LIVET MED BARE TYNNTARM-TRENING

Det å skulle trene har igrunn aldri vært noe som har ligget i min natur fra ung alder. Det er kanskje ikke så rart når sykdommen brøt ut da jeg var 7-år. På den tiden var de fleste allerede godt igang med håndball- og fotballskole, mens jeg var en av de som måtte droppe ut. Etter tre store operasjoner begrenset det seg i lang tid hva kroppen klarte å utføre av fysisk aktivitet. Det var bare sånn det måtte være til kroppen hadde restituert, noe som tok år. Da tiden var moden var det ikke vanskelig å forstå at kroppen trengte styrke etter år som sengeliggende. Valget falt seg derfor naturlig på å rette fokuset mot nettopp styrketrening. Interessen startet vel i 17-års alderen og har idag blitt min favoritt type når det kommer til å mosjonere.    

– HVOR OFTE TRENER JEG? :

Jeg har alltid et ønske når en ny uke starter om å få trent to dager. Dessverre lar deg seg ikke alltid gjøre. Det kommer helt an på hvor mye annet som skjer i løpet av uken som avgjør hvor mye energi som kan brukes på nettopp trening. Det sies at man får mer energi av å trene. I mitt tilfelle med det jeg har vært igjennom har jeg aldri opplevd dette. Selvfølgelig føler jeg meg bedre og kroppen får det bedre, men økt energinivå må jeg lete lenge etter.

– HVA SLAGS STYRKETRENING? :

Med tanke på om tre operasjoner har satt en stopper for om det er noen form for styrketrening jeg ikke kan utfør må jeg konkludere med et nei. Dette med tanke på hvor jeg står idag. Selvfølgelig, om jeg hadde vært nyoperert hadde ting stilt seg annerledes. Siden ryggen min begynte å hangle for noen år siden(noe som henger sammen med hvordan jeg er bygd opp innvendig) har jeg fått erfare hvor viktig det er å styrke kjernemusklene. Jeg har fulgt programmer som er satt opp av faglærte, uten noen form for komplikasjoner. Ellers er styrketrening utenom maskiner blitt noe jeg liker mer og mer. Det er først da jeg får kjenne på hva kroppen virkelig kan utføre.

– HVOR LANGE ØKTER? :

Jeg har blitt fortalt at en time er mer enn nok, så det er sjelden jeg bruker mer tid enn det. Man får gjort så mye på en time, og for en kropp som aldri har fult energinivå er dette mer enn nok. Jeg slenger alltid på et kvarter med uttøying. Det sies av mange at dette er bortkastet, men for min del har det blitt helt nødvendig.

I disse dager er kroppen min inne i en litt dårlig periode. Magen fungerer som den skal, heldigvis, men jeg er bare så forferdelig trøtt. Jeg tror faktisk jeg kunne sovet døgnet rundt uten problem. Det merkes på kropp og rygg at trening har blitt satt litt til side, men jeg er heldig at jeg får bevegd meg såpass mye på jobb. Samtidig har jeg funnet ut at lette gåturer er en fin erstatning hvis styrketrening blir for hardt. Man rår ikke over helsen dessverre, og når den forteller at nå må det roes ned, ja da må ting roes ned.

Når det kommer til trening og Ulcerøs Collit mener jeg at det ikke finnes noen fasit på hva som er rett og galt. Selv om styrketrening passer best for meg, behøver ikke det å bety at det passer best for deg. Det som gjelder er å finne din egen greie. Man må kanskje tillate seg å feile litt underveis, men det er jo sånn man lærer ikke sant?

Siste innlegg