DEN HALVNAKNE PERIODEN

Iår har tankene flydd litt avgårde når det kommer til dette med kropp. Kroppspress og kroppsfokus er et utrolig viktig, men også sårbart tema som bør behandles med varsomhet og respekt. Forholdet mitt til kropp har dukket opp i hode flere ganger den siste tiden? Sikkert fordi vi befinner oss i den ‘halvnakne perioden’ av året. Hva føler jeg når det kommer til dette temaet? Jeg som har en annerledes kropp enn den vanlige ‘Ola Nordmann’, men som samtidig jobber i klesbutikk som fremmer mye av dette som blir sett på som feil.

Hva er egentlig feil og riktig når det kommer til kropp? Finnes det noen fasitsvar? Er det ikke sånn at så lenge man har det godt med seg selv så spiller det ingen rolle om man er tykk, tynn, høy eller lav. At det er det som er det riktige??

Selv har jeg aldri kunnet defineres som smal. Jeg var ganske ung da jeg fant ut at kroppen min var bygd annerledes enn storesøsteren min. Hun var slank og høy, mens jeg var bredere og lavere. Da høye doser med kortison inntok kroppen min så jeg ut som en vandrende ballong full av hår over alt. Da kortisonen var ute av kroppen ble jeg tynn som en strek, i samhold med hvor dårlig jeg var. Seinere, etter to operasjoner begynte kroppen sakte men sikkert og normalisere seg til slik jeg regnet med den kom til å bli. Jeg husker fortsatt skuffelsen over at jeg ikke kunne beholde den smale kroppen, og hele tankegangen gjør meg idag faktisk ganske kvalm. Og det som egentlig er det verste av alt er at jeg fortsatt skulle ønske jeg var smal. Eller ihvertfall smalere. Hvorfor kan ikke jeg bare være fornøyd med meg selv slik jeg er nå? Jeg har en relativ god helse(til tross min kroniske helsetilstand) og det at man har en god helse er igrunn det viktigste av ALT. Det burde jeg jo ha lært etter alt jeg har vært igjennom. Eller jeg har jo lært det, men det er så annerledes å skulle tro og føle det inni seg.

Så, med tanke på alt det jeg har skrevet nå har jeg iår kommet frem til at jeg vil utfordre meg selv. For litt siden tok jeg på meg min nye bikini og solhatt og poserte litt awkward foran kameraet. Jeg klarte dessverre ikke å poste hele meg, og kom frem til at overkroppen var mer enn godt nok for denne gang. Kanskje jeg neste år tør å legge ut av hele meg.

Videre har jeg utfordret meg til å sprade rundt i bikini, både på hjemmebane og på de mange offentlige badesteder. Jeg har nøye valgt ut bikinier som gjør at jeg føler meg vel, noe jeg tror er utrolig viktig. Føler man seg vel, blir alt så mye bedre.

Jeg utfordrer dere alle til å ta på badetøy og nyt sommeren i den kroppen Gud har gitt deg. Dere er mer enn bra nok akkurat slik dere er(uansett hvor klisje det høres ut som). Det er sannheten! Og jeg tror det er viktig at vi minner hverandre på dette og ikke går oss helt vill i negative tanker. Jeg skal ihvertfall fortsette å jobbe med meg selv og mine tanker. Det er et løfte jeg har gitt meg selv. Et løfte jeg må og skal holde.

Siste innlegg