– EN SKIKKELIG GLAD-MELDING

Da den siste operasjonen var gjennomført og rehabilitering startet fikk jeg ganske klar tale fra kirurgen hvordan livet mitt kom til å bli seende ut. Noe som spesifikk gikk igjen var dette med arbeid. Energinivået mitt er mye lavere enn hos friske mennesker, så dette med fulltid jobb kunne jeg igrunn bare glemme. I en alder av ni år, veslevoksen og en smule sta var bombesikker på at kirurgen tok feil. Hun måtte ta feil! Årene gikk hvor helsen egentlig ble satt til side for å motbevise. Kanskje også for å overbevise meg selv om at jeg kunne. Og jeg klarte det på sett og vis. Perioder var alt bra, mens andre ikke fult så bra…

AAP-perioden min startet for snaut et år siden, etter å ha innsett at kirurgen min hadde rett. For hvem vil vel innse eller snarere forstå noe slikt i en alder av ni år, hvor livet så vidt hadde begynt og det viktigste ikke hverdagen skulle vært å leke med venner. Det første møtet med NAV var derfor et stort nederlag, og AAP like så. Alt føltes på en måte galt, når kroppen setter en stopper, men sinn og hjertet vil fortsette. Brått jobbet jeg litt over 50%, noe jeg aldri hadde sett for meg. Drømmen om ‘egen’ CUBUS-butikk ble lagt i grus sammen med fremtidsplaner som aldri ville komme til å finne sted.

Dette var for et år siden… Hverdagen har gått videre siden da og jeg har virkelig innsett hvor rett avgjørelsen har vært. Det stikker fortsatt til nå og da, men alt i alt føles valget riktig. En følelse jeg er glad jeg har fått. AAP’n tikker i vei mens jeg venter på svar på søknaden om gradert ufør. Underveis har store ting skjedd, noe jeg aldri hadde sett for meg kom til å skje med tanke på situasjonen jeg er i.

For det er ingen hemmelighet at min sjef og jeg jobber godt i lag. Det har vi heldigvis gjort siden dag en. Åpenhet fra meg og forståelse fra henne har lagt grunnlaget for noe veldig bra. Ikke bare får jeg jobbe med mote som jeg elsker, men alt annet rundt bare stemmer. Det er riktig! Og det tror jeg hun føler også da hun for en snau måned siden tilbød meg stillingen som ASSISTERENDE BUTIKKSJEF samtidig som jeg skal fortsette som Visual Merchandiser. Vi snakket om dette for en lang stund siden, men da NAV kom inn bilde har jeg tenkt at dette aldri kom til å skje, men det har det nå gjort. Tenk å få den tilliten når ting er som de er. Jeg skal vel kanskje ærlig innrømme at jeg jobber hardt de 50% jeg er på jobb, så ingen ting har kommet gratis, men bare tanken på at jeg har fått til dette gjør at tårene sitter løst. Det handler om å aldri gi opp uansett hva. Idag har jeg oppnådd det nærmeste jeg kan komme drømmen min, og det føles pretty damn good!

Siste innlegg