Å HIGE ETTER DET UOPPNÅELIGE

Tidligere i livet hadde jeg alltid en til tendens til å hige etter det uoppnåelige. Nemlig at alle skulle like meg. Jeg ville være venner med alle, og ha flere gode og nære venninner. Det skjedde selvfølgelig ikke, siden vi alle er forskjellige og man kan ikke like alle. Når jeg ser tilbake på den tiden tenker jeg: ” Fy fader! Så mye unødvendig krefter jeg brukte”! Jeg har både grått og kranglet, sovet dårlig og tenkt alt for mye. Jeg ser nå hvor uviten jeg var.

Jeg nærmer meg 28 år med stormskritt. Jeg føler jeg begynner å bli voksen nå. Idag er jeg glad jeg har funnet et knippe med vakre jenter jeg er stolt over å kalle mine venninner. Det er bedre å ha noen få nære og gode har jeg kommet frem til. Som jeg virkelig vet hvor jeg har, selv om vi ikke nødvendigvis snakker sammen hver dag. 

Jeg både eldes og lærer med tiden. Heldigvis! Selv om jeg er langt ifra utlært, er jeg glad og stolt over dit jeg har kommet idag. 

A strong friendship doesen’t need daily conversations or beeing together. 

As long as the realationship lives in the heart,

true friends never part. 

 

Linda♥

 

5 kommentarer
    1. bra innlegg, godt å lese om andres livserfaring. Kan jo lære noe Hehe. Ja tar visst tid før man begynner å føle seg ordentlig voksen, kanskje noe. aldri gjør det? Jeg har i hvertfall funnet ut at jeg har lyst til å være min egen alder, nemmelig 22, ung voksen med mye å lære

    2. Sara Moeng:Tusen takk<3 Jeg tror dessverre det finnes mange som aldri vil bli "ordentlig" voksen. Å bli voksen er ikke noe å hige etter. Hehe! Nyt 22-års alderen. Det er en fin tid;)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg