hits
  • 27.11.2017, 20:07

JULEGAVER-INNPAKNINGSINSPIRASJON


Juleforberedelsene er i full gang for de aller fleste, og her i heimen er det intet inntakt. Samboeren min og jeg har de siste rene prvd gjre unna alle julegaver fr de travleste ukene av ret gjenstr. Jeg har aldri ftt det helt til, men denne gangen ser det ut som at alt skal klaffe.

Selv om julen handler om s mye mer enn gavene som ligger under juletreet, er det ikke til komme bort ifra at mange(bde store og sm) fler den kriblende flelsen i magen nr det kommer til akkurat dette. I voksen alder har jeg mtte lre meg sette pris p det jeg mottar. Rett og slett fordi gavene blir overfldige. Misforst meg rett. Jeg blir alltid glad, men tankene mine har lett for vandre avgrde til de som ikke har s mye. De som gruer seg til julehytiden. Jeg liker derfor bedre gi enn motta gaver selv. Flelsen av glede andre- det er det som betyr noe.

N bablet jeg veldig avgrde her. Jeg har lett for det, nr det kommer til temaer som er betyr noe for meg. Det jeg egentlige skulle vise dere er hvordan jeg har pakket inn rets julegaver. Jeg pleier nemlig alltid pakke inn alle gaver selv(en desperat skning p den forsvunnede juleflelsen tror jeg). Og ja, det hjelper. Hihi! Ir har jeg vrt p Nille handlet julepapir og tilbehr. De har s mye fint utvalg. Grpapir har vrt en trend lenge, mens jeg fant en litt annen variant enn jeg har sett tidligere.

Ble det ikke fint? Jeg er ihvertfall veldig fornyd. Enda godt det ikke kostet s mye, siden det forsvinner til papirgjenvinning i lpet av kvelden.

N gjenstr det bare se om jeg klarer glede familien med det jeg har kjpt(noe som heldigvis aldri er noe problem). N har jeg bare en gave til jeg m finne ut av fr julen kan ringes inn for min del. Og det er hvordan jeg skal f gledet noen som virkelig trenger det.

- Har dere noen forslag til hva jeg kan gjre?

  • 22.11.2017, 17:18

- EN UBEHAGELIG OVERRASKELSE


Helt siden fredag forrige uke har jeg gtt med en skikkelig dott i ret. En snn dott som gjr at det fles ut som om hjernemassen er ls. Jeg regner med flere av dere skjnner hva jeg mener. Det er s ubehagelig, men allikevel helt ufarlig. Jeg tenkte derfor som s at dette fr g over av seg selv, noe som skulle vise seg at ikke skjedde.

Igr kveld flte jeg denne dotten var verre. Det hjalp lite vre p konsert/foredrag med masse mennesker og sty. Jeg flte meg rett og slett som en gammel huggrn dame(p godt Fredrikstadsprk). Natten kom og p mitt nattlige toalettbesk fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse. Jeg flte nemlig at noe rant ifra ret. En helt merkelig flelse. Papiret ly ikke. Jeg s riktig. Det var blod! Det frste som slo meg var at trommehinnen hadde sprukket, men jeg hadde ikke vondt s jeg fikk det ikke til stemme. Jeg ble faktisk litt engstelig. Det er kanskje ikke s rart.

Jeg klarte skaffe meg en legetime idag tidlig. Heldigvis! Det g med engstelse i kroppen er ikke noe srlig. joda, det skulle vise seg at trommehinnen hadde sprukket p grunn av en rebetennelse, og at jeg var en av de heldige som ikke opplevde smerte. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig at dette var smertefritt? Visste dere at det gikk an? Jeg har ihvertfall alltid hrt det stikk imotsatte. At smerten er rett og slett grusom. Men s er det n snn da, at nr det kommer til min helse og kropp s er det ingen ting som overrasker meg. Uansett, jeg fr tenke at jeg hadde hell i "uhellet" og at dette er noe som leger seg selv til slutt. Det tar bare litt tid. Ca. 14 dager for vre eksakt....

  • 19.11.2017, 19:15

- EN STOR FORANDRING


Helt siden jeg var ei lita jente har hr og frisrer vrt noe jeg har hatt stor interesse for. Det sier vel sitt da jeg tok saksen frem en dag min mor og far var p jobb og klippet av alle de fine korketrekkerne mine. Jeg trodde vel kanskje jeg kunne frisere meg selv, noe jeg absolutt ikke kunne. Hihi!

Jeg valgte frisrlinja andre ret p V.G.S. Frisrdrmmen hadde ikke gtt over, selv mange r seinere. Dessverre fikk jeg aldri noen lrlingplass, s drmmen brast til tross for at jeg fikk godkjent yrkeskompetanse. Idag er jeg glad ting ble som det ble. Alt har en mening. Det er bare ikke s lett skjnne det der og da.

Selv om frisrdrmmen brast har ikke interessen for hr forsvunnet. Jeg elsker vre hos frisren, og p torsdag var det klart for rets juleklipp og selvflgelig striping. Jeg fler jeg gikk all in denne gangen. Forandringen er stor. Jeg har faktisk ikke vrt s mrk siden jeg gikk p frisrlinja, som i en alder av snart 30 er maaange r siden.

Jeg har endelig begynt vende meg til mitt nye speilbilde(for jeg m rlig innrmme at det har tatt tid). Fra ganske lys til veldig mrk er store kontraster, s det er kanskje ikke s rart. Heldigvis har jeg ftt masse positive tilbakemeldinger og det hjelper jo ogs. Det er det ingen tvil om. Det beste med hr er at mulighetene er endelse, og det gror jo ut. Dere skal ikke se bort ifra at jeg blir lysere igjen nr vren kommer, men fr den tid skal jeg leve livet som brunette.

- Hva syns dere? Yey or ney?

  • 07.11.2017, 18:23

- HVA BETYR TRENING FOR MEG?


Jeg har alltid vrt en aktiv jente. Da jeg var liten slet min mor og far med f barnepass for jeg var overalt p en gang. Jeg startet p hndballskole ganske tidlig og for ikke glemme musikkorps, men da sykdommen inntraff i en alder av 7 r sa det brtt stopp. Alt det hverdagslige ble satt p vent. Det var bare snn det mtte vre for en stund.

Etter frste operasjon hadde jeg falt helt ut av hndballen. Den fysiske aktiviteten ble for "hard" siden kroppen hadde vrt helt p bunn. Jeg mtte starte fra scratch. delta i musikkorpset ble ogs vanskelig da mitt valg av instrument fr sykdommen var klokkespill. Med utlagt tarm gikk det selvflgelig ikke bre klokkespillet foran p magen. Midt i den store fortvilelsen ble jeg spurt om delta i drilltroppen til korpset, noe jeg etterhvert prvde meg i. Jeg merket raskt at dette var noe jeg mestret, og som for barn flest nr de mestrer noe, s fortsetter de. Jeg fortsatte.

 

Jeg ble bare bedre og bedre, og til slutt gikk jeg som tamburmajor foran "mitt eget" korps. Jeg var stolt, men sikkert ikke like stolt som mor og far. For p veien dit hadde jeg rukket operasjon nummer to, uten falle ut. Det var som om drillingen var ment for meg.

 

I mange r var drill min lidenskap og hobby. Da jeg fylte 18 tok det brtt slutt, noe som fltes veldig tungt der og da. Jeg valgte starte p et treningssenter som en erstatning, noe som etter hvert fltes godt. Det var gy! Gy trene styrke p en mte kroppen min aldri fr hadde gjort. Gy se resultater. Allikevel ble jeg aldri ferdig med drillen, og bare et par r seinere var jeg tilbake med drillstaven i hendene. I full jobb ble dette mer en nok for en kroniker hndtere, s treningssenteret mtte vike. Slik ble det i fire r fr jeg til slutt takket for meg og la drillstaven p hylla. For godt denne gang. Jeg var nok bare p det stadiet i livet hvor det fltes riktig gi slipp. Det fles fortsatt riktig idag, fire r seinere.

Dessverre skulle det vise seg at jeg kom midt i et veiskille p den tiden. Jobb, helse, ja rett og slett s var livet ganske tungt. Magen fungerte ikke som den skulle, og har egentlig vrt frem og tilbake helt frem til ifjor. Ifjor tok jeg steget om f et bedre liv. En bedre livskvalitet som gjr at man fr lysten. For ikke nok med at magen har hanglet. Ryggen startet ogs p en tidspunkt der. Et resultat av hvordan jeg er bygd opp innvendig etter operasjonene har jeg blitt fortalt. Trening og behandling ble en ndvendighet. Det var ikke til komme bort ifra.

 

 

Idag har jeg klart finne en balansegang som har gjort min mage stabil igjen. Den har faktisk vrt fin ganske s lenge n(bank i bordet). Dessverre er ryggen min strste utfordring akkurat n. Trening har blitt mer viktig enn noen gang tidligere. Ikke fordi jeg ndvendigvis vil se og fle meg bra, men fordi jeg m. En sterkere rygg vil gi meg mindre plager. Jeg blir nok kanskje ikke kvitt plagene helt, men jeg satser p en bedring. Det m jeg jo!

 

Idag startet jeg p et nytt treningsprogram. Det fltes bra. Imorgen kanskje ikke fult s mye, men snn m det bare vre. No pain, no gain sies det.

  • 06.11.2017, 18:32

I AMMETKA?


Det sies at eldre mennesker blir vimsete og lett kan glemme ting, men jeg har virkelig ftt bevist ovenfor meg selv(og de rundt meg) at en trenger ikke vre gammel for glemme. Jeg har vel kanskje visst dette hele tiden, men at jeg har klart glemme det jeg har glemt, det er bare helt utrolig. Ja, n skal dere f hre!

Jeg har de siste rene prvd bli litt mer kreativ nr det kommer til julegaver. Isteden for klr eller ting syns jeg det er hyggeligere gi en opplevelse. Ir trodde jeg virkelig jeg hadde skutt gullfuglen da det skal g et show her i Fredrikstad i februar hvor ABBA skal hylles. Jeg klikket hjem to billetter uten tenke mer over det. Min far elsker nemlig ABBA, s dette mtte jo bare bli bra. Trodde jeg!

Igr var familien samlet, hvor jeg fortalte min sster om rets julegave til min mor og far. Hun visste ikke om hun skulle le eller grine da hun raskt skyt inn; "Linda, jeg kjpte jo to billetter som jeg ga i bursdagsgave til pappa". Jeg trodde hun tullet, men det gjorde hun alts ikke! Bursdagen til min far var i September, men dette er allerede helt glemt. Jeg husket det ikke da hun fortalte det, og jeg husker det fortsatt ikke. En skulle tro jeg hadde vrt i ammetka eller noe i september, men dessverre har jeg ingen gyldig grunn " skylde p".

S n sitter jeg her da. Med to billetter jeg ikke fr brukt. Svigerforeldrene mine har allerede ftt pakket inn andre gaver, hvis ikke kunne jo de ftt dem. Er det mulig sier jeg bare. Jeg fr bare hpe noen sjeler der ute vil kjpe dem, hvis ikke blir det kanskje brtt ABBA-show p oss ogs!

- Opplever dere ofte glemskhet? (Jeg hper det er flere enn meg der ute) Hehe!

  • 05.11.2017, 20:55

- DET TAR TID SKAPE ET HJEM


Interir er absolutt ikke min sterkeste side. Allikevel har jeg alltid likt ha en viss kontroll p hvordan ting ser ut i heimen. Har jeg det fint rundt meg s trives jeg jo bedre, snn tipper jeg det er for de fleste?

Det er n snart fem r siden min kjre og jeg tok over leiligheten vr. Det tar tid bo seg inn i en ny bolig. Det tar tid skape et hjem. I sommer bestille vi nye mbler. Et nske jeg egentlig har hatt i snart fem r. Vi valgte nemlig ta med oss min samboers mbler da vi flyttet sammen(etter mye om og men). Hehe! For litt siden kom mblene som vi har valgt ut sammen, noe som var kronen p verket. Det hres kanskje rart ut, men n fler jeg p en mte at alt er vrt? Skjnner dere hva jeg mener?

Igr fikk jeg endelig kjpt nye pledd og puter til sofaen, noe som med en gang ga meg den helhetsflelsen jeg har savnet siden mblene kom p plass. Den siste brikken i puslespillet kan man kanskje kalle det. Tilbehr til heimen fr jeg heldigvis styre litt som jeg nsker, noe jeg rlig skal innrmme at jeg syns er helt greit. Hehe!

Det rare n er at selv om jeg fler vi kunne bodd her i mange mange r til, ser vi faktisk etter ny bolig. Noe litt strre om vi to blir til tre om ikke s mange r. Mblene har vi ihvertfall heldigvis klare om noe nytt skulle dukke opp. Vi flytter uansett ikke p oss fr vi finner drmmeboligen. Det er vi begge enige om.

- Hvordan er deres forhold til interir?

  • 01.11.2017, 20:08

- GAMMEL SJEL I EN UNG KROPP


Vel, n er jeg vel kanskje ikke s ung lenger siden jeg allerede i Februar fyller 30, men dette er en flelse jeg har hatt i mange r. Denne flelsen av at jeg er en gammel dame i en ung jentes kropp. Er det p grunn av alt jeg har gtt igjennom som liten? Er det snn man blir og fler seg etter ha opplevd mye sykdom og sett dden i hvityet p et tidspunkt der?

Selv om jeg alltid har flt det slik har det ikke stoppet meg i vre eller gjre det samme som mine jevnaldrende venninner. N hrtes jeg brtt ut som en som diltet etter(noe jeg ikke gjorde), men dere skjnner kanskje hva jeg mener? Jeg ville jo vre lik venninne mine. Det hjalp meg kanskje der og da skyve de vonde minnene bak i hode. Allikevel hjalp det ikke lenge, for ganske raskt kom flelsen som fortalte meg at jeg er for gammel for slikt. For gammel for uansett hva slags "jente-streker" det mtte vre. Samtidig var det noe inni meg som sa at jeg mtte oppleve og erfare alt dette, hvis ikke hadde jeg garantert kommet til angre i en faktisk voksen alder. Alt skal jo forme oss p veien, om dere skjnner?

Det kan vel ogs tenkes at jeg ikke ville la meg definere som hun som en gang var alvorlig syk. Kanskje det er derfor jeg valgt hive meg p alt ungdomsrene hadde by p, men jeg angrer ikke av den grunn. Alt dette har gjort meg klar p hvordan jeg vil ha det i livet mitt. Med "god hjelp" fra en livserfaring ikke alle sitter med i en alder av snart 30, s er det kanskje ikke s galt allikevel vre en gammel sjel i en ung kropp. Ihvertfall ikke snn rent mentalt messig....

lindahansen

Livet med en kronisk helsetilstand betyr veldig uforutsigbare dager. Her p bloggen vil jeg dele min hverdag og ikke minst mine interesser. For kontakt: hansen.linda88@gmail.com

Search

Bloggdesign