg hadde karret meg opp av sugde meg ned igjen. Blod i avføring er for meg den største skrekken for det sier meg at noe ikke er som det skal. Hvor "feilen" ligger vet jeg ikke enda, så nå begynner ventetiden. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ventetiden på å få snakket med kirurgen min, ventetiden på om jeg skal ta en rektoskopi(tarm sjekk), ventetid.... Jeg sitter her nå i skrivende stund som et eneste stort spørsmålstegn, og den følelsen er virkelig ikke god. Feiler det meg noe som gjør at det trengs store tiltak? Eller har jeg bare en vanlig betennelse i tarmsystemet som går over med en antibiotika-kur?

Igår ville jeg ikke utenfor husets fire vegger, idag er jeg glad jeg gjorde det. Takk gud for at jeg faktisk orker å jobbe de dagene jeg skal....

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg vet det er noen som syns jeg ikke bør dele dette med allmennheten, men dette er meg. Jeg lever med en kropp som jeg velger å kalle for min verste fiende, men selv om ting er ganske grått og trist akkurat nå, så vet jeg at jeg kommer meg ovenpå igjen. Det må bare ta den tiden det tar. Jeg er stolt over at jeg tør å dele slik som jeg gjør, så får de som ikke forstår bare ikke forstå....

 

Linda♥

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her på bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits